fbpx – Livet tar slutt en gang Hopp til hovedinnhold

– Livet tar slutt en gang

Bildet viser et gammelt skrukkete eple på sort bakgrunn
BRUTALT FAKTUM: – «Slutt!», kom det fra sykesengen. Og da forsto vi det. Det nytter ikke å tvangsvanne «blomsten» som allerede har resignert. Det er det hardeste faktumet jeg har måttet akseptere i hele mitt liv, skriver May Britt Bruun. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Det må være lov til å ha dårlig matlyst når en nærmer seg 100 år, er syk, skrøpelig og bor på sykehjem uten at det skal bli medieoppslag av det, skriver spesialsykepleier May Britt Bruun.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

De siste ukene har det vært en del medieoppslag om at eldre pasienter sulter og er underernært på sykehjem. Det vises til undersøkelser der det framkommer at andelen eldre pasienter som er underernært på sykehjem har steget fra 36 prosent i 2016 til 44 prosent i 2021, noe som godt kan medføre riktighet.

En lokalavis skrev at 70 prosent av sykehjemsbeboere i en kommune sto i fare for å bli underernært, og videre ble det delt bilder på sosiale medier av uspiselig mat i plastbegre.

Det vises til brudd på helse- og omsorgstjenesteloven, verdighetsgarantiforskriften og helsepersonelloven. Dette er selvfølgelig både alvorlig og urovekkende og må tas ta tak i på et organisatorisk nivå. Det er dog en kompleks problemstilling som kan ses i sammenheng med flere faktorer, også det sykepleiefaglige.

Sykere i dag enn for fem år siden

God kunnskap om aldringsprosessen er nødvendig. Kroppens aldersforandring kan føre til nedsatt funksjon, økt risiko for underernæring, mindre reservekapasitet og dermed mindre motstandskraft mot videre sykdom.

Geriatri er et fagfelt innen medisin som omfatter sykdom og funksjonssvikt hos eldre pasienter. Den geriatriske pasienten kan ha både akutte og kroniske sammensatte, gjerne multiple sykdommer og er som oftest preget av skrøpelighet.

Sykepleieren må ha kunnskap om hvordan kroppen fungerer.

For å utføre sykepleiehandlinger må sykepleieren ha kunnskap om hvordan kroppen fungerer og ha forståelse for hver enkelt pasients situasjon.

Pasienter som flytter til sykehjem i dag er mye sykere enn eksempelvis i 2016, og de forventes å ha høyere grad av helsesvikt, noe som forklarer prosentøkningen i første avsnitt. Vi lever i en tid hvor den syke eldre pasienten kan bo lenger i sitt eget hjem ved hjelp av tilrettelagt hjemmesykepleie og velferdsteknologi.

Å eldes påvirker matlysten

Pasienten som kommer inn på sykehjem i dag, er som oftest en geriatrisk pasient med tre eller flere sammensatte sykdommer. Det kan dreie seg om kronisk hjertesykdom, kols, nyresykdom, hjerneslag, kreftsykdom, diabetes, Parkinsons sykdom, demens eller alderspsykiatriske lidelser.

Den geriatriske pasienten er utsatt for underernæring og dårlig matlyst.

Det kan også være snakk om akutt funksjonssvikt i ulike faser som svikt i gangfunksjon og egen omsorgsevne. Når en pasient har mange sammensatte sykdommer og opplever ubehag på daglig basis, gjør det noe med matlysten.

Den geriatriske pasienten er utsatt for underernæring og dårlig matlyst. Dårlig matlyst kan komme av fordøyelsesbesvær, kvalme, redusert sult- og tørstfølelse, reduserte antall smaksløker i munnen, endring i luktesans og medikamentbivirkninger. Det er en naturlig del av at kroppen eldes.

Naturlig endring i aktivitetsnivå

Livsfenomener som, for eksempel, sorg etter å ha mistet sin ektefelle gjennom 60 år, vrangforestillinger om at maten er forgiftet og pasientens egen opplevelse av livstretthet vil også påvirke matlysten.

Og med sammensatte sykdommer og nedsatt matlyst kommer naturlig nok vekttap. Vekttap kan også skyldes endringer i kroppens fettdepoter (fettplassering) samt tap av muskelmasse grunnet inaktivitet.

Det skjer en naturlig endring i aktivitetsnivå når den eldre pasienten flytter på sykehjem rett og slett fordi vedkommende, på grunnlag av sine sammensatte sykdommer og helseutfordringer, ofte ikke er i stand til å opprettholde tidligere aktivitetsnivå.

Eksempelvis kan pasienten ha mistet sin gangfunksjon og sitter i rullestol, eller ha så kraftig nedsatt lungekapasitet at vedkommende knapt klarer å gå over romgulvet.

Kartlegger ernæringsstatus

For å kartlegge ernæringsstatus på pasienter i sykehjem brukes det standardiserte skjemaet Mini Nutritional Assessment (MNA) hvor en summerer opp tallene fra hvert enkelt spørsmål og legger disse sammen til en score som avgjør hvilken ernæringskategori pasienten tilhører.

I del 1 spør man om pasientens matinntak har gått ned og om vekttap de tre siste månedene. Videre får pasienten spørsmål om mobilitet, psykologisk stress eller akutt sykdom de tre siste månedene og om pasienten har hatt nevropsykologiske utfordringer. Avslutningsvis registreres pasientens kroppsmasseindeks (KMI).

Jeg tok en rask ernæringskartlegging av meg selv og fant at jeg også står i fare for underernæring.

I del 2 får pasienten spørsmål som: Bor vedkommende i egen bolig eller på sykehjem? Bruker pasienten mer enn tre ulike reseptbelagte medisiner per dag? Vedkommende får også spørsmål om væskeinntak og om han eller hun klarer å spise selv. Det vises også til inntak av ulike proteinmarkører (kjøtt, fjærkre, fisk og melkeprodukter), frukt og grønnsaker.  

På slutten av del 2 av MNA-skjemaet registreres også omkrets rundt overarm og legg i centimeter. Poengene for begge delene av MNA-skjemaet summeres opp og en sitter igjen med et helhetsinntrykk som angir normal ernæringsstatus, fare for underernæring eller faktisk underernært.

Jeg tok en rask ernæringskartlegging av meg selv og fant at jeg også står i fare for underernæring til tross for god helse samt variert kosthold med proteininntak og grønnsaker.

Vår herre skal vite at vi prøver 

Det legges i dag vekt på at den praksis som utøves i helsevesenet skal være evidensbasert, noe som vil si at helsepersonell må holde seg oppdatert når det gjelder relevant vitenskapelig forskningsbasert kunnskap som kan implementeres i avdelingshverdagen. Og vi prøver.

Vårherre skal vite at vi prøver. Vi forsøker daglig å hjelpe pasienten til å spise og opprettholde en fornuftig og realistisk ernæringsstatus sett i sammenheng med pasientens sykdomsbilde.

På sykehjemmet, hvor jeg er ansatt, har vi fem faste matstunder.

På sykehjemmet, hvor jeg er ansatt, har vi fem faste matstunder. Vi har frokost, varm lunsj, middag, ettermiddagskaffe og kveldsmat. Pasienter får også ved eget ønske, eller sykdomsbehov, nattmat.

Vi får servert middag fra et sentralkjøkken som lager herlig norsk husmannskost etter anbefalte standarder for karbohydrater, proteiner og fett. Hva gjelder varmretter, har vi utenom norsk husmannskost også innslag av mer moderne mat som hjemmelaget pizza, lasagne og hamburger med pommes frites.

Og jeg må ikke glemme dessert. Det serveres dessert hver dag.

Vi tilrettelegger, observerer og hjelper

Vi tilrettelegger måltider: Tyggevennlig og moset mat, diabetikerkost, laktoseredusert og glutenfri kost, ønskekost (eksempelvis havregrøt, kleppmelk og speilegg som kan kokkeleres på vårt minikjøkken på avdelingen) og saltfattig kost.

Vi serverer ernæringsdrikke med høyt kaloriinnhold, smoothies, frukt, kjeks og yoghurt. Vi observerer i matsituasjoner hvordan pasienter spiser, om de spiser med egne ressurser, om de forstår hvordan de skal bruke kniv og gaffel og om de tygger og svelger greit.

Vi følger med på hvor mye pasienten spiser til måltider. Og vi hjelper til og med å mate pasienter som har behov for det. Vi skjermer pasienter som har komplekser for å spise sammen med andre. Vi kan også gi intravenøs væskebehandling ved alvorlig dehydrering.

Vi kan dog ikke tvinge pasienten til å spise, men respektere ønsket til vedkommende når han eller hun nekter å innta mat.

Må følge etiske retningslinjer

Jeg både forstår, respekterer og føler med pårørende og andre omsorgspersoner som blir frustrerte når den de elsker ikke vil spise og blir mer og mer skrøpelig.

Pårørende prøver ofte selv å bidra og hjelpe til i matsituasjoner når de er på besøk, noe som er en fin kjærlighetshandling.

Vi kan ofte se at pasienten gjerne spiser lettere og mer sammen med mennesker de har kjent gjennom hele livet og føler seg trygg sammen med. Samtidig kan vi ikke pålegge pårørende å komme til sykehjemmet for å hjelpe til i alle matsituasjoner. Jeg håper de likevel har tillit til oss.

Frustrasjon fra pårørende kan ha mange ansikter.

Frustrasjon fra pårørende kan også ha mange ansikter. Jeg har fått anbefaling fra en pårørende om å «klype over mammas nese, da gape ho opp og kan spise», eller prøve å bruke fart på bestikket for å komme gjennom sammenbitte tenner.

På grunnlag av etiske retningslinjer for sykepleiere som favner om respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet, verken kan eller ønsker jeg å utføre slike handlinger. Jeg risikerer da å miste min autorisasjon som sykepleier.

Jeg forstår frustrasjonen

Jeg har vært der selv. Jeg har opplevd at en av mine aller nærmeste sluttet å spise grunnet sykdom. Det dreide seg om et matglad menneske som sikkert klassifiserte til å være normalernært.

Sakte, men sikkert ble det mindre porsjoner. Deretter færre måltider. Vekten raste ned og kroppen ga rett og slett opp. Vi kjøpte is, sjokolade og næringsdrikker i desperasjon etter å få beholde personen i livet sammen med oss.

Men til syvende og sist måtte vi gi opp. «Slutt!», kom det fra sykesengen. Og da forsto vi det – det nytter ikke å tvangsvanne blomsten som allerede har resignert. Det er det hardeste faktumet jeg har måttet akseptere i hele mitt liv. Og den aller største sorgen. Så jeg forstår så inderlig.

Må skille skitt fra kanel

80 prosent av landets sykehjemsbeboere har en form for demenssykdom. En demenssykdom har oftest med seg hukommelsessvikt som kan føre til at pasienten ikke husker når han eller hun sist spiste.

Jeg får daglig høre fra pasienter at de ikke har spist på flere dager enda jeg vet jeg serverte dem mat to timer tidligere. Selvfølgelig får de servert mat når de gir uttrykk for at de er sultne.

Som pårørende hadde også jeg reagert med vantro og sinne om jeg hadde fått en telefon fra en mine kjære som fortalte at han eller hun ikke hadde fått mat på flere dager.

«Jo visst gör det ont når knoppar brister». Og jo visst finnes det dårlig praksis hva angår ernæring i sykehjem. Skal en generalisere alt det negative en leser i mediene om norske sykehjem, kan det fort bli trist, og det blir da meget forståelig at folk vegrer seg for å «havne» på sykehjem, eller måtte flytte sine egne dit. Men det gjelder å skille skitt fra kanel.

Landets befolkning blir eldre.

Landets befolkning blir eldre. Vi har nå en gjennomsnittsalder på 81,7 år for kvinner og 76,1 år for menn. Dette beror på at vi faktisk har bedre levestandard og livsvilkår.

Vi har mer vitenskap om hvilke faktorer som fremmer helse og forebygger lidelse, også innenfor ernæringsfeltet. Så vær så snill, ikke skjær alle sykehjem over en kam. For når alt kommer til alt, så er det pasienten som bestemmer om han eller hun vil spise eller ei.

Livet tar slutt en gang, og det er lov å ha dårlig matlyst når en nærmer seg 100 år, er syk, skrøpelig og bor på sykehjem uten at det skal bli medieoppslag av det. Vær litt kildekritisk.

Innlegget ble først publisert av Nordnorsk debatt.

Les også:

Eldreomsorgen vil fallere

Bildet viser en mann holder opp et bilde foran ansiktet. Bildet viser et trist fjes.
SER IKKE LYST PÅ FREMTIDEN: Eldrebølgen vil skylle over landet som en tsunami. Men det er ingen bølge. Dette er noe som vil vedvare, skriver den bekymrede pensjonisten. Foto: Mostphotos

Den demografiske utviklingen vil skape store problemer for eldreomsorgen. Og jeg kan ikke forstå hvordan helsevesenet – på noen måte – skal kunne klare å vedlikeholde dagens nivå på eldreomsorgen, skriver Nils Fagerjord.

Gjennom samhandlingsreformen fikk kommunene – fra 1. januar 2012 – ansvaret for å sørge for sine borgeres behov for helsetjenester uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. Tanken var å gi kommunene et motiv til å satse på forebyggende helsevern og dermed spare kostnader ved sykehusinnleggelse.

Helse- og omsorgsminister Bent Høye (H) feller knusende dom over samhandlingsreformen. Han er krystallklar: Sykehusene og kommunene har ikke lyktes med å få til et godt, tett samarbeid rundt den enkelte pasient. Etter samhandlingsreformen har flere skrøpelige eldre dødd etter utskriving fra sykehus til sykehjem, og flere har blitt utskrevet ­– fremdeles syke – til hjemmet. Og av og til uten nødvendig faglig hjelp. Så ordningen fungerer langt fra optimalt.

Norge mangler sykepleiere

Da regjeringen la frem meldingen «Leve hele livet » i 2018, ble det skapt enorme forventninger til hva som skulle gjøres for eldre. Meldingen er et gigantisk mageplask. Helsevesenet klarer ikke å følge opp. Hvorfor? Fordi Norge mangler sykepleiere. Dette skaper alvorlige utfordringer for hele samfunnet – både nå og i årene som kommer.

Vi går altså mot en stor underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere.

I dag mangler vi om lag 5 000 sykepleiere. I 2035 vil vi mangle 28 000 sykepleiere. Vi går altså mot en stor underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere. I 2060 vil det være behov for 618 000 helsearbeidere, om SSBs prognoser er riktige.

Vi svikter eldre

Men også i dag er det svikt i eldreomsorgen. Allerede i 2016 skrev Dagbladet at en stor del pleietrengende eldre i Norge er underernærte, og de omtalte dette som «Eldresviket ». Også i dag er underernæring et betydelig problem blant eldre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Forekomsten av underernæring varierer fra 20 til 71 prosent blant sykehjemspasienter, og 20–78 prosent er i faresonen for å utvikle underernæring. Hos eldre som mottar hjemmetjenester, varierer forekomsten fra 16 til 40 prosent, og 20–59 prosent befinner seg i risikosonen. Underernæring fører til økt dødelighet, økt sykelighet og funksjonssvekkelse, sårutvikling, forlengende sykehusopphold og redusert livskvalitet.

Beboere står i fare for å bli underernært

En god del beboere på sykehjem er eller står i fare for å bli underernært. Grunnen til dette er for få måltider og for lang tid mellom kvelds- og morgenmåltid. Det viser seg at – for altfor mange beboere  går det mer enn 11 timer mellom det siste måltidet den ene dagen og frokost dagen etter.

En god del av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat.

For mange varer nattfasten i rundt 15 timer og for noen helt opp i 19 timer. I dag anbefales det at nattfasten ikke overstiger 11 timer for eldre sykehjemsbeboere. En undersøkelse viser at en god del av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat. Dette er klart i strid med forpliktelsene sykehjemmene har og kan gå hardt ut over eldres helse og livskvalitet.

Og verre skal det bli

Eldrebølgen vilskylle over landet som en tsunami. Men det er ingen bølge. Dette er noe som vil vedvare. Antall 67-åringer og eldre i Norge kan øke fra 610 000 til så mange som 1,4 millioner i 2050. Tallet på dem som er 90 år og eldre vil øke fra 27 000 til et sted mellom 80–160 000 i 2050, ifølge SSBs framskrivninger. Dette sett i relasjon til at vi på dette tidspunktet vil mangle over 600 000 pleiere. Resultatet er at helsetjenesten og eldreomsorgen bryter sammen.  

Historier om dårlig mat, lav bemanning, feil medisinering, lite aktivitet, neddoping, våte bleier og eldre som passivt plasseres foran TV-en i mange timer er gjengangere. Vi vet at det er slik – både ansatte, politikere og pårørende.

Det lages planer, reformer, garantier, forskrifter og rapporter. Likevel har ikke situasjonen med noen få positive unntak  ikke blitt vesentlig bedret i eldreomsorgen, skriver Fagbladet.

Det er mange historier om feilmedisinering

Det finne mange historier om feilmedisinering. I en periode oppgir Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at det ble utbetalt over 200 millioner kroner i erstatning til pasienter og pårørende som følge av feilmedisinerin g. I mange av tilfellene fikk pasienten varige skader. I 15 prosent av sakene døde pasienten.

I tillegg finnes betydelige mørketall. Ingen bestrider at feilmedisinering og menneskelig svikt ved norske helseinstitusjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Feilmedisinering får store konsekvenser for både pasient, pårørende og – ikke minst – oppleves ansvaret tyngende for den som har forårsaket feil. I denne type problemstillinger er én sak, en for mye, skriver Dagens Medisin.

Sikkerheten er et problem

Også Riksrevisjonen er bekymret for kvaliteten i eldreomsorgen. Særlig er problemene store når det gjelder sikkerheten til eldre pasienter. Omsorgstjenestene har store utfordringer med å ivareta denne.

Riksrevisjonen har gjennomgått saker i flere kommuner og konstaterer at vedtak fattes uten at kommunene har god nok kjennskap til eldre menneskers hjelpebehov og ønsker. Følgelig mangler både statlige myndigheter og kommunene nødvendig kompetanse for å kunne følge opp med tiltak for forbedringer. 

Tallene viser den spektakulære utviklingen av eldre og mangelen på hjelpende hender.

Den demografiske utviklingen vil skape store problemer for eldreomsorgen. Og tallene over viser den spektakulære utviklingen av eldre og mangelen på hjelpende hender. Konklusjonen må bare være at helsevesenet ikke på noen måte klarer å vedlikeholde dagens nivå på eldreomsorgen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.