fbpx Gravid ba om jod som kosttilskudd, fikk jod til atomulykker Hopp til hovedinnhold

Gravid ba om jod som kosttilskudd, fikk jod til atomulykker

Bildet viser Lena Kristiansen.
SKJØNTE DET VAR FEIL: Lena Kristiansen har kjøpt Jodix som beredskap, hun skjønte med en gang det var feil da hun fikk det som kosttilskudd. Foto: Privat

– Det føltes ubehagelig, sier gravide Lena Kristiansen. 

Hun kan av medisinske grunner ikke ta multipreparater med vitaminer og mineraler og må ta enkeltdoser av vitaminer og mineraler. Hun ba om jod som kosttilskudd.

– Da fikk jeg Jodix, som er ment som beredskap i tilfelle atomulykker, sier Lena Kristiansen.

Hun er sykepleier og vant til å håndtere medisiner. Hun så straks at det ikke var jod i denne doseringen hun skulle ha.

Anbefalt dose jod til gravide er 150 mikrogram. Jodix inneholder 130 milligram, eller 130 000 mikrogram.

Så at det var feil

– Jeg sa jeg ikke skulle ha Jodix, men jod som kosttilskudd, men ble motsagt av den apotekansatte. Først etter at den apotekansatte konfererte med en kollega, fikk jeg medhold i at jeg hadde rett, sier Kristiansen.

Ifølge Relis, produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell, har det vært flere tilfeller der jod til atomberedskap og jod som kosttilskudd er forvekslet. Relis har oppfordret apotekene til å sette inn tiltak som forebygger slike feil.

Les også: Gravide fikk jod mot atomulykker i stedet for jod som kosttilskudd

Relis vet ikke hvordan feilen har skjedd og vil ikke spekulere på det, men mistenker at det kan være flere tilfeller enn det som er meldt til dem.

Bildet viser to pakninger med Jodix.
JOD TIL BEREDSKAP: Jodix skal kun tas etter råd fra myndighetene. Foto: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

– Beklager på det sterkeste

Vitusapotek, kjeden apoteket Lena Kristiansen opplyser at hun oppsøkte, har allerede satt i verk tiltak for å unngå at jod-produkter skal forveksles.

– I forbindelse med kampanje knyttet til jod, har vi informert bredt til våre apotekansatte – både skriftlig, og på en rekke møter og samlinger, sier fag- og kvalitetsdirektør Hege Willoch.

– Myndighetene har dessuten utarbeidet en brosjyre for jodix rettet mot publikum som vi bruker i kundemøtet.

Hun sier Vitusapotek er opptatt av å være en faghandel som publikum kan stole på.

– Det er derfor høyst beklagelig når en kunde får råd som i verste fall kan få konsekvenser for kundens helse, sier hun.

– Vi beklager derfor på det sterkeste at Lena har fått råd om feil produkt. Vi tar saken til etterretning og gjør en intern vurdering av hvordan vi kan styrke kunnskapen på dette området ytterligere hos våre ansatte.

Finnes ingen test

Voksne har naturlige mekanismer som beskytter mot høyt jodinntak, og det er ikke forventet forgiftningssymptomer hos gravide som har tatt jod i for høy dose. Fostre kan være mer følsomme for eksponering av jod, men trolig medfører ikke de høye dosene noen risiko, selv om individuelle forskjeller ikke kan utelukkes. Det finnes ingen enkel test som kan påvise om fosteret er påvirket eller ikke. Og det er uansett en forveksling som kan skape frykt.

I de tilfellene Relis kjenner til, tok de gravide jod-tabletter i for stor dose i fem til ti dager før feilen ble oppdaget.

Ved mistanke om at gravide har fått for mye jod, anbefaler Relis å kontakte dem eller Giftinformasjonen for en individuell vurdering.

– Må vite hva de anbefaler

Lena Kristiansen tok aldri jod i for stor dose, men hun synes det er ekkelt at hun ble tilbudt feil type. Hun håper andre gravide slipper å oppleve det samme.

– Det er viktig at de som selger medisiner, vet hva de anbefaler, spesielt til gravide, sier hun.

[Kilden Sykepleien snakket med, sa først at det var Apotek1 hun hadde handlet hos. Dette er feil. Sykepleien beklager og har i stedet fått kommentar fra apotekkjeden vår kilde hadde vært hos. Vi beholder likevel noen av opplysningene vi fikk fra Apotek1, siden dette er nyttig informasjon om hvordan en apotekkjede jobber for å unngå slike feil: 

Toloo Saki, fagrådgiver hos Apotek1, opplyser at kjeden ikke kjenner til tilfeller der jod som kosttilskudd og Jodix er forvekslet, og at hvis så hadde skjedd, ser de på det som et alvorlig avvik. 

Saki sier også at Apotek1 har løftet frem dette temaet på sitt intranett med en tydelig påminnelse om forskjellen på produktene og hvor viktig det er å kartlegge kundens behov.

Hun forteller at Apotek1 også har oppdatert informasjonsbrosjyren om kosttilskudd til gravide, hvor det tydelig kommer frem hvilken styrke de skal ha.

– I tillegg har vi installert et automatisk varsel på vårt kassesystem, som gjør oppmerksom på denne problemstillingen dersom Jodix blir slått inn på kassen.

Hun sier det åpenbart fortsatt er behov for å være oppmerksom på dette.

 – Og det kommer vi til å være, blant annet i form av et opplæringsprogram for apotekmedarbeidere, sier Toloo Saki.]

Beroliger gravide som bruker angst- og sovemedisin

Gravid kvinne med piller
MEDISINRÅD: Gravide med kroniske lidelser som angst, kan ha behov for medisinene sine i svangerskapet. Det er viktig at kvinnen og legen diskuterer risiko og nytte av medisinbruk. Foto: Mostphotos

En ny undersøkelse viser at barna til kvinner som brukte legemidler mot angst og søvnvansker i svangerskapet har fått minimale skader.

Postdoktor Angela Lupattelli ved Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo har nå lagt nå fram en stor undersøkelse om gravide kvinners bruk av legemidler, skriver Titan.UiO.no på sine nettsider.

Undersøkelsen omfatter data om 36 000 gravide kvinner, samt medisinbruken og barna deres.

Beroligende resultat

Lupattelli og kollegene ville vite om kvinner trygt kan bruke angstdempende medisiner og sovemedisiner under svangerskapet.

– Vi forsket på alle benzodiazepiner (diazepam, oxazepam, alprazolam, nitrazepam, midazolam, flunitrazepam, og clonazepam) og z-hypnotika (zopiklon og zolpidem), forteller Lupattelli til Sykepleien.

Undersøkelsen ble utført på barna til mødre som hadde brukt medikamentene. Forskerne undersøkte om barna hadde økt forekomst av ADHD-symptomer, eller reduserte motoriske evner og kommunikasjonsevner, fem år etter fødselen. Forskerne undersøkte også når i svangerskapet, og hvor lenge, de gravide kvinnene hadde brukt de aktuelle legemidlene.

Resultat var beroligende. Gravide kan bruke legemidlene i lave doser og i korte perioder uten å bekymre seg.

Små utslag

– Vi fant av barna som ble eksponert for benzodiazepiner/z-hypnotika under siste del av svangerskapet, hadde litt høyere problemer med grovmotorikken og kommunikasjonsevnen sammenliknet med barna som ikke var eksponert under svangerskapet, sier Lupattelli.

Likevel er risikoforskjellen blant disse to gruppene av barna liten, hvilket betyr at dette ikke har en stor klinisk betydning.

– Før vi kan si 100 prosent sikkert at medikamentene er trygge, trenger vi flere studier som kan bekrefte resultatene vi fant, påpeker hun.

Gi kunnskap om medisinbruk

Rundt 60 000 norske kvinner blir gravide hvert år, og cirka 600 av dem får bruk for medisiner mot for eksempel angst, depresjoner eller søvnproblemer under svangerskapet, skriver Titan.

Jeg synes at kvinner må være informert om risiko-nytte av medisinbruk under svangerskapet.

Angela Lupattelli, farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo

Når et nytt legemiddel skal godkjennes, er gravide kvinner som regel ekskludert fra de kliniske studiene som gjennomføres.

– Jeg synes at kvinner må være informert om risiko og nytte av medisinbruk under svangerskapet. Vi ønsker ikke å skremme gravide med at alle legemidler er skadelige. I stedet ønsker vi at kvinner kan ta informerte beslutninger om behandling under graviditeten, sier Lupattelli.

– Kvinner med kroniske lidelser som angst kan ha behov for medisinene sine i svangerskapet, og derfor er det viktig at kvinnen og legen diskuterer risiko og nytte av medisinbruk i hvert enkelt tilfelle, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.