Hvorfor utsette seg for kjeft og slag når du kan ha hjemmekontor?

I alle deler av landet stuper søkertallene til lærer- og sykepleierutdanningene, på tross av store udekkede behov i arbeidslivet. Ungdom søker seg i stedet til studier som administrasjon, juss, økonomi og IKT.

Samtidig var det i mai 2023 rundt 4500 ubesatte stillinger for sykepleiere og 700 for spesialsykepleiere på landsbasis, og om lag 15 prosent av alle lærerårsverkene i grunnskolen er besatt av lærere uten lærerutdanning.

Hva dette skyldes, er det ulike svar på. Studentorganisasjonene hevder det skyldes at kvaliteten i utdanningene har sunket, mens andre begrunner tallene med strukturelle forhold.

Krevende arbeidsforhold og slitasje

Lærerutdanninga har slitt med lave søkertall de siste årene, noe som kan skyldes karakterkrav og at utdanningen er utvidet til et femårig mastergradsstudium. Færre vil søke seg til et studium hvor en ikke får noe uttelling dersom en vil endre studieløp eller velger å slutte før avlagt mastergrad.

Mens femårig lærerutdanning er blitt et prestisjeprosjekt, der utdanningsinstitusjonene har mistet kontakten med virkeligheten i distriktsskolene, har andelen ufaglært personale økt faretruende.

Sykepleierutdanningen har de siste årene hatt rimelig god søkning, især i de største byene, som Tromsø. Men det har vært en dramatisk nedgang i søkertall det siste året, også i storbyene. Det er nærliggende å tenke at nedgangen i tillegg til forhold i utdanninga kan skyldes kunnskap om krevende arbeidsforhold og økt slitasje som følge av pandemien.

Endringer i utdanningene

En annen faktor vi har lett for å overse, kan være at likestillingen – at økninga av kvinnelige studenter i økonomi og juss – går ut over søkningen til de kvinnedominerte lærer- og sykepleierutdanningene.

På 1970-tallet var både sykepleie- og læreryrket ansett som attraktive yrker. Begge var typiske kvinneyrker, og det å utdanne seg til lærer var noe især landsens ungdom valgte. Det var høye karakterkrav for å komme inn på utdanninga, som da var toårig etter videregående. Du kom fort i arbeid, hadde gode jobbmuligheter uansett hvor en bodde i landet, og en brukbar lønn gjorde yrket attraktivt.

På sykepleierutdanninga var det ikke krav om studiekompetanse før på 1980-tallet, da utdanninga ble en høyskoleutdanning. På tross av endringer i opptakskrav har det vært god søkning til yrket og et mangfold av videreutdanninger.

Hvis vi sammenlikner utdanningene i dag, er sykepleierutdanninga fortsatt en treårig bachelorutdanning, mens lærerutdanninga er blitt utvidet fra toårig til et femårig masterprogram. I sykepleie kan du spesialisere deg i et masterløp, etter den treårige utdanninga, til operasjon-, intensiv- og helsesykepleier og så videre. Denne fleksibiliteten mangler i lærerutdanninga, der du må studere i fem år enten du vil undervise i småskolen, på ungdomstrinnet eller på videregående skole.

Sykepleie versus juss

Jenter kan i dag velge hvilke yrker de vil og er i flertall i utdanninger som tidligere var mannsdominert. Hvorfor velge sykepleier- eller læreryrket når det fins så mange attraktive utdanningsløp innen økonomi, juss eller IKT?

Et eksempel for et par år tilbake: To venninner fikk jobb i Tromsø kommune etter endt utdanning. Begge med gode karakterer fra videregående. Den ene valgte å studere sykepleie, mens den andre begynte på juss. Juristen fikk en administrativ stilling i en av avdelingene i kommunen, mens sykepleieren fikk jobb ved et av sykehjemmene.

Juristen hadde tid til en kaffepause hver morgen sammen med sine kolleger. Sykepleieren rakk knapt en kaffekopp under morgenrapporten før arbeidet begynte på avdelingene med morgenstell, medisinutdeling og frokostservering. I beste fall rakk hun en liten pause etter et par timer.

Lunsjpausene gikk ofte med til å vise kolleger hvordan den nye smertepumpa til fru Hansen fungerte. Mens juristen og kolleger fikk delta på kurs utenbys flere ganger i året, arrangerte «blåturer», fredagskaffe og så videre, var dette noe sykepleiervenninna og hennes kolleger måtte se langt etter. På tross av at de hadde samme arbeidsgiver.

Unngår trøblete jobbsituasjoner

Førstelinja i det offentlige arbeidslivet – møtet med barn, elever, foreldre, pårørende og pasienter – krever mer av sin kvinne eller mann enn å sitte foran pc-en på et kontor eller på hjemmekontoret. Alt er for så vidt «ærlig arbeid», men de merbelastningene som førstelinja blir utsatt for, og som ble svært synlig under pandemien, gjør det mer attraktivt å søke seg til utdanninger som ikke medfører trøblete jobbsituasjoner.

Det er langt å foretrekke å få seg en jobb der en for eksempel kan utsette et forvaltningssvar eller en sensuroppgave når arbeidsoppgavene hoper seg opp. Førstelinjas oppgaver kan ikke settes på vent. Lærere og sykepleiere kan ikke unndra seg tilstedeværelse og må derfor få en langt større anerkjennelse for sin innsats enn det dagens lønns- og arbeidsordninger kan tilby.

Og kanskje må også utdanningsinstitusjonene prioritere å utdanne arbeidstakere som arbeidslivet trenger. Trenger vi flere økonomer, jurister eller IKT-ansatte? Er det dagens 19-åringers valg som skal bestemme hvilket utdannings- og arbeidsliv vi skal ha i fremtida?

Innlegget ble først publisert i iTromsø 9. juni 2023.