– Heltid og bemannings­norm nå!

Virkeligheten i de kommunale helsetjenestene er tøff. Kombinasjonen av stor mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere, kommunal fattigdom, flere og mer komplekse arbeidsoppgaver som skal løses, demografisk utvikling og stadig sykere pasienter utfordrer oss.

Sykepleiere er vanskeligst å rekruttere

Arbeidsoppgavene i kommunehelsetjenesten er i kjernen av vår profesjon. Nært på, der folk bor og lever livene sine, er sykepleiere så heldige at vi får bidra til at mange mennesker kan håndtere sykdom, psykiske og fysiske utfordringer, akutte kriser, forebygge for å unngå tap av helse og vi får være med på å gi en trygg og verdig utgang av livet.

Likevel er det for mange ikke attraktivt nok å jobbe her.

I årevis har KS i sin kommunale arbeidsgivermonitor meldt at sykepleiere er den yrkesgruppen som er vanskeligst å rekruttere. Det er ingenting som tyder på at dette blir enklere med det første.

En stor kvalitetsutfordring i flere kommuner

Kun en av ti sykepleierstudenter sier de ser for seg kommunale helse og omsorgstjenester som sin fremtidige arbeidsplass. Kan noe av grunnen være at muligheten til å få full, fast stilling i kommunene er liten? Kun 24 prosent av dem som jobber turnus innen helse- og omsorgssektoren har hel stilling, ifølge KS arbeidsgivermonitor i 2019. Sykepleiermangelen, i kombinasjon med svært utbredt bruk av deltid, er i ferd med å bli en stor kvalitetsutfordring i flere kommuner.

Flere oppgaver, men ikke flere ressurser

Snart 10 år inn i samhandlingsreformen har kommunene fått betydelig flere oppgaver, men uten at ressursene har fulgt med. Mange steder har ikke bemanningen endret seg på over 20 år, til tross for at pasientene og oppgavene har endret seg dramatisk. Tiden da man bodde årevis på sykehjem er definitivt forbi.

Mens sykehjemspasienten kom gående inn med kofferten i hånda for 20 år siden, er hun nå blant våre aller sykeste eldre. De er multisyke med i gjennomsnitt 6,5 diagnoser, over 80 prosent har kognitiv svikt og andelen av oss som dør på sykehjem har økt fra 27 til 48 prosent. Sykehjemspasienten dør før det har gått to år, median botid på sykehjem var i 2016 ett år og fire måneder.

Å peke på utfordringer er ikke vanskelig. Å peke på løsningen er viktigere!

Bemanningsnorm og hele stillinger

La meg peke på to løsninger: bemanningsnorm og hele stillinger.

Bemanningsnorm er en type normering som sier noe om hvor mange som må være på jobb, og hva slags kompetanse de som er på jobb må ha for å løse oppgavene.

Innvendingen vi møtes med er at det er for komplisert. Behovene varierer mellom ulike sykehjemsavdelinger eller ut fra hvordan pasientgrunnlaget er i hjemmetjenesten. Grad av kompleksitet i sykdomsbilde, kognitiv svikt og pleiebehov er noen av faktorene som spiller inn. På et og samme tjenestested kan behovene også variere over tid.

Ja, det er komplisert. Men det er ikke umulig! Vi kan ikke la være å gjøre det fordi noe er vanskelig.

Naturlig at bemanningsnormen er fleksibel

Det gjøres allerede kartlegging av bistandsbehovene til alle som mottar kommunale helsetjenester, i det minste gjennom det lovbestemte IPLOS-registeret. Noe av begrunnelsen for at helsemyndighetene utviklet dette registeret var at det skulle gi god kunnskap om bistandsbehovet og dermed gi mulighet for å tilrettelegge tjenestene slik at de i større grad kan imøtekomme tjenestemottakernes behov. Denne kunnskapen bør aktivt brukes til å justere bemanningen, både med tanke på antall ansatte og hvilken kompetanse som behøves. Bemanningsnorm behøver ikke å være statisk, det er naturlig at den er fleksibel.

Rettesnoren må være føringene i lovverket og forutsetningene for faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Både pasienter, pårørende og ansatte fortjener forsvarlige rammer.

Deltid er fortsatt svært utbredt

Bemanning henger også tett sammen med hvordan vi organiserer arbeidet. Deltid er fortsatt svært utbredt i helsetjenesten.

Det er ikke uvanlig å ha dobbelt så mange ansatte som det man har årsverk, i tillegg til en rekke vikarer for hånden ved behov. En lav bemanning i kombinasjon med utstrakt bruk av deltid er en fare for pasientsikkerheten. Pandemien vi står midt oppi viser med det største alvor hvorfor en stabil og kompetent arbeidsstokk er avgjørende.

Det vil være av avgjørende betydning for kommunene å klare å rekruttere en større andel av nyutdannede sykepleiere enn det de gjøre i dag. Det er ikke mange som tar en bachelorutdannelse med mål om å få seg en deltidsjobb. Likevel er det i 2019 bare 21 prosent av kommunene som tilbyr full, fast stilling til nyutdannede som et tiltak for å øke andelen heltidsansatte.

Det går på helsa løs å jobbe 100 prosent

Vi møter ofte med argumenter om at deltidsarbeid er frivillig. At det egentlig er et ønske fra en stor andel arbeidstakere, og dermed må bli sett på som et gode, ikke en ulempe. Dette er en myte. Svært mange av dem som jobber såkalt «frivillig» deltid gjør dette fordi forholdene på arbeidsplassen er for krevende. Det går rett og slett på helsa løs å skulle jobbe 100 prosent. Dermed er det mange som «privatiserer» trygd.

I stedet for å be om uføretrygd eller sykemelding så velger de å redusere stillingen sin, med lavere inntekt og tap av pensjon som følge. En endret organisering av arbeidet, bedre tilrettelegging og et bedre arbeidsmiljø vil gjøre at flere av dem som har valgt å jobbe deltid vil ønske å øke sin stilling. Vi kan ikke fortsette å ha så krevende arbeidsforhold at helsepersonell ikke makter å jobbe full stilling på grunn av slitasje og belastning. Det er fint å være sykepleier, men det er en jobb. Vi jobber for å leve, ikke motsatt.

Ressursene kan brukes på den mest hensiktsmessige måten

Det aller viktigste argumentet for heltid er likevel kvaliteten på de helse- og omsorgstjenestene som tilbys våre innbyggere. En høy andel av fulltidsansatte betyr økt kontinuitet og økt samlet kompetanse. Pasientene vil oppleve å få færre ansikter å forholde seg til, ha fagpersoner som er godt kjent med dem og som kan klare å fange opp små endringer i helsetilstanden deres, rett og slett fordi de mer jevnlig har ansvaret for dem.

Det er vanskelig for deltidsansatte å igangsette eller delta aktivt inn i fagutviklingsprosjekter, eller få med seg det som tilbys av intern undervisning. Flere heltidsansatte vil muliggjøre større grad av forsknings- og utviklingsarbeid i kommunene, noe som er nødvendig i en tjeneste i stadig omorganisering og fornying. På den måten kan vi kvalitetssikre faglig utvikling av tjenestene, slik at ressursene brukes på den mest hensiktsmessige måten for våre pasienter. Det er det god samfunnsøkonomi i.

Avgjørende at vi tar tak i de åpenbare utfordringene

Når velgerne blir spurt hva som er den viktigste saken etter deres mening, er det mange som svarer eldreomsorg og helse. Det burde politikerne ta på alvor. For at vi også i fremtiden skal gode offentlige helsetjenester, som er tilgjengelig for alle er det helt avgjørende at vi tar tak i de åpenbare utfordringene som ligger foran oss. Et skikkelig krafttak for heltid og en bemanning med utgangspunkt i pasientens behov er et godt sted å begynne!