fbpx Verdens håndhygienedag: Gjør som Semmelweis sa – vask hendene! Hopp til hovedinnhold

Gjør som Semmelweis sa: Vask hendene!

UNGARSK HELT: Ignaz Philipp Semmelweis reddet tusenvis av nybakte mødre fra døden ved å innføre håndvask på fødeavdelingen i Wien i 1840-årene. Illustrasjon: Wikimedia/Mostphotos

I dag er det Verdens håndhygienedag. Det er verdt å markere, for håndvask er gull for å hindre smitte av infeksjoner. Så kom igjen folkens, vask hendene både titt og ofte.   

I en tid hvor en pandemi har ført til mer enn 500 millioner smittetilfeller og seks millioner dødsfall i verden, er Verdens håndhygienedag kanskje viktigere enn noen gang.

Og vi skal ikke gjøre det bare for å bekjempe en viruspandemi.

Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på antibiotikaresistens som en av de største globale helseutfordringene i vår tid.

I Europa anslås det at rundt 672 000 personer hvert år smittes med antibiotikaresistente bakterier. Rundt 33 000 av dem dør. Uten en massiv, global innsats er det ventet at flere enn 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistente bakterier i 2050 – årlig.

Også her er håndvask et av de viktigste tiltakene vi har.

Semmelweis er min helt

Da er det nok god anledning til å trekke frem en av mine store helter i den medisinske historien. Helt siden jeg var sykepleierstudent på slutten av 1980-tallet har jeg latt meg fascinere av den ungarske legen Ignaz Philipp Semmelweis (1818 – 1865).

Han reddet tusenvis av nybakte mødre fra døden ved å innføre håndvask på fødeavdelingen i Wien i 1840-årene.

Semmelweis påviste at årsaken til at kvinner døde av infeksjon i barselseng, var at medisinstudenter via sine hender overførte bakterier og virus til kvinnene. Han hadde registrert at hyppighet av barseldød var to til tre ganger høyere på fødeavdelingen hvor medisinske studenter ble undervist, enn på tilsvarende avdeling hvor jordmødre stort sett arbeidet alene.

Dette fikk Semmelweis til å gjøre omfattende studier. I 1847 hadde han konklusjonen: Medisinstudentene overførte infeksjoner fra likene av kvinner som var døde av barselfeber da de gikk rett fra obduksjonssalen, uten å vaske hendene, og opp for å undersøke de nybakte mødrene.

Semmelweis forlangte at de skulle vaske hendene, og dødeligheten av barselfeber falt fra 18 til en prosent.

Den unge legens banebrytende arbeid ble ikke særlig godt mottatt i det gode medisinske selskap. Teorien fikk fikk i utgangspunktet lite gjennomslag. Semmelweis ble stadig mer frustrert over kritikken som ble rettet mot ham. Han utviklet psykose og døde paradoksalt nok av sepsis på et sinnssykehus.

På mange måter var Semmelweis en varsler av sin tid.

Han er min store helt fordi han lokaliserte problemet og fant en løsning som er så enkel at alle og enhver rett og slett bare kan gjøre det.

Sykepleiere kan gjøre en forskjell

I dag vet alt helsepersonell at håndhygiene er helt sentralt i å forebygge infeksjoner. 

Likevel smittes anslagsvis 45 000 pasienter på norske sykehus hvert år. Hva det koster samfunnet har vi ikke eksakte tall for. Men prisen er høy, både i kroner og menneskelige lidelser.

En andel av sykehusinfeksjonene skyldes manglende håndhygiene blant sykehuspersonalet. De vasker ikke hendene godt nok, og overfører derfor smitte fra en pasient til en annen. Manglende håndvask er selvfølgelig ikke den eneste forklaringen på infeksjoner i sykehus eller i kommunehelsetjenesten.

Men håndvask er fortsatt en betydelig del av løsningen, ikke bare i helsesektoren, men i hele samfunnet.

Helsestasjon, skolehelsetjeneste, fødselsomsorg, hjemmesykepleie, sykehjem, helsetun og sykehus er alle arenaer hvor sykepleierne har unike muligheter til å informere om grunnleggende hygiene, håndvask og tiltak som reduserer antibiotikabruk og forekomst av infeksjoner. Sykepleiernes innsats betyr mye.

For noen år tilbake innførte to entusiastiske helsesykepleiere bedre håndvask i noen barnehager. Sykefraværet falt blant ansatte. Ungene var mindre snørrete og hadde lavere fravær enn tidligere. Så enkelt kan det gjøres.

Det enkleste er det beste

Det fins mange dager som markerer de underligste ting. Snart fins det ikke en sykdom eller plage som ikke har sin egen dag. Man kan spørre seg om nytten av dem.

Men noen slike dager er særdeles viktige, og håndhygienedagen er en dag jeg så absolutt vil heie på og markere.

Det håper jeg dere også gjør. Gjennom pandemien har liten og stor til fulle lært hvor viktig håndhygiene faktisk er. Folk i alle aldre har vasket hender som aldri før. Det er bare å håpe at de fortsetter med det.

Hvis hver og en av oss vasker hendene riktig, kan det gjøre en stor forskjell for mange og for samfunnet. Semmelweis rystet det gode medisinske selskap i Wien på 1800-tallet da han påviste betydningen av håndvask.

Hans budskap er like relevant nå som da: Vask hendene!

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.