Ny rapport om heltid: Turnusvalget påvirker hvor høye personalkostnadene blir

Fafo har fått oppdraget med å finne ut om det stemmer at det er mye dyrere å ansatte helsepersonell i hele stillinger, fremfor å ha mange deltidsansatte. I dag ble rapporten «Deltid koster, men har vi råd til å la være?» lagt frem på Arendalsuka. (Følg debatten som begynner 09.30 i dag)

– Vi er først og fremst fornøyd med at temaet settes under debatt. Det er ingen enkle løsninger, men den aller viktigste er å øke grunnbemanningen. Det peker jo også rapporten på, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

I Fafos studie er seks kommuner tatt med. Alle kommunene har klart å øke heltidsandelen. (Se faktaboks nederst i saken)

Type turnus er avgjørende for hva heltid vil koste

Så hva er fasiten – koster det mer å øke heltidsandelen i kommunehelsetjenesten?

Svaret er: Ikke nødvendigvis. Det kommer helt an på hvilken type turnus kommunen eller tjenestene går for. (Se tabell under)

Den ene modellen er å øke heltidsandelen, samtidig som kommunen fortsetter med det som i dag er den vanligste turnusen: At de ansatte jobber sju til åtte timers dag- og kveldsvakter på hverdager, og hver tredje helg.

– Denne løsningen kan resultere i en nær dobling av kostnader til lønn og innleie. Fra 110 milliarder kroner til 192 milliarder kroner, står det i rapporten.

– Kostnadene blir lavere

Tabellen over viser med andre ord at kostnadene er høyest ved å bruke den turnusen som er vanligst i dag. Vist som turnusmodell 1 i tabellen. Kostnadene ved å velge de andre turnusene ligger på rundt det halve eller to tredjedeler av turnusmodell 1.

– Ja, en sterk offentlig helsetjeneste koster sier Lill Sverresdatter Larsen, og legger til:

– Men det vil koste samfunnet enda mer hvis sykepleiere ikke får arbeidstidsordninger de orker eller ønsker å stå i. Husk at sykepleierne allerede i dag har en helgebelastning som tilsvarer at de jobber hver eneste lørdag, i tillegg til røde dager. Det må være mulig både å være sykepleier og ha et liv utenfor.

Reduserer antall ansatte

Ifølge Fafo er årsaken til at turnusmodell 1 blir dyrest at kommunen må øke stillingsbrøkene uten tilsvarende reduksjon i antall arbeidstakere.

– Dette er en konsekvens av at for mange fast ansatte ikke jobber nok i helgene, skriver Fafo i sin rapport.

De rimeligere turnusene gjennomføres ved å øke stillingsstørrelsene og samtidig redusere antall arbeidstakere.

For at dette skal være en god løsning må det omorganiseringen til. Både når det gjelder arbeidsoppgaver, kompetansesammensetning og bemanningsplaner som benytter årsplaner og langvakter.

I modellene med langvakter, finansierer kommunene økte stillingsbrøker ved å bruke pengene som tidligere ble brukt på vikarer og ekstrahjelp til å øke stillingene.

Ifølge Fafo bruker de fleste kommuner rundt 20 prosent av lønnskostnadene på innleie og vikarer.

– Langvakter må være frivillig

Rapporten viser flere steder til at langvakter er et godt virkemiddel både for å få opp stillingsprosenten og for å få dekket helgene.

NSFs forbundsleder sier de har mange og gode erfaringer med langvakter.

– Men, for at langvakter skal fungere, så må det være frivillig, sier Larsen.

Hun mener langvakter ikke nødvendigvis passer for alle.

– Slike turnuser må organiseres på en god måte – ikke som en dobbeltvakt. Arbeidsgiver må også legges til rette for gode pauser i løpet av langvakten, sier hun.

Hvorfor er heltid så vanskelig?

I over 30 år har kommuner over hele landet forsøkt å øke heltidsandelen. Piloter og prosjekter er gjennomført uten at det har gitt de ønskede resultatene.

– Det er særlig tre barrierer som står i veien: Mange arbeidstakere vil ikke ha større stillinger, mange vil ikke jobbe mer i helgene og mange ledere og politikere tror det er dyrt eller ikke verdt innsatsen, skriver Fafo i sin rapport.

Bruk av vikarer og innleie er ifølge rapporten et resultat av for lav grunnbemanning.

– Ved å erstatte minimumsturnusen som har et stort behov for flyktig arbeidskraft, med en turnus med noe overdekning, vil størrelsen på stillingene kunne økes nesten kostnadsfritt under forutsetning av at avdelingslederne klarer å redusere innleien. Sannsynligheten for å gå overbemannet er liten, i og med at det kjente fraværet er ganske stort, skriver Fafo.

Godt nytt for NSF

Lill Sverresdatter Larsen har lenge påpekt at lav grunnbemanning fører til at det jevnlig er for få sykepleiere og andre helsearbeidere på jobb.

– Dette utgjør stor belastning på den enkelte sykepleier, og går ut over pasientbehandling og arbeidsmiljø, sier Larsen.

Hun er derfor fornøyd med at Fafo tar opp tema.

– Vi er tilfredse med at det i rapporten legges vekt på at turnuser må ta høyde for sykefravær, ferie, kompetanseheving og andre permisjoner når de lager bemanningsplaner, sier Larsen og legger til:

– Det er ikke overbemanning å ta høyde for påregnelig fravær. Det er en riktig planlegging av bemanningen.

– Har din kommune råd til å la være?

Hovedfunnet i Fafos rapport, er at de seks kommunene har gjort flere ting for å lykkes med å øke heltidsandelen uten at lønnskostnadene har skutt i været.

Gode bemanningsplaner og bemanningsanalyser har ført til oppgaveglidning og bedre bruk av personalressursene.

– Spørsmålet andre kommuner må stille seg, er om de har råd til å la være å satse på heltidskultur, skriver Fafo i rapporten.

Reduserte lønnsutgiftene med oppgaveglidning

Utdanningsnivået blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har økt de siste årene. Fra 2006 til 2020 økte andelen ansatte med høyere utdanning som får høyere lønn fra 29 til 41 prosent.

– Samtidig foregår det en utvikling som går i motsatt retning, der kommunene organiserer driften med færre sykepleiere, skriver Fafo.

I en av kommunen Fafo undersøkte, førte endringene i kompetansesammensetning til at de samlede lønnsutgiftene ble redusert med 32 000 kroner per årsverk. 

– Dette er et resultat av arbeid med ny oppgavedeling, der tjenestestedet startet med å analysere brukerbehovene og organisere oppgaver og personalet bedre for å imøtekomme disse, skriver Fafo.

Flere ufaglærte, men like god kvalitet

Fafo skriver at de nye oppgavedelingene ofte er et resultat av behovet for å effektivisere. 

– Ny organisering av oppgaver og yrkesroller fører gjerne til at fagstillinger blir mer attraktive, fordi de får et mer faglig innhold. Samtidig får ufaglærte en mer legitim plass i arbeidsfellesskapet, melder Fafo.

Ifølge Fafo blir den faktiske kompetansesammensetting på vaktene mer i overensstemmelse med planlagt bemanning.

– Dermed kan en også forvente økt tjenestekvalitet, selv om det «teoretiske kompetansenivået» kan ha blitt
redusert, skriver Fafo.

Følg debatten på KS's nettside. Her kan du også laste ned hele rapporten etter hvert.