Eldre mennesker med hørselstap blir diskriminert

Eldre med hørselstap møter store utfordringer i det norske helsevesenet. Lang ventetid, mangel på ressurser og en tilsynelatende prioritering av yngre pasienter setter spørsmål ved om vi behandler våre eldre med den respekten og verdigheten de fortjener.

Hørselstap er en utbredt utfordring som rammer omtrent hver femte nordmann, og behovet for audiologiske tjenester øker i takt med en aldrende befolkning. Til tross for dette ser det ut til at eldre med hørselstap ofte blir oversett i helsevesenet, noe som kan betegnes som en form for alderisme. 

Henger etter i systemet

Mens det finnes omfattende retningslinjer og tiltak for å sikre at barn og unge med hørselstap får nødvendig oppfølging, synes de eldre å henge etter i systemet. Helsedirektoratet legger stor vekt på tidlig intervensjon for barn og unge for å forhindre kommunikasjons- og læringsvansker. Dette innebærer at betydelig ressurser og oppmerksomhet er rettet mot denne aldersgruppen. 

Eldre, derimot, møter ofte lange ventetider for å få nødvendig hjelp. I Nord-Norge er ventetiden for tilpasning av høreapparater opptil 78 uker, og mangel på kvalifiserte audiografer forverrer situasjonen. Vi vet at ubehandlet hørselstap hos eldre kan føre til kognitiv svikt, sosial isolasjon og redusert livskvalitet. Likevel ser de ikke ut til å få samme oppmerksomhet som barn og unges behov for språkutvikling.

Konsekvensene er alvorlig

Alderisme refererer til diskriminering basert på alder og kan manifestere seg i ulike former, også i helsevesenet. Når eldre med hørselstap må vente lenger og får færre ressurser sammenliknet med yngre pasienter, kan det tolkes som en form for alderisme. Denne diskrimineringen kan være ubevisst, men konsekvensene for de eldre er alvorlige. De fortjener likeverdige tjenester og en helsepolitikk som ikke verdsetter yngre pasienter høyere enn eldre.

En annen viktig dimensjon er de sosiale skillene som opprettholdes ved at mange eldre, spesielt de uten pårørende eller tilstrekkelig økonomi, ikke har mulighet til å kjøpe private helsetjenester. 

I dag finnes det flere private hørselsklinikker, men de er kostbare. Hvis man trenger høreapparat, så får man ikke dekket det gjennom det offentlige dersom man benytter en privat klinikk. Det skaper en todeling i tilbudet hvor kun de med ressurser og kunnskap har tilgang til rask hjelp, mens andre må vente i det offentlige systemet.

Må anerkjenne problemet

For å bekjempe denne diskrimineringen må vi først anerkjenne problemet. Det er nødvendig med en helhetlig nasjonal hørselsplan som sikrer likeverdige tjenester for alle aldersgrupper. 

Flere utdanningsmuligheter for audiografer, spesielt i underbemannede regioner som Nord-Norge, kan bidra til å redusere ventetiden og øke tilgjengeligheten av tjenester. Det må også vurderes om den offentlige støtten kan omfatte private aktører og dekning av høreapparater bestilt privat slik at eldre får valgmuligheter uten at økonomiske skiller forsterkes.

Vi må sørge for at våre eldre får den oppmerksomheten og de ressursene de trenger for å opprettholde en god livskvalitet. Hørselstap er en alvorlig tilstand som kan få omfattende konsekvenser for den enkelte. Det er på tide at vi tar grep for å forhindre diskriminering basert på alder i helsevesenet. 

I tillegg må vi bekjempe sosiale skiller som gjør det vanskelig for noen eldre å få tilgang til nødvendig behandling.