Jordmor har et særlig ansvar for å være faglig oppdatert og objektiv

Artikkelen av forsker Berit Hofset Larsen oppleves provoserende for mange. Både av jordmødre, men aller mest av kvinnene som går gravide, føder barn og deretter har det juridiske og menneskelige ansvaret for barnet i mange år fremover 

Artikkelforfatteren snakker om etiske dilemmaer i fødsel. La oss starte litt før: Vi har et jordmortilbud rundt om i landet som er så dårlig at mange kvinner ikke får den oppfølgingen de skal, og da forsvinner den informasjonen som skal legge grunnlaget for deres kunnskap og valg ved fødsel. 

Ofte er det i seneste laget å informere om behov for inngrep under en heftig fødsel. Denne informasjonen må komme i forkant, og den må gi mening. Alle har ansvar når kunnskap formidles. Vi står overfor en situasjon nå der enkelte ikke-faglærte grupper føler et særdeles ansvar for å advare kvinner mot det de har opplevd og hørt i forbindelse med egen og andres fødsel. Og i andre enden står enkelte jordmødre og leger og formidler like subjektivt om frykt og værstefallstenkning i en profesjonell setting. 

Vi kan ikke forvente tillit

Jordmor har et særlig ansvar for å være faglig oppdatert og objektiv i sin formidling av informasjon. Ansvaret for å være tilgjengelig, respektfull, omsorgsfull og kunnskapsrik er både juridisk og etisk nedfelt. 

I mange situasjoner står jordmor maktesløs fordi hun ikke er tilgjengelig. Hun er ikke i posisjon til å gi kvinnen den støtten, respekten og omsorgen som skal til for å nå ut med kunnskap som vil legge et godt grunnlag for kvinnens valg. 

Tiden da det å møte en hvitkledd person var ensbetydende med å overgi seg, er forbi. Vi kan ikke forvente tillit om vi ikke viser tillit. 

Jordmødre har makt. Det krever jevnlig refleksjon rundt egen rolle og opplevelser for at denne makten ikke går over til å bli maktmisbruk. 

Virkeligheten stemmer ikke

Artikkelforfatteren viser en naiv tillit til at vi har retningslinjer som må følges fordi det er det som gjør en fødsel tryggest. Deretter problematiserer hun hva som skjer med jordmora dersom hun må gå på akkord med det retningslinjene sier er faglig forsvarlig.

Er det viktigere at jordmor går ut av en situasjon på fødestua uten emosjonell skade enn at kvinnene gjør det? Eller hva med den emosjonelle belastningen det er for jordmor å jobbe mot faglighet og faglig integritet. Hva gjør det med jordmor når hun tvinges til å gjøre inngrep hun ikke klarer å forsvare faglig? 

Forfatteren synes å ha et utgangspunkt i at alle intervensjoner er evidensbaserte, velbegrunnede, nødvendige, i tilstrekkelig mengde og dose, individuelt vurdert og til mor/barns beste. Det er å ta utgangspunkt i en virkelighet som ikke stemmer.

Jordmødre har ikke tid

Det er heller ikke de velbegrunnede og nødvendige intervensjonene de fleste kvinner takker nei til. Kvinner som av ulike grunner velger noe en jordmor mener er risikofylt, etter gode faglige vurderinger, trenger en jordmor med tid og kompetanse til å møte dem med omsorg og kunnskap. Tid er noe jordmødre sjeldent har. Enda færre har traumekompetanse eller opplæring i samtaleverktøyene som er nødvendige for å komme i posisjon. 

En mor har ansvar for og skal samtykke på vegne av sitt barn i mange år framover etter fødselen. Hvorfor fratas hun samtykkeansvaret for sitt barn under fødsel? 

Hvem mener artikkelforfatteren har rett og makt, på fødestua, til å bestemme hvor stor vekt kvinnens ønsker bør tillegges? Hva slags holdning er egentlig dette til kvinners rett til å eie egen kropp og bestemme hva som skal gjøres med den? 

Har en jordmor rett etter loven til å ikke tillegge kvinnens ønsker noe vekt? Overse dem, ikke bry seg om dem? Ikke lese fødebrevet? 

Kvinner lyttes ikke til

Gjennom et langt svangerskap og med planer for et langt liv er det underlig at forfatteren indikerer at det ikke er kvinnen selv som ønsker å gi barnet sitt de beste forutsetningene for en god start på livet. 

Hofset Larsen skriver at det er avgjørende å utforske hva som ligger til grunn for at en kvinne nekter en intervensjon. Og det er definitivt viktig. Men er det også viktig å utforske hva som ligger til grunn for jordmors anbefaling? Hennes kompetanse? Hennes redsel for hva slags konsekvenser det får for henne dersom hun støtter kvinner i noe annet enn det som er prosedyre? 

Det finnes forskning som viser liten/svak evidens i så mange som åtte av ti faglige retningslinjer. Det vil si at det er «flere veier til mål». Loven understreker at en pasient har rett til å velge mellom forsvarlige behandlingsmetoder. Alternative veier til mål kan kvinnen og jordmor sammen finne ut av ved at jordmor er til stede på fødestua og bruker sine sanser og sin tid til å gjøre nødvendige observasjoner. Dette beskrives som jordmorkunst og nedvurderes i systemet i dag. 

Vi tror en stor del av problemet vi står overfor i fødselsomsorgen er at kvinner ikke lyttes til. De tillegges rett og slett ingen kompetanse i forbindelse med egen fødsel. Hvem er vel bedre til å ivareta og beskytte sitt barn enn barnets mor?