fbpx – Er det sikrere til sjøs enn på norske sykehus? Hopp til hovedinnhold

– Er det sikrere til sjøs enn på norske sykehus?

Bildet viser et tau bundet fast i fortøyning
PASIENTSIKKERHET: Siden Jan-Erik Sverre kjenner shippingbransjen godt, sammenligner han kravene til bemanning på norske sykehus med kravene fra skipsfart.

– Datteren til Jan-Erik Sverre døde uventet av blodforgiftning bare 31 år gammel, tre dager etter at hun fødte sin sønn. Kunne det vært unngått? spør nestlederen i NSF.

Dette er et innlegg fra NSF. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Jan-Erik satt igjen med mange spørsmål etter at hans datter døde. Han studerte organiseringen av sykehus, hva slags bemanning de har, og hvordan kompetansen hos dem som jobber der, er satt sammen.

Siden han kjente shippingbransjen godt, sammenliknet han kravene til bemanning på norske sykehus med de kravene han kjente fra skipsfart.

I shippingbransjen stilles det krav til bemanning.

Mens det i hans bransje stilles krav til bemanning hva gjelder antall personer, kompetanse, sammensetning, resertifisering og bemanningsstabilitet, fant han ikke liknende krav i helsetjenesten. Tvert imot. Det så ut til å være store forskjeller mellom sykehus og enkeltavdelinger. Det var lav bemanning, høy turnover og få eller ingen rutiner for å sikre en tilfredsstillende bemanning.

Jan-Erik undersøkte sykehusene, og vi vet at utfordringene ikke er mindre i kommunene. Det stilles med andre ord strengere krav til bemanningsstabilitet om bord på skip som frakter olje og gass enn det gjøres på norske sykehus.

Pasientskader oppstår ofte

Hvert år oppstår mer eller mindre alvorlige pasientskader på norske sykehus. Helsedirektoratet anslo i 2019 at i drøye ett av ti sykehusopphold ved somatiske sykehus i Norge, oppstår det minst én pasientskade. De mest alvorlige hendelsene, som for Jan-Eriks datters, er heldigvis sjeldne i Norge.

Urinveisinfeksjoner, trykksår, trombose/emboli og postoperative sårinfeksjoner er de mest vanlige. Dette er skader vi sykepleiere kunne forebygget om vi hadde hatt tid til god sykepleie. Det er tilstander som i de fleste tilfeller er lett å forhindre om man har gode rutiner, kompetente sykepleiere og, ikke minst, tilstrekkelig og stabil bemanning.

Bemanning og sikkerhet henger sammen

Sykepleieforsker Linda Aiken har brukt en kvinnealder på å forske på sammenhengen mellom sykepleierbemanning og pasientskade/død. Hennes forskning er bunnsolid, og konklusjonen er oppsiktsvekkende.

Sammenhengen mellom sykepleier-pasient-ratio og pasientskader og død er signifikant. Forskning publisert i The Lancet viser at en reduksjon i sykepleierens arbeidsmengde med 1 pasient mindre per sykepleier ga hele 7 prosent mindre sjanse for å dø på sykehuset de første 30 dagene etter innleggelse.

Forskningen viser tydelig at sykepleierbemanning både antall og kompetansesammensetning har stor innvirkning på pasientsikkerheten.

Hadde et nytt medikament gitt så gode resultater (med ingen bivirkninger), ville det vært kjøpt inn for lengst, koste hva det koste ville. Men kampen for bedre bemanning ser ut til å være vanskeligere å vinne.

Det å kunne slå i bordet med tall og fakta er alltid bra.

Forskningsbasert kunnskap om at bedre bemanning er avgjørende for pasientsikkerheten, er viktig. Det å kunne slå i bordet med tall og fakta er alltid bra.

Men alle vi som har jobbet i helsetjenesten forstår at bemanning betyr noe. De vaktene der du har en stabil gjeng med kolleger rundt deg og der tiden strekker til for å løse alle arbeidsoppgavene kan komme litt for sjeldent.

Rekk opp hånda alle sykepleiere som har holdt seg når du egentlig må tisse, eller hoppet over lunsjen fordi pasienten venter. God sykepleie tar tid og krever kunnskap. Da må bemanningen gi rom for nettopp det.

Bedre bemanning

Noen vil nok mene det er naivt å peke på bedre bemanning når mangelen på sykepleiere er stor. Det mangler 7000 sykepleiere i dag. Det er et tall som ifølge SSB vil stige til 28 000 om 14 år.

 Vi klarer ikke å beholde folk i jobben.

Da er det viktig at vi er tydelige på at en del av løsningen på sykepleiermangelen er nettopp bedre bemanning. Sykepleiermangelen skyldes blant annet at vi ikke klarer å beholde folk i jobben. I dag forlater én av fem sykepleiere yrket i løpet av de ti første årene av sin karriere, og gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere er 58 år.

Bedre bemanning vil gi lavere belastning, forebygge utbrenthet, og folk vil kunne klare å stå lenger i jobben. Ikke minst vil bedre bemanning heve pasientsikkerheten.

Ønsker å påvirke helsetjenesten

Når noen påføres unødig lidelse eller død ved norske sykehus eller helseinstitusjoner er det enkeltmennesker vi snakker om. Enkeltmennesker som Jan-Eriks datter.

Skal det være sikrere til sjøs enn på norske sykehus?

Jan-Erik transformerte sin sorg og sinne over til handling. Han bruker tiden sin på å snakke om bemanning, kompetanse og det han kaller bemanningsstabilitet. Han forsøker å påvirke helsetjenesten til å sette bemanning på agendaen og få på plass systemer for å sikre rett kompetanse til rett tid. For det kan vel ikke være slik at det skal være sikrere til sjøs enn på norske sykehus?

Forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom pasientsikkerhet og bemanning. Derfor må det være krav til både hvor mange som skal være på jobb og hvilken kompetanse de skal inneha. Dette gjelder for både pasienten, pårørende og sykepleierens beste.

Vil du høre historien til Jan-Erik Sverre kan du lytte til Sykepleierpodden. Vi spiller inn en live-podkast i forbindelse med Pasientsikkerhetskonferansen 3. november. Stay tuned!

Les også:

– Heltid og bemannings­norm nå!

Sykepleier og pasient på sykehjem
UTBREDT BRUK AV DELTID: – Kun 24 prosent av dem som jobber turnus innen helse- og omsorgssektoren har hel stilling, ifølge KS arbeidsgivermonitor i 2019, skriver Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Mostphotos

– Sykepleiermangelen, i kombinasjon med svært utbredt bruk av deltid, er i ferd med å bli en stor kvalitetsutfordring i flere kommuner, skriver forbundslederen i NSF.

Virkeligheten i de kommunale helsetjenestene er tøff. Kombinasjonen av stor mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere, kommunal fattigdom, flere og mer komplekse arbeidsoppgaver som skal løses, demografisk utvikling og stadig sykere pasienter utfordrer oss.

Sykepleiere er vanskeligst å rekruttere

Arbeidsoppgavene i kommunehelsetjenesten er i kjernen av vår profesjon. Nært på, der folk bor og lever livene sine, er sykepleiere så heldige at vi får bidra til at mange mennesker kan håndtere sykdom, psykiske og fysiske utfordringer, akutte kriser, forebygge for å unngå tap av helse og vi får være med på å gi en trygg og verdig utgang av livet.

Likevel er det for mange ikke attraktivt nok å jobbe her.

I årevis har KS i sin kommunale arbeidsgivermonitor meldt at sykepleiere er den yrkesgruppen som er vanskeligst å rekruttere. Det er ingenting som tyder på at dette blir enklere med det første.

En stor kvalitetsutfordring i flere kommuner

Kun en av ti sykepleierstudenter sier de ser for seg kommunale helse og omsorgstjenester som sin fremtidige arbeidsplass. Kan noe av grunnen være at muligheten til å få full, fast stilling i kommunene er liten? Kun 24 prosent av dem som jobber turnus innen helse- og omsorgssektoren har hel stilling, ifølge KS arbeidsgivermonitor i 2019. Sykepleiermangelen, i kombinasjon med svært utbredt bruk av deltid, er i ferd med å bli en stor kvalitetsutfordring i flere kommuner.

Flere oppgaver, men ikke flere ressurser

Snart 10 år inn i samhandlingsreformen har kommunene fått betydelig flere oppgaver, men uten at ressursene har fulgt med. Mange steder har ikke bemanningen endret seg på over 20 år, til tross for at pasientene og oppgavene har endret seg dramatisk. Tiden da man bodde årevis på sykehjem er definitivt forbi.

Mens sykehjemspasienten kom gående inn med kofferten i hånda for 20 år siden, er hun nå blant våre aller sykeste eldre. De er multisyke med i gjennomsnitt 6,5 diagnoser, over 80 prosent har kognitiv svikt og andelen av oss som dør på sykehjem har økt fra 27 til 48 prosent. Sykehjemspasienten dør før det har gått to år, median botid på sykehjem var i 2016 ett år og fire måneder.

Å peke på utfordringer er ikke vanskelig. Å peke på løsningen er viktigere!

Bemanningsnorm og hele stillinger

La meg peke på to løsninger: bemanningsnorm og hele stillinger.

Bemanningsnorm er en type normering som sier noe om hvor mange som må være på jobb, og hva slags kompetanse de som er på jobb må ha for å løse oppgavene.

Innvendingen vi møtes med er at det er for komplisert. Behovene varierer mellom ulike sykehjemsavdelinger eller ut fra hvordan pasientgrunnlaget er i hjemmetjenesten. Grad av kompleksitet i sykdomsbilde, kognitiv svikt og pleiebehov er noen av faktorene som spiller inn. På et og samme tjenestested kan behovene også variere over tid.

Ja, det er komplisert. Men det er ikke umulig! Vi kan ikke la være å gjøre det fordi noe er vanskelig.

Naturlig at bemanningsnormen er fleksibel

Det gjøres allerede kartlegging av bistandsbehovene til alle som mottar kommunale helsetjenester, i det minste gjennom det lovbestemte IPLOS-registeret. Noe av begrunnelsen for at helsemyndighetene utviklet dette registeret var at det skulle gi god kunnskap om bistandsbehovet og dermed gi mulighet for å tilrettelegge tjenestene slik at de i større grad kan imøtekomme tjenestemottakernes behov. Denne kunnskapen bør aktivt brukes til å justere bemanningen, både med tanke på antall ansatte og hvilken kompetanse som behøves. Bemanningsnorm behøver ikke å være statisk, det er naturlig at den er fleksibel.

Rettesnoren må være føringene i lovverket og forutsetningene for faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Både pasienter, pårørende og ansatte fortjener forsvarlige rammer.

Det aller viktigste argumentet for heltid er likevel kvaliteten på de helse- og omsorgstjenestene som tilbys våre innbyggere.

 

Deltid er fortsatt svært utbredt

Bemanning henger også tett sammen med hvordan vi organiserer arbeidet. Deltid er fortsatt svært utbredt i helsetjenesten.

Det er ikke uvanlig å ha dobbelt så mange ansatte som det man har årsverk, i tillegg til en rekke vikarer for hånden ved behov. En lav bemanning i kombinasjon med utstrakt bruk av deltid er en fare for pasientsikkerheten. Pandemien vi står midt oppi viser med det største alvor hvorfor en stabil og kompetent arbeidsstokk er avgjørende.

Det vil være av avgjørende betydning for kommunene å klare å rekruttere en større andel av nyutdannede sykepleiere enn det de gjøre i dag. Det er ikke mange som tar en bachelorutdannelse med mål om å få seg en deltidsjobb. Likevel er det i 2019 bare 21 prosent av kommunene som tilbyr full, fast stilling til nyutdannede som et tiltak for å øke andelen heltidsansatte.

Det går på helsa løs å jobbe 100 prosent

Vi møter ofte med argumenter om at deltidsarbeid er frivillig. At det egentlig er et ønske fra en stor andel arbeidstakere, og dermed må bli sett på som et gode, ikke en ulempe. Dette er en myte. Svært mange av dem som jobber såkalt «frivillig» deltid gjør dette fordi forholdene på arbeidsplassen er for krevende. Det går rett og slett på helsa løs å skulle jobbe 100 prosent. Dermed er det mange som «privatiserer» trygd.

I stedet for å be om uføretrygd eller sykemelding så velger de å redusere stillingen sin, med lavere inntekt og tap av pensjon som følge. En endret organisering av arbeidet, bedre tilrettelegging og et bedre arbeidsmiljø vil gjøre at flere av dem som har valgt å jobbe deltid vil ønske å øke sin stilling. Vi kan ikke fortsette å ha så krevende arbeidsforhold at helsepersonell ikke makter å jobbe full stilling på grunn av slitasje og belastning. Det er fint å være sykepleier, men det er en jobb. Vi jobber for å leve, ikke motsatt.

Ressursene kan brukes på den mest hensiktsmessige måten

Det aller viktigste argumentet for heltid er likevel kvaliteten på de helse- og omsorgstjenestene som tilbys våre innbyggere. En høy andel av fulltidsansatte betyr økt kontinuitet og økt samlet kompetanse. Pasientene vil oppleve å få færre ansikter å forholde seg til, ha fagpersoner som er godt kjent med dem og som kan klare å fange opp små endringer i helsetilstanden deres, rett og slett fordi de mer jevnlig har ansvaret for dem.

Det er vanskelig for deltidsansatte å igangsette eller delta aktivt inn i fagutviklingsprosjekter, eller få med seg det som tilbys av intern undervisning. Flere heltidsansatte vil muliggjøre større grad av forsknings- og utviklingsarbeid i kommunene, noe som er nødvendig i en tjeneste i stadig omorganisering og fornying. På den måten kan vi kvalitetssikre faglig utvikling av tjenestene, slik at ressursene brukes på den mest hensiktsmessige måten for våre pasienter. Det er det god samfunnsøkonomi i.

Avgjørende at vi tar tak i de åpenbare utfordringene

Når velgerne blir spurt hva som er den viktigste saken etter deres mening, er det mange som svarer eldreomsorg og helse. Det burde politikerne ta på alvor. For at vi også i fremtiden skal gode offentlige helsetjenester, som er tilgjengelig for alle er det helt avgjørende at vi tar tak i de åpenbare utfordringene som ligger foran oss. Et skikkelig krafttak for heltid og en bemanning med utgangspunkt i pasientens behov er et godt sted å begynne!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.