Ordet utfordring sprer seg som brunsneglen i offentligheten

Torsdag for en ukes tid siden la Riksrevisjonen frem sin rapport om innføring av Helseplattformen i Midt-Norge. Den viste at planlegging, organisering og innføring av plattformen var sterkt kritikkverdig. Det høres kanskje ikke så ille ut, men det er faktisk den sterkeste reaksjonen Riksrevisjonen kan komme med. 

Rapporten kom ikke som noen overraskelse. De fleste har fått med seg at Helseplattformen hele tiden har vært et ubegripelig feilgrep som har kostet milliarder. Med en ledelse som har feid over enhver betimelig motstand med standardsvaret om at alle nye IT-systemer er en utfordring. Det skal være sikkert og visst. 

Bare det å overleve er en utfordring

Da jeg for noen år siden tok sykepleierutdannelsen, fikk jeg et tips av en venninne før en hjemmeeksamen. Min venninne sensurerte nemlig sykepleieeksamener. Hun forsikret meg om at jeg bare kunne lire av meg floskler, forutsatt at jeg startet hvert avsnitt i diskusjonsdelen med uttrykket utfordringen er. 

Det er nemlig mer enn Helseplattformen som er en utfordring i helsevesenet. Bare her i Tidsskriftet Sykepleien har 4526 artikler ordet utfordring i tittelen. Og da kan du jo tenke deg hvor mange millioner ganger det er brukt i ulike saker opp gjennom årene. 

I Sykepleien kan vi lese overskrifter som at «sex og kjønn er en utfordring» og «rasisme kan være en utfordring». Det er også dialekter og sykepleierutdanningen. Bemanningsutfordringer er det også. Ja, bare det å overleve er en utfordring, heter det i en artikkel fra 2018. Det samme er døden, kan vi lese. Den er så utfordrende at den byr på sammensatte utfordringer. 

Vi må tørre kalle det et problem

Utfordringer brer seg som brunsneglen i norsk offentlighet, skrev antropologiprofessor Thorgeir Kolshus allerede for elleve år siden.

Han hadde merket seg at ordet utfordring i økende grad forskjøv ordet problem og mente årsaken var det han kalte kommunikasjonsrådgivernes forflatende språkrøkt. En utfordring er nemlig mer positivt ladet, foroverlent, mildere. Om du derimot kaller utfordringer for det det ofte er, nemlig et problem, ja, da har du et problem. 

Et problem krever en konkret løsning, og akkurat det er politikere – i likhet med de fleste av oss – lite glade i å forplikte seg til. At vi har mennesker med betalingsutfordringer, høres eksempelvis langt bedre ut enn at vi har et fattigdomsproblem.

Heller ikke overlege i barne- og ungdomspsykiatri Trude Fixdal er særlig glad i den utfordrende bruken av utfordring. Hun reagerer spesielt på at daværende helseminister Bent Høie snakker om psykiske helseutfordringer hos unge. Hun mener han da kamuflerer hvor alvorlig en slik sykdomstilstand kan være og at man kan trenge hjelp for å finne en løsning. Hun mener vi også må tørre å anerkjenne at et menneske kan ha så alvorlig psykisk sykdom at det varer livet ut. Da er det mer enn bare en utfordring. 

Vi er redde for å krenke

Selv tenker jeg at det å bruke ordet utfordringer også er forbundet med vår tids redsel for å krenke. Psykiske utfordringer er eksempelvis nærmest et moteord, men med psykiske problemer er det liksom mer alvor. 

Det samme med sinnemestringsutfordringer som det blant annet antydes at lille Marius kanskje har. Han har i tillegg uttalt at han har utfordringer knyttet til rus. Innen det feltet er det forresten et yndet ord, og bare mens jeg sitter og skriver dette, hører jeg på radioen at Mehl innrømmer at vi har utfordringer knyttet til rusreformen. Det samme sies om klimautfordringene – et populært uttrykk blant annet i oljeindustrien som vel ikke har planer om å komme med en løsning med det første. 

En kveld ville jeg for moro skyld telle hvor mange ganger ordet utfordring ble brukt i Dagsnytt 18. Jeg ga opp da jeg kom til 155. Da var temaet Israel og et eller annet menneske som innrømmet at nedslaktingen av 42 000 palestinere er en utfordring. Det er jo også en måte å si det på.