Er det sykepleiefaglige miljøet et ekkokammer?

Cathrine Krøgers tekst om selvforherligelse og klaging fra sykepleierne under pandemien har vekket kraftige reaksjoner.

Paula Lykke frykter at dette skuddet fra hoften til Krøger vil føre til at fremtidige sykepleiere ikke vil våge å stå frem med uholdbare forhold i yrket. Siv Skarstein mener Krøger dolker sine kollegaer i ryggen, og at hun opptrer uverdig.

Polyfoni

Selv om Krøger har fått en hel del støtte i kommentarfeltene i sosiale medier, så er det også der en massiv kritikk og motstand mot Krøger sine synspunkter.

Dette er ikke en støtteerklæring til noen i denne debatten. Det er mer et varsko om at vi i det sykepleiefaglige miljøet må tåle og ønske velkommen ulike stemmer i en diskusjon rundt yrket vårt.

I humanvitenskapene snakker en gjerne om polyfoni. Flerstemmighet. Den russiske filosofen og kulturforskeren Mikhail Bakthin pekte på at det ikke finnes noen suveren forfatterstemme i romanene, men alle stemmer, og med det ideene, ble utviklet og formet i likeverdige dialoger.

En kan si det på en annen måte: Ulike stemmer får liv i møte med andre stemmer. Er denne tanken om flerstemmighet overførbar til oss i fagmiljøet? Istedenfor å hevde at den enes synspunkt river ned andres, så kanskje de heller puster liv inn i hverandre?

Det gjør meg forbauset – og litt oppgitt – over hvor lite vi som yrkesgruppe tåler av diskusjon og fronter rundt vår profesjon om hvordan vi fremstår i offentligheten. Er det virkelig så lite toleranse for ulike synspunkt, og er det slik at vi skal støtte hverandre for enhver pris og gå hånd i hånd som en flokk usikre tenåringsjenter? Må vi alltid gå i takt?

Ekkokammeret

I mediene snakker en ofte om det berømmelige ekkokammeret, som blir definert som: « … det at informasjon, meninger blir gjentatt og forsterket innen en gruppe, et medium, uten diskusjon med dem som har andre synspunkter».

Jeg tenker Cathrine Krøger er inne på noe når hun hevder at vi som profesjon kan bli vår verste fiende. Vi trenger ulike stemmer i enhver debatt, og etter mitt syn løfter det oss som gruppe fremfor å senke oss, og viser at vi har bredde, variasjon og mot.

Vi må vise oss stoltere enn dette.

Et argument som er blitt brukt mot Krøger i denne sammenhengen er at hun er så ny i faget, har jo bare stått i yrket noen ganske få år. Er det et argument for at hun dermed ikke vet hva hun snakker om? Kanskje det er nettopp som relativt ny i faget en ser det åpenbare.

Nei, når Paula Lykke frykter at stemmen til andre som muligens ville kommet på banen vil stilne, så er jeg ikke redd for det. Kanskje det er mer den single Krøger som går motstrøms, at det er hennes stemme vi kan miste i fremtiden. Vi trenger stemmer som løfter oss ut av ekkokammeret. Vi har det fineste yrket vi utøver, la oss sammen få frem yrkesstoltheten vår, vårt kunnskapsgrunnlag og de gode og faglige diskusjonene.