Snakker pasientjournalen alltid sant?
Som helsepersonell kan man i prinsippet skrive hva som helst i pasientens journal. Ja, man kan faktisk skrive uriktigheter, vri om på sannheten eller utelate ting.
Det ligger mye makt i det å skrive i en pasientjournal. En makt til å si mye om noen, og det som skrives, blir ansett som en sannhet. Som oftest er trolig det som står i en pasientjournal, riktig. Det er innafor.
Å ha journalmakt over en pasient kan være skjebnesvangert for den det angår. Alt som skrives i en journalen, kan få store konsekvenser for noens psykiske og fysiske helse. Noen få ord eller noen setninger kan være helt avgjørende for liv og død.
Dessverre er det å ha tilgang til en pasientjournal en makt som ganske enkelt kan misbrukes. Forhåpentligvis skjer det ikke så ofte, men det skjer.
Man kan i prinsippet skrive hva som helst
Som helsepersonell kan man i prinsippet skrive hva som helst i pasientens journal. Ja, man kan faktisk skrive uriktigheter, vri om på sannheten eller utelate ting.
Man kan lyve om hva man selv har sagt og gjort som helsepersonell. Ikke minst om hva pasienten har sagt og gjort. Egentlig kan man skrive det meste. Helsepersonell kan også, gjennom pasientens journal, renvaske seg når feil blir begått.
Men det som står i journalen, er vel fakta? Det står tross alt i journalen.
Fører man inn feil som er begått?
Det er sjelden en pasient får endret på det som står skrevet i journalen sin. Eventuelt alt som ikke står skrevet, men som burde vært skrevet.
Så hva skjer når noe går galt? Når helsepersonell gir uforsvarlig eller uetisk behandling til en pasient, og i verste fall begår overgrep – bevisst eller ubevisste feil og krenkelser av ulik alvorlighetsgrad. Er det sannsynlig at helsepersonell journalfører at det er gis uforsvarlig behandling eller at det begås overgrep?
Tør man innrømme overgrep, feil og slurv man har gjort som helsepersonell? Eller har man for mye å tape på det? Kanskje er det lettere å «ofre» pasienten for å redde seg selv. Pasientens journal kan være et fint hjelpemiddel for å få skapt en mer passende virkelighet. Kanskje danne et bilde av at det er pasienten som er problemet og ikke helsehjelpen. Eller skylde på en kollega. Det er mange muligheter.
Journalmakta er umulig å vinne over
Journalmakta er en stormakt som nærmest er umulig å vinne over. Det er ikke bare lett for en pasient å få rettet opp feil i egen journal. Det er nesten umulig.
Det er også sjeldent at en pasient kan bevise at feil er begått. Derfor er det ofte svært vanskelig å få medhold i en klagesak. Pasientens journal ser fin og flott ut, og derfor er alt i skjønneste orden. Det blir ord mot ord og det kan bli en stor belastning for pasienten. En slik belastning kan i seg selv gi alvorlige psykiske problemer.
Nei, det er klart at man ikke mottar uforsvarlig helsehjelp. Det står jo i journalen at pasienten har fått forsvarlig og god etisk behandling. Og journalen snakker alltid sant. Eller?
Relatert
Journalsnoking opp i retten på nyåret: – Denne saken er ganske omfattende
Rettssaken mot en kvinne som er tiltalt for å ha sniklest i 107 pasientjourna
Kvinne tiltalt for journalsnoking – risikerer to år i fengsel
En kvinne i 20-årene er tiltalt for å ha snoket i 107 sykejournaler.
Ny rapport: Mange uønskede hendelser blir ikke meldt til Helsetilsynet
Helsepersonell frykter personlige konsekvenser og ser ikke nytten av å melde.
Mest lest
24 Kommentarer
Ble gjort oppmerksom på at man kan skrive ting selv og få det journalført. På den måten får man sin egen opplevelse av saken inn i journalen.
Wenche Pedersen
,På helse norges side ksn en legge inn egne opplevelser som vil føres in i journal. Sørg alltid for å ha en person som hsr tilgang og som kan skrive inn på din helse norge om hendelser eller annet. Det er en måte å få inn riktige opplysninger. Det kan klages inn for helsesjefen og det ksn klages inn til Statsforvalteren. Det gjøres altfor sjeldent fordi menig mann ikke vet om disse rettighetene.
Anne Andersen
,Min mann ble syk, han fikk ikke den behandling det ble informert om. Vi ville ha mer informasjon, kort fortalt. Han døde. I journalen har en lege skrevet på 2 ulike datoer, at pasienten ikke ønsker behandling! Fullstendig usant og feil! Jeg har i ettertid gått hele kanossagangen i klagesystemet. Samme svar som skrives i artikkelen, det ble gitt forsvarlig behandling! Farlig system i Norge.
Anne Andersen
,Min mann ble syk, han fikk ikke den behandling det ble informert om. Vi ville ha mer informasjon, kort fortalt. Han døde. I journalen har en lege skrevet på 2 ulike datoer, at pasienten ikke ønsker behandling! Fullstendig usant og feil! Jeg har i ettertid gått hele kanossagangen i klagesystemet. Samme svar som skrives i artikkelen, det ble gitt forsvarlig behandling! Farlig system i Norge.
Hilde Årdal
,Veldig godt å se at det også er andre som sliter med å finne ut av hvordan en kan bli hørt, rette opp jounal ol.
Anita Cathrine Øiehaug
,Denne kampen står vi i akkurat nå. Jeg gir meg ikke før vi har vunnet frem. Takk for nydelig artikkel, som støtter vår sak.
Hege Liane Lavik
,Jeg har opplevd at journalnotat ble slettet fra min mann sin journal, for at kommunen skulle slippe unna i en klagesak. Kontakt datatilsynet, de kan hjelpe deg.
Sissel Nilsen
,Det beste jeg har lest fra helsevesenets makt gjennom journalen. VIRKELIG
Merete Sandvig Hoel
,Nei. Ikke når det finnes grunner til å si at pasienten misforstår. Og de grunnene er det åpenbart mange av. Leste nylig noe om det i en lærebok. Kortversjonen er at diagnoser kan settes fordi personellet ikke liker pasienten (ref. Petter Bugge i Psykiatri for helsefag, red. Trond F.Aarre, Fagbokforlaget 2018). Det sier seg selv at det må en ganske subjektiv journalføring til for å opprette diagnosepåstander.
Torhild Norstad
,Skrev en lang kommentar til dette innlegget på morgenen i går-men ser at det er utelatt. Det var særlig fokus på journalføring i psykiatrien. Er dette innlegget kvaltetssikret og utelatt av noen grunn? Og i såfall hva slags grunn? Send meg gjerne svar på min mailadresse : nortor@live.no takk. Mvh T. Norstad
Gladys Brodin
,Viktig tema. Stå virkelig på !👍
Tor-Finn Granlund
,Det finnes en forskrift for pasientjournal. (forskrift = utdyping av lov). Der står det detaljert hva en pasiientjournal skal inneholde. Den kan selvfølgelig inneholde behandlers vurderinger, men da må det gå fram at det gjelder dette. Det i paragraf 15 også om retting og sletting, men dette kan det det være litt krøkkete å finne ut av, iom. at det vises til paragraf 42-44 i helsepersonelloven.
Det viktigste er vel at det er pasienten eier journalen, og både hen og evt nærmeste pårørende kan kreve innsyn.
Grete Pedersen
,Av egen erfaring som pasient i somatikken ser jeg at det skrives på en måte som gjør at det høres ut som jeg har fått tilbud om behandling men har takket nei. Dette blir da en usannheter. Jobber 100 % natt, mitt svar på informasjonen om et opplegg som finnes, altså ikke et tilbud om oppfølging, var at det da må legges til rette slik at jeg kan jobbe også. Tilbudet er på dagtid. I journalen står det at jeg takket nei til tilbudet.
Kjenner meg absolutt ikke igjen hva legen har skrevet.
Mitt resultat ble dårlige nerver og angst. Det eneste svar jeg fikk var"øk doseringen "
Bente Hoplsnf
,Meget viktig innlegg. Bare så enkle ting som prøvesvar burde vært gjort tilgjengelig for hver pasient. Ofte får du til svar at legen ringer deg hvis du ikke hører noe. Litt for ofte blir du ikke oppringt. Burde ikke data om min kropp primært tilhøre meg?
Finn ut hvilken lab legekontoret bruker, da kan du logge deg inn der og finne alle prøvesvar selv.
Forsøk f.eks Furst, log inn med bankID og du finner alle prøver som er analysert der de siste 10-20 årene.
Inger Synnøvedatter
,Kan skrive under på at overfor min alzheimersyke ektefelle er det blitt vridd og vrengt og ikke minst utelatt viktige data. Det er en energitømmende prosess for pårørnde å forsøke å rette opp, særlig når de som har jukset med data nekter å erkjenne. Slikt fører jo til at man velger vekk hjelpeapparatt.
Tusen takk for en glimrende artikkel.
Torild Bjørlykke
,Dette var både uhyggelig å lese og utrolig. Dette bør pasientorganisasjonene ta opp og pasient og eldreombudet. Pårørende/ pasienter bør få se hva de skriver i en epikrise først og evt be de rette usannheter før det går inn i en journal. Det må være en menneskerettighet.
Sonja
,Opplevde dette selv. Jeg ba om å få journalen min og ble regelrett rystet over hvor elendig kvalitetssikring det er der. Jeg oppdaget store feil og 3 forskjellige tall på hvor mye blod jeg hadde mistet i et og samme skriv. Mye var dårlig dokumentert eller utelatt og det verste var at det regelrett var løgn som stod skrevet også. Ingen misforståelser, men LØGN.
Ingvild Olsen
,Jeg har også opplevd å bli direkte løyet om i min journal. Det opplevdes vanskelig å bli tatt på alvor når jeg prøvde å si fra om dette. Selv var jeg redd for at jeg ble stemplet som vanskelig i beste fall,og i verste fall paranoid.
En annen ting med journalføring, er videreformidling via stille eller muntlig rapport/ journallesning. Som pasient kan man fort oppfatte forutinntatte meninger og holdninger fra helsepersonell,som gjør at man kanskje ikke blir trodd eller får riktig og god helseomsorg og behandling. Og så kommer det igjen nye feilaktigheter i journalen. At leger ikke gjør seg kjent med deg som pasient ved å lese journal i forkant av møte med pasient syns også å ha blitt et økende problem hva gjelder kvalitetssikring av helsehjelpen man får.
Merete Storø
,Jeg har ved flere anledninger blitt forsøkt å blitt fremstilt som litt "psykisk ustabil" av en lege jeg tidligere hadde klaget på til NPE. I epikrisen står det at jeg nekter å gå til kontroll hvert 5. år (om 3,5 år) og at hvis det påvises flere aneurismer (har hatt én aneurismeblødning) så vil jeg ikke opereres for dette. Jeg var innlagt p.g.a shuntinfeksjon så eventuelle fremtidige aneurismekontroller var ikke relevant for gjeldende opphold. Det var mer i journalen som satt meg i et dårlig lys. Det virker som om legen KUN skrev dette for å vise at jeg ikke hadde innsikt i egen helsetilstand, at jeg ikke kunne forstå konsekvensene ved å motsette meg behandling. (Sykehuset hadde stadig forlenget i.v. antibiotikabehandling uten begrunnelse - til over 5 uker, selv etter at det var kjent hvilke bakterier og AB som deretter ble brukt) Jeg nektet til slutt flere forlengelser og avsluttet etter drøyt 4 uker - slik den opprinnelige planen var. Jeg leser i dialogen med kommunen (hjemmesykepleie) at legen mener jeg bør bli vurdert tvangsinnlagt, slik at jeg kunne realitetsorienteres. Jeg leser at hjemmespl ikke er helt enige i denne vurderingen.
Jeg stoler ikke på helsepersonell lenger.
Det er virkelig bra at det blir satt fokus på denne problemstillingen. All ære til forfatteren.
Det er vanskelig å få endret på eller slettet innhold i en journal, selv om den inneholder faktafeil. Et annet problem jeg har opplevd, er at journaler ikke er skrevet/ ikke fins/ evt har kommet på avveie. Det er spesielt ubehagelig når man heller ikke har lest dem.....
Ingvild Olsen
,Har atter igjen oppdaget uriktighet i min journal. Det er nesten blitt sånn at jeg kvier meg for å gå inn på helsenorge fordi at jeg syns det er veldig ubehagelig å bli utsatt for disse « overgrepene» har vært i kontakt med helsenorge for å høre om det er mulig å selv legge inn info i journalen eller kommentarer til den i egen rubrikk, det er det ikke muligheter for slik det er i dag. Er dette en sak for «Sykepleien» ? Å ta opp at dette er et reelt problem hvor bukken passer havresekken og kan mørklegge feilbehandling ved å lyve i journalen,, hvor mye hjelper det da å klage på feilbehandling når det ikke er reell dokumentasjon å støtte seg til?
Janne Konglevoll
,Jeg har nettopp fått sykepleiejournal til min datter. Den beskriver løgn, vrangforestillinger og overgrep. Det ble ringt inn komparent informasjon, ingen forsøkte å finne ut om det var noe sannhet i opplysningene. Vi visste ingenting. To sykepleiere skriver helt annen informasjon enn alle de andre. Det er veldig synlig hva som faktisk har foregått. Har klagesak hos statsforvalter og gir meg ikke. Livsfarlig! Min datter tok sitt liv 💔