fbpx – Rikshospitalet leter etter avkreftede seksuelle forklaringer på «hvorfor» noen blir trans Hopp til hovedinnhold

– Rikshospitalet leter etter avkreftede seksuelle forklaringer på «hvorfor» noen blir trans

– Det må faktisk være en grense for hvor mange ganger Rikshospitalet kan endre på det de tidligere har sagt, og komme unna med det, skriver Dalen Espseth og Jentoft.

I et innlegg i Sykepleien 18.02 skriver Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) at det de sa forrige gang om egen forskning og utredning, ikke stemmer. Spørsmålene om seksualitet i skjemaene ser nå ut til å ha gått fra å være utredning til å være «forskning» til å være en slags form for «bakgrunnsinformasjon» slik NBTS selv beskriver det.

Pasientene har ikke fått informasjon

Majoriteten av spørsmålene om seksualitet i disse skjemaene handler ikke om potensielle effekter kjønnsbekreftende behandling kan ha på seksualiteten, eller hvordan pasienten skal forholde seg til disse endringene. De handler om alder for seksuell debut, hva man fantaserer om når man onanerer og andre temaer vi ikke kan se er relevant for skjønnbekreftende behandling.

Det er viktig for oss å gjenta at pasientene systematisk og gjennomgående ikke har fått informasjon om hensikten med disse spørsmålene. NBTS’ nyeste forklaring viser jo også at de ikke selv helt vet hva spørsmålene er og hva de brukes til.

Både Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) og Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) har tidligere ytret bekymring rundt NBTS’ forskning. Så langt har vi ikke fått noe svar som tydeliggjør hva disse spørsmålene er, og ei heller en lovnad om at dette skal kommuniseres tydeligere til pasientene. En slik redegjørelse kommer altså først når Tidsskriftet Sykepleien belyser saken.

Tar ikke dette på alvor

For ordens skyld spurte vi 15 personer som har vært i utredning hos NBTS de siste 10 årene. Ingen opplever å ha fått tydelig beskjed om at disse spørsmålene er frivillig å besvare, at de er en del av forskning eller at man fritt og uten negative reaksjoner fra NBTS kan avstå fra å delta i forskningen.

Dette er samme resultat som Tidsskriftet Sykepleien har funnet ut gjennom sin gravende journalistikk. Vi kan dermed ikke akseptere NBTS’ forklaring om «at det kan hende at noen ikke har fått helt tydelig beskjed». NBTS har, slik de også gjør overfor Sykepleien når de spør, har systematisk gitt forvirrende informasjon til sine pasienter.

I sitt svar i Sykepleien avfeier NBTS den alvorlige kritikken ved å hevde at det er relevant å stille noen spørsmål om seksualitet og at det er helt vanlig at man bruker slike spørsmål til utredning, forskning og behandling. Det stemmer ikke at det er helt vanlig, og det er skremmende at verken NBTS eller NBTS’ overordnede tar dette på alvor.

Spørsmålene må være relevante

Det ville vært relevant å stille noen spørsmål om seksualitet dersom spørsmålene hadde som funksjon å få i gang en dialog rundt mulige virkning og bivirkninger av kjønnsbekreftende behandling og hvordan disse kan og vil påvirke pasientens seksualitet.

Men spørsmålene brukes ikke på denne måten. Pasientene blir bare stilt ja-/nei-spørsmål uten noen videre samtale eller refleksjon. Det betyr at når NBTS stiller det retoriske spørsmålet:«Skal man for eksempel la seg operere i kjønnsorganene dersom man har et velfungerende sexliv i utgangspunktet?», så betyr det i effekt at om du som pasient svarer at du bruker dine genitalier til å ha sex, så reduserer det din sjanse for å få noen form for kjønnsbekreftende behandling.

Et eksempel på et faktisk relevant spørsmål ville vært:

«Du ønsker å begynne på antiandrogener og østrogenbehandling. For en del personer fører dette til at man får ereksjonssvikt, for noen er dette positivt, mens det for andre oppleves som noe negativ. Hva tenker du om denne virkningen?»

Leter etter forklaringer

Om pasienten synes dette er en positiv virkning av denne behandlingen, er det ikke nødvendig med noen videre oppfølging. Om dette er en uønsket virkning, kan man sammen med pasienten finne måter å motvirke denne virkningen på.

Ingen vi har snakket med, har fått slik informasjon eller hatt en samtale om hvordan hormoner påvirker seksualiteten deres og fått hjelp med å håndtere bivirkninger av behandlingen.

Dette skyldes nok at NBTS ikke ser ut til å ha sexologisk kompetanse, at de ikke stiller disse spørsmålene for å hjelpe pasienten, men heller for å luke ut og nekte folk tilgang til kjønnsbekreftende behandling.

Sexologisk kompetanse er noe vi opplever at NBTS aldri har verdsatt, og de har minimalt med slik kompetanse etter vår skjønn. Pasientene opplever spørsmålene som ubehagelige og invaderende. Ingen vi har snakket med, opplever å ha fått sexologisk rådgiving eller støtte av NBTS, og det er heller ingen som har fått hjelp av NBTS de gangene behandlingene har ført til sexologifaglige utfordringer.

Det fremstår dermed helt klart som om NBTS har en interesse for transpersoners seksualitet, men uten klinisk relevans eller noe annet som gagner transpersoner. Det er som om de leter etter allerede avkreftede seksuelle forklaringer på «hvorfor» noen blir trans.

Større mistillit i pasientgruppen

NBTS skriver at det er viktig for dem med god dialog og et godt samarbeid med pasientene sine.

Da synes vi, på vegne av PKI og FRI, at det er merkelig at NBTS ikke ønsker å ha noen dialog med oss som brukerorganisasjoner, ikke tar oss med i utvikling av helsetilbudet og heller ikke lytter til våre bekymringer før disse får offentlig oppmerksom gjennom mediene.

Med det sagt, så vet vi også at mediene tidligere har rettet sitt søkelys mot NBTS og avdekket sjokkerende funn uten at det har ført til nevneverdig endring.

Svaret fra NBTS bidrar bare til større mistillit i pasientgruppen og til at enda flere spørsmål føres til listen over «ting du ikke bør være ærlig om, hvis du ønsker å komme deg igjennom nåløyet på NBTS og få tilgang til kjønnsbekreftende behandling».

0 Kommentarer

Annonse
Annonse