Eldre mennesker er ikke en belastning

De eldre. Den gråhårede gjengen med stokk, rullatorer og rullestoler. 

Eldrebølgen. En grå, tung bølge som er på vei, og som kommer til å rasere fremtiden for oss.

Politikere, uansett parti, har gjennom årene advart oss mot denne grå bølgen av spaserstokker, høreapparater og rullestoler. Det kjennes som at når denne bølgen kommer, vil alle kommunebudsjetter sprenges, og det blir ikke noe igjen til noen.

Minner om 70-tallets budsjetter

Jeg vil spole tilbake til slutten av 70-tallet, til 1979, da jeg begynte på grunnskole i Tønsberg. Skolen måtte grave frem historiebøker publisert i 1968 – det hadde vi på niende trinn, faktisk. Vietnamkrigen var fortsatt et faktum det året vi leste boka, i 1986–87. 

Kommunens budsjett den gangen var slik at de ikke hadde penger til å investere i nyere og mer oppdaterte bøker i verdenshistorie. Var det de eldres behov som sto bak og vi, tenåringene, som måtte finnes oss i å lese en sliten, gammel og luktende historiebok med gule sider og små bokstaver?

Valgløfter er «fantastiske»

«Eldreomsorgen skal skinne.» En politiker sa dette for 20 år siden. «Flere varme hender.» Smilende politikere med roser og sukkertøy til folk på torvet. Min mormor fikk en bukett blomster av Carl I. Hagen. Hun ble sjarmert og tvang morfar, en innbitt Ap-velger med Einar Gerhardsen som ideal, til å stemme på Carl, for hvis ikke ble det eiendomsskatt. Morfar adlød, tror jeg. 

Valgløfter er fantastiske. For alle skal få det så bra. Men så gikk det ikke så lang tid fra siste valg, da den daværende helseministeren ba alle ta godt vare på helsa si fordi det økonomiske innen helse for eldre og andre som en dag vil trenge regelmessig hjelp, ikke var på stell. 

Det foregår en slags vekkelse

Men så begynte rådene og forbudene å komme: Ikke spis så mye kjøtt. Spis grønnsaker og frukt. Ikke drikk alkohol overhodet. Tren kroppen og trim hjernen, så du ikke blir dement. Skaff deg en akademisk utdanning slik at du ikke forsvinner inn i en evig mørk skog hvor du ikke finner veien ut igjen, og ingen kan hjelpe deg fordi pengesekken er tom.

Og mediene hjalp til: Se, her er en kar på 85 som pumper jern på et treningsstudio. Her er en dame på 100 som begynner dagen med ballett. Det føles som om det foregår en form for vekkelse som går ut på at hvis en gjør nøyaktig det som politikerne ber en om å gjøre, vil alle være friske og raske og ikke til bry. Og budsjettene innen helse vil få stå i fred.

Skal behandles med respekt

Og politikerne har i flere år bestemt at det er best å bo hjemme selv om erfarne hjemmesykepleiere gjentatte ganger rapporterer at «nei, herr eller fru Hansen bør ha 24 timers tilsyn på et sykehjem». Politikere og de som jobber med eldre, kommer sjelden til enighet, selv om helsepersonell med sin utdanning og arbeidserfaring har mer kunnskap og – hvis jeg får være frekk – en bedre virkelighetsforståelse.

La meg berolige dere, kjære politikere: Eldrebølgen kommer ikke. Den bølgen har vært mast om siden 1970. Og slutt å gnåle om at det må fødes flere barn fordi det allerede nå er så mange gamle og uføre som vil trenge hjelp i fremtiden. Er dere sikre på at alle disse barna har lyst til å jobbe innen helse og vil klare å stå i jobben til pensjonsalderen?

Eldre mennesker er ikke en belastning. De er en berikelse med sine livserfaringer og kunnskaper. Og de skal behandles med respekt på lik linje med alle andre.

En versjon av dette innlegget ble først publisert i Tønsbergs Blad.