Vi må snakke om jod!

I 2016 publiserte Nasjonalt råd for ernæring rapporten Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Resultatene presentert i rapporten er svært bekymringsfulle da de viser at deler av befolkningen har urovekkende lavt jodinntak.

Blant disse er sårbare grupper som kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn. Så mange som halvparten av norske gravide får i seg mindre jod enn anbefalt (1). Studier viser også suboptimalt jodinntak blant ammende (2).

Kan gi atferdsforstyrrelser

Mors inntak av jod vil påvirke barnets jodstatus både under graviditet og amming. Mineralet bidrar blant annet til utviklingen av sentralnervesystemet hos fosteret og normal vekst hos barn. Selv mild til moderat jodmangel hos mor kan få konsekvenser for barnet (3).

Norske studier viser blant annet at det er en sammenheng mellom for lite jod i svangerskapet og forsinket språkutvikling, atferdsproblemer og reduserte finmotoriske ferdigheter hos barnet (4, 5).

Snakker vi for lite om jod?

Det er altså ingen tvil om at jod er viktig, men mye tyder på at det fortsatt snakkes for lite om viktigheten av et tilstrekkelig inntak. En studie fra Garnweidner-Holme og medarbeidere fra 2017 viste at blant 804 gravide og 175 ammende kvinner fra Oslo, visste 74 prosent av de gravide og 55 prosent av de ammende kvinnene lite eller ingenting om jod (6).

Sannsynligvis er det mange som får spørsmål om folat når de er gravide, mens jod kanskje lettere blir glemt. Dette må vi gjøre noe med.

Meieriprodukter og hvit fisk gir jod

En viktig årsak til at nordmenn ikke får nok jod er antatt å være at vi drikker mindre melk og spiser mindre hvit fisk enn før. Hvit saltvannsfisk og meieriprodukter er de største kildene til jod i det norske kostholdet. Salt er ikke en god kilde til jod i Norge.

I de norske kostrådene fra Helsedirektoratet anbefales et daglig inntak av tre magre meieriprodukter, og fisk til middag 2–3 ganger i uken i tillegg til som pålegg. To av tre porsjoner meieriprodukter er anbefalt å være melk – syrnet melk eller yoghurt – fordi disse bidrar med mye jod.

Krever spesiell oppmerksomhet

I retningslinjene for svangerskapsomsorgen er jod trukket frem som et næringsstoff som krever spesiell oppmerksomhet: «Dersom den gravide har et lavere daglig inntak enn 6 desiliter melk/yoghurt, eller inntar mindre enn 8 desiliter melk/yoghurt og lite/ingen hvit saltvannsfisk, bør et daglig kosttilskudd på 150 ug jod/dag anbefales».

En prat om kostholdet er derfor viktig og kan avdekke mange ulike faktorer som kan kreve oppfølging. Det er lurt å være oppmerksom på at dersom kvinnen verken spiser fisk eller meieriprodukter, kan det være at kostholdet også har andre avvik hva gjelder inntak av næringsstoffer.

Ta den viktige praten om maten

Spiser du fisk? Drikker du melk? Ved å vurdere det daglige kostholdet til gravide og ammende kan man fort danne seg et bilde av om kvinnene får i seg nok jod ettersom det er så få kilder som gir jod.

På Melk.no har vi utviklet verktøyet Jodkalkulatoren i samråd med helsepersonell. Det nettbaserte verktøyet er enkelt å bruke av både menn og kvinner, gravide og ammende. Per november 2019 har 6 129 gravide tatt testen, og hele 60,92 prosent fikk beskjed om at de burde øke inntaket av jod.

Kan forebygge mer enn jodmangel

Det å spise hvit fisk og magre meieriprodukter er i tråd med kostrådene og bidrar med mange flere næringsstoffer enn bare jod. Å fremsnakke alle de 12 kostrådene kan bidra til å forebygge langt mer enn bare jodmangel.

Det er en økende tendens til kostholdsforvirring i samfunnet, og det å bli minnet på at vanlige matvarer som grovt brød, magert kjøtt, fisk, magre meieriprodukter, grønnsaker og frukt fortsatt er bra nok, er viktigere enn vi kanskje tror. Her spiller dere som jobber med gravide og ammende en viktig rolle!

Referanser

1. Brantsaeter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 february;5:424-440

2. Henjum S, Lilleengen AM, Aakre I, Dudareva A, Gjengedal ELF, Meltzer HM et al. Suboptimal iodine concentration in breastmilk and inadequare iodine intake among lactating women in Norway. Nutrients. 2017 june;22;9(7)

3. Aburto NJ, Abudou M, Candeias V, Wu T. Effect and safety of salt iodization to prevent iodine deficiency disorders: A systematic review with meta-analyses. Geneva: World Health Organization. 2014

4. Abel MH, Caspersen IH, Meltzer HM, Haugen M, Brandlistuen RE, Aase H et al. Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Journal of Nutrition. 2017;147(7):1314-1324

5. Abel MH, Ystrom, Caspersen IH, Meltzer HM, Aase H, Torheim LE et al. Maternal Iodine Intake and Offspring Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: Results from a Large Prospective Cohort Study. Nutrients. 2017;13:9(11)

6. Garnweider-Holme L, Aakre I, Lilleengen AM, Brantsæter AL, Henjum S. Knowledge about iodine in pregnant and lactating women in the Oslo area, Norway. Nutrients. 2017;13;9(5).