Norsk lov og menneskerettighetene gjelder også for kvinner som går gravide og føder

I et debattinnlegg i VG 30. juli skriver to jordmødre og to leger om fortvilelsen de føler over at kvinner ikke stoler på deres avgjørelser under fødsel. Men faktum er at jordmødre og leger gjennom mange år selv har bidratt til å svekke kvinnenes tillit til dem og deres avgjørelser.

Grunnen til dette er at forståelig og meningsfull informasjon om fordeler, ulemper og mulige alternativer ved enhver intervensjon ikke prioriteres, verken før eller under en fødsel. 

Etter å ha hørt på et hundretalls fødselshistorier gjennom de siste 13 årene vil jeg hevde at det er lettere for jordmødre å bryte norsk lov enn å ikke følge en retningslinje. Hvorfor? Fordi å bryte retningslinjene får større konsekvenser for dem. Dette er svært bekymringsfullt og resulterer i nettopp denne mistilliten forfatterne i innlegget uroer seg over. 

Det finnes løsninger

Det finnes imidlertid løsninger for å komme ut av det uføret fødselsomsorgen er i. Vi vet fra forskning at å ha kontinuitet fra samme jordmor/jordmorteam gjennom både svangerskapet og under fødselen gir større trygghet og økt tillit – begge veier. 

Forfatterne av debattinnlegget i VG forklarer at «unødvendige undersøkelser» ofte må til for at de skal være på den sikre siden. De kaller det å forebygge. Forskning og erfaring viser at forebygging av uønskede hendelser i fødsel starter med en faglig god og individuelt tilpasset svangerskapsomsorg. 

Ved å organisere tilbudet på en annen måte vil vi i større grad kunne kvalitetssikre omsorgen. Caseload midwifery care er en utprøvd og vellykket måte å sikre god og kontinuerlig oppfølging på som gir økt trygghet og mindre komplikasjoner. 

Gjør vondt verre

Jeg undres stadig over hvorfor problemstillingene i fødselsomsorgen fremstilles som enkle av alle som svarer kvinnene i denne debatten. «Stol på at vi tar de beste avgjørelsene for deg», «det er jo bare å høre på oss», «la jordmora gjøre jobben sin», «ring en jordmor». Alle disse «løsningene» gjør situasjonen bare verre fordi det er å infantilisere voksne kvinner. Det er manipulering på høyt nivå. Dette defineres som «obstetric gaslighting». 

Helsepersonell er lovpålagt å vise respekt og å gi omsorg. Hvem skal definere at omsorg og respekt er gitt, om ikke mottakeren av tjenesten? Jordmødrene og legene som skriver debattinnlegget i VG, hevder at om den hjelpen og omsorgen de definerer som best, ikke tas imot med glede og takknemlighet – og uten å stille spørsmål eller krav – så vet ikke kvinnen sitt eget beste. 

Dette er spesielt utfordrende fordi kvinnene det gjelder, i mange tilfeller har forskningen på sin side. Det er ikke slik at overvåkning av fosterlyden må utføres på kun én måte. Det er heller ikke forskingsbasert at vaginalundersøkelser må gjøres rutinemessig hver andre eller tredje time for å sikre en trygg fødsel. 

WHO er tydelig på at fødsler både kan og skal få utvikle seg i sitt eget tempo så lenge alt er bra med mor og barn. Vaginalundersøkelser bør tilbys på faglig indikasjon etter en individuell vurdering, der formålet er forståelig og gir mening for kvinnen det gjelder.

Har plikt til å følge loven

Kvinner har rett til å stille spørsmål og få svar på fordeler og ulemper ved måter å lytte på babyens hjertelyd under fødsel. Det fremstilles i VG-artikkelen som at kvinner takker nei til at babyen skal overvåkes. Det stemmer ikke. Det de av og til takker nei til, er kontinuerlig elektronisk overvåkning av babyen sin. Det er en vesensforskjell som artikkelforfatterne ikke har brydd seg med å nevne. 

Det er etter hvert mye forskning som peker på at det ikke er forskjell i babyens helsetilstand på sikt om det brukes CTG (cardiotokografi) eller skalpelektrode som skrus inn i barnets hode – eller intermitterende overvåkning med jordmorstetoskop eller håndholdt doppler. Derimot gir kontinuerlig elektronisk overvåkning større risiko for unødvendig keisersnitt. 

Uansett retningslinjer så gjelder norsk lov og menneskerettighetene også for kvinner som går gravide og føder. Samtykkekompetente mennesker har rett til å takke ja eller nei til enhver intervensjon, behandling eller undersøkelse uavhengig av hva leger og jordmødre måtte velge. De er forpliktet til å gi informasjon og respektere et valg. Om dette er et stort problem, må de jobbe for å endre loven. Inntil det er gjort, er det deres plikt å følge den.