– Krøgers personangrep kan gjøre at andre ikke tør stå frem
– Vi må få tid og rom til å utøve faglig forsvarlighet. Når dette blir truet, kan vi ikke la være å si ifra, skriver innleggsforfatteren.
Krøger er, i sin kronikk i Sykepleien, i kampmodus for å få sin kjepphest synlig; «Den mangeårige underminering av praksis, på bekostning av ofte fjern teori, forskningsmetoder og et uttalt ønske om at en såkalt sykepleierkarriere burde bestå av en master og helst mer».
Samtidig går Krøger til personangrep på en navngitt intensivsykepleier som med bakgrunn i sine erfaringer, deler historien «Jeg er hun som ikke orket mer».
Det er viktig å sjekke fakta
Krøger var selv ferdig utdannet sykepleier i 2018 etter en karriere som idéhistoriker. Med litteraturkritikerprisen i lommen ytrer hun seg; «Skulle jeg våge meg på en litterær analyse, ville jeg kalt den unyansert, sentimental, selvsentrert og nesten pinlig selvforherligende. Men hun er ikke alene om å skrive sånn, og det er i beste hensikt. Det er en del av en rettmessig og heroisk profesjonskamp for bedre lønn, arbeidsvilkår og anseelse, frontet av Sykepleierforbundet».
Det er viktig å sjekke fakta før man kommer med kritikk av utdanning, teori, praksis og ikke minst ved direkte personangrep. Krøger skriver at den nevnte intensivsykepleieren«jobbet klinisk i halvannet år og er nå høyskolelektor».
For å komme inn på utdanning i intensivsykepleie kreves det minimum to års relevant praksis som sykepleier. En undersøkelse om sykepleiere på intensivsykepleierstudiet viste at gjennomsnittlig erfaring som sykepleier før oppstart på studiet var i gjennomsnitt 3,4 år. Så for å oppklare: Den navngitte intensivsykepleieren har altså jobbet som sykepleier i minimum to år før hun tok en toårig mastergrad i intensivsykepleie, og deretter arbeidet hun som intensivsykepleier i halvannet år.
En underminering av praksis
Den undermineringen av praksis det vises til i debattinnlegget, stiller jeg meg tvilende til. Det har ikke vært nevneverdig endring av forholdet mellom teori og praksis de siste 20 årene meg bekjent. Praksis på både bachelor- og masternivå er forskriftsfestet og nøye beskrevet for å sikre kvalitet og kontinuitet.
I motsetning til Krøgers egne betraktninger, så er det dessverre slik at intensivsykepleierens erfaringer kan underbygges med en kunnskapsbasert tilnærming – de samme erfaringer er beskrevet i både oppsummert forskning, enkeltstudier og i debattinnlegg.
Det å beskrive hvordan intensivsykepleiere har hatt det, har det og kommer til å ha det også i fremtiden kan føre til positive endringer. Endringer for både intensivsykepleiere, intensivsykepleierstudenter, sykepleiere, annet helsepersonell, støttepersonell, pasienter og pårørende. Å fremheve dette som «unyansert, sentimentalt, selvsentrert og pinlig selvforherligende» er skremmende.
Et personangrep kan i tillegg føre til at andre sykepleiere ikke våger å dele sine erfaringer, kunnskapsbaserte eller ikke.
En såkalt sykepleiekarriere
Sykepleierutdanning og sykepleiere har endret retning fra «sånn-har-vi alltid-gjort-det» til kunnskapsbasert praksis som er til det beste for både pasienter og hele Helse-Norge.
Kunnskapsbasert praksis er forankret i forskning, erfaring, brukerkunnskap og brukermedvirkning for å styrke beslutningsgrunnlaget i behandling av pasienter.
Jeg vil takke Norsk Sykepleierforbund, Kunnskapsdepartementet, sykepleiere og andre som har kjempet for det som i artikkelen blir kalt «en såkalt sykepleiekarriere». Sykepleierutdanningen og dermed karriereveien er i samsvar med vedtatt gradssystem i Norge og internasjonalt; bachelor-master-ph.d. Dette sikrer nivå og kvalitet i vårt utdanningssystem gjennom at vi har felles vedtatt akademisk gradsstruktur.
Det er Krøger som ikke har et «uttalt ønske om» å gå videre i den «såkalte» karriereveien. Det er Krøger sitt selvstendige valg. Flere av våre unge og lovende sykepleierkolleger uttrykker et klart ønske om dette, og de ønsker å bygge sin sykepleierkarriere i vedtatt gradsstruktur.
Intensivsykepleiere og sykepleiere har et definert ansvar for at pasienter skal få faglig forsvarlig behandling, alltid med lovverket i hånda. Vi må få tid og rom til å utøve faglig forsvarlighet. Når dette blir truet, kan vi ikke la være å si ifra.
0 Kommentarer