fbpx Nofima: Slik vil eldre spise i 2030 Hopp til hovedinnhold

Nofima: Slik vil eldre spise i 2030

brødskive, juice og kaffe
MAT: – Aldringsprosessen fører til endringer som påvirker kostholdet og matinntaket, sier seniorrådgiver Ida Synnøve Bårvåg Grini til NTB. Foto: Eivor Hofstad

I 2030 er det 320 000 norske eldre over 80 år, 90 000 flere enn i dag. De vil bo hjemme, kose seg med sunn mat de velger selv og spise med andre.

Tirsdag presenterer forskere fra Nofima en rapport som skal brukes for å forstå eldres motivasjon for valg av mat og hvordan sosial setting spiller en viktig rolle for hva – og om – folk spiser.

Målet med studien har vært å identifisere hvilke behov som må dekkes for å sikre at eldre har en sunn og aktiv alderdom slik at de kan få bo hjemme så lenge som mulig.

– Aldringsprosessen fører til endringer som påvirker kostholdet og matinntaket, sier seniorrådgiver Ida Synnøve Bårvåg Grini til NTB.

Hun nevner at smak kan oppleves annerledes, motoriske ferdigheter kan gjøre matlaging mer utfordrende, spiseferdigheter kan også påvirkes. Sviktende hukommelse kan også gjøre at noen glemmer om de har spist.

Ikke minst har ensomhet vist seg å ha stor betydning. Mange eldre bor alene, og mange som har mistet noen, kan miste motivasjonen til å lage skikkelige måltider bare til seg selv og spise dem mutters alene.

Tallerken 2030

Grini og medforskere Astrid Nilsson og Antje Gonera presenterer fem fremtidsbilder som kan brukes som utgangspunkt for videre innovasjonsarbeid.

Forskerne har stilt ulike aldersgrupper spørsmål for å finne ut hva de tror er på tallerkenen til eldre i 2030, hvordan maten kommer i hus, hvor og hvordan maten inntas og hvilke hjelpemidler som vil tas i bruk.

– Våre funn viser at det er vanskelig for dagens eldre å forutsi sin egen fremtid. Sosiale nettverk, det å velge hva man selv ønsker å spise og å ha samtaler med andre mennesker er det viktigste for eldre. De er mest redd for ensomhet og det å ikke klare å håndtere sin egen hverdag, sier Grini.

Morgendagens eldre er litt bedre til å spå, mens den yngste aldersgruppa igjen har flere innspill som til sammen skisserer hva de tror eldre vil – og ikke vil – spise.

– Det er ingen radikale endringer å finne på tallerkenen, og eldre vil ikke bare ha en pille eller en shot med fancy stoff, lyder to av konklusjonene

Medbestemmelse

Rapporten trekker også frem at det er viktig at eldre skal kunne spise og bestemme selv hva som skal være på tallerkenen og når de vil spise maten, altså ikke bare få levert dagens rett tilpasset arbeidstiden fra leverandørens side.

For å kunne klare dette, er det sannsynlig at det trengs hjelpemidler: Maten er i økende grad persontilpasset fra produsentene mot individuelle helsebehov og leveringstjenester blir mer fleksible.

Det tippes også at menn i større grad enn før vil lære seg å lage mat på kurs skreddersydd for dem, og at det vil bli vanligere med kostholdsbistand for eldre ved innkjøp.

Å gå ut og treffes til sosiale måltider er fremdeles noe som verdsettes høyt, men i 2030 tror flere at det kanskje vil være like naturlig å møtes på en digital plattform som å møtes fysisk, og slarve over lunsj og kaffe på skjermen.

Teknologisk bistand

Ikke uventet, særlig etter koronaperioden, tror forskerne at digitale løsninger i 2030 har fått enda flere brukere blant de eldre, teknologi som kan få dem til å føle seg sikrere og hjelpe dem å huske.

Et «tenkende kjøleskap» som passer på at man ikke handler for mye eller har mat som går ut på dato blir liggende blir også nevnt som sannsynlig.

Samtidig er det ikke noen særlig tro på at eldre kommer til å ha en robot som hushjelp – det er fortsatt science fiction i 2030.

Fakta om eldrebefolkningen i Norge

* Tydelig aldring, lavere befolkningsvekst samt flere og eldre innvandrere påvirker befolkningsutviklingen i Norge.

* I 2019 var kvinnene som døde i gjennomsnitt 82,2 år, mens mennene bare ble 76,5 år. Den vanligste alderen å dø ved, er betraktelig høyere. Den var på hele 91 år for kvinner og 88 år for menn i 2019.

* Forventet levealder ved fødsel, som skiller seg klart fra gjennomsnittlig alder ved død, har aldri vært høyere enn i 2019. For gutter er den 81,2 år, for jenter 84,7 år.

* I fjor var det ifølge Statistisk sentralbyrås tall litt under 42 000 beboere over 67 år på institusjon i Norge, nesten 24.000 eldre i omsorgsbolig.

* Det var i 2019 mer enn 800 000 personer over 67 år i norge, og nesten 200.000 hjemmeboende over 67 år mottok helsetjenester og praktisk bistand.

* 3 av 10 over 80 år brukte hjemmehjelpstjenester i 2019

* I 2030 vil det første gang være flere personer over 65 år enn barn i Norge, og økningen vil fortsette.

* Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670 000 til rundt 1,4 millioner i 2060. Antallet som er over 80 år vil tredobles før 2060, antallet som er over 90 år nær femdobles.

* Det er meningen at de eldre skal bo hjemme så langt det lar seg gjøre og i så liten grad som mulig trenge opphold på sykehus eller institusjon.

* Blant hjemmeboende eldre som er syke er forekomsten av underernæring tidligere anslått til å være rundt 10 prosent, mens underernæring hos pasienter i sykehus og sykehjem varierer mellom 10 og 60 prosent.

(Kilde: Befolkningsframskrivingen juni 2020, SSB , «Vi blir stadig eldre» – SSB 2020 og Helsedirektoratet )

Hun samspiste med Arne

Hjemmesykepleier Gunn Marie Sævareid
FÅR OPP APPETITTEN: – Vi ser at enkelte ikke spiser når de er alene. Når vi er der, øker appetitten, forteller hjemmesykepleier Gunn Marie Sævareid. Slik begrunner hun hvorfor de driver med det de kaller samspising. Foto: Olav T. Hustad Wold/TV2

Arne (85) veide 40 kilo og virket dement. Da dro hjemme­sykepleier Gunn Marie Sævareid hjem til ham og satt sammen med ham når han spiste.

«De trodde Arne (85) var dement, men da han fikk mat, skjedde et lite mirakel», meldte TV2 i påsken.

Gunn Marie Sævareid (33) er h jemme­sykepleier på Hamar. Hun dro hjem til enkemannen Arne etter en bekymringsmelding. Han veide 40 kilo og var glemsk. Klokken hang og slang på håndleddet hans, og kjøleskapet var nesten tomt. Da han fikk mer å spise, viste det seg at han ikke var dement likevel.

– En solskinnshistorie, sa Sævareid på TV2.

Kaller det samspising

Til Sykepleien forteller Sævareid at Arne fikk ernæringshjelp.

– Vi tilberedte tre faste måltider per dag.

– Og dere satt sammen med ham når han spiste?

– Ja, vi har et begrep vi kaller samspising. Vi ser at enkelte ikke spiser når de er alene. Når vi er der, øker appetitten, og vi får også bedre oversikt over hva de faktisk spiser, forteller Sævareid.

Demente er sårbare

– Har dere tid til å sette dere ned, da?

– Det må vi ta oss tid til. Vi prioriterer blant brukerne fortløpende. De med demens og kognitiv svikt er ekstra sårbare.

– Det viste seg at Arne ikke var dement?

– Nei, når han fikk mer mat og næringstilskudd, kviknet han til. Han ble mer sjølhjulpen, og mestringsfølelsen økte.

Arne Brattestad
VAR PÅ TV: Enkemann Arne Brattestad var underernært og glemsk. Men ikke dement, viste det seg. Han måte bare legge på seg. Foto: Olav T. Hustad Wold/TV2

Depresjon virker inn

Ifølge Helsedirektoratet er det 70 000 som er underernærte, eller i ferd med å bli det.

– Ser dere mange underernærte i hjemmesykepleien?

– Ja, det gjør vi. Risikogruppen er de over 75 år. Demente er utsatt, sier Sævareid.

– Og enker og enkemenn?

– Helt klart. Depresjon henger en del sammen med dette.

Veier alle nye brukere

– Er det lett å overse underernæring?

– Det er gjerne pårørende og fastleger som varsler, med mindre de eldre er i hjemmesykepleien fra før. Vi kartlegger ernæringen og veier alle nye brukere. Hjemmesykepleiere i større stillinger har også primæransvar for cirka ti brukere hver. Da får brukerne tett oppfølging.

Arne veier nå 47 kilo, sa Sævareid på tv.

– Er det godt nok?

– Nei, etter intervjuet satte vi i gang enda mer tiltak for ham. Det er fortsatt en vei å gå. Men vi har et godt sentralkjøkken som lager næringsrik mat, blant annet energigrøt; havregrynsgrøt kokt på H-melk og med rapsolje. Den er et tilbud til alle brukere.

Stilte opp for et viktig tema

– Hvordan fant TV2 deg?

– Journalisten ville lage noe om ernæring og ­kontaktet distriktslederen. Hun spurte om jeg visste om noen underernærte brukere. Da tenkte­ jeg på Arne.

– Hvordan var det å være på tv?

– Jeg var ikke helt komfortabel. Men ernæring er et viktig tema å få belyst. Dette er jo noe ingen kan være uenig i. Lite rom for diskusjon.

Hjemmesykepleier i hvitt

Sævareid går i hvit uniform.

– Det er ikke så vanlig for hjemmesykepleiere?

– Nei, men i Hamar har vi hatt hvite overdeler i lang tid. Nylig begynte vi også med hvite bukser. For mange brukere, særlig demente, er det en trygghet at vi er i hvitt, fordi vi er gjenkjennbare. Men hovedgrunnen til at vi er hvitkledd har med smittevern og hygiene å gjøre.

Likte seg hjemme hos brukerne

– Hvordan havnet du i hjemmesykepleien?

– Da jeg hadde praksis, oppdaget jeg at jeg trives på brukernes arena.

– Men fra Hamar er du ikke?

– Nei, jeg er romsdaling. Fra Vestnes. 

Smaker på brukernes mat

– Noe du ellers vil si?

– Vi har ernæringsgrupper som har jevnlige møter med kjøkkensjefen. Vi har hatt stands på institusjonene for å øke oppmerksomheten om ernæring. Da har vi med smaksprøver på energigrøt og -drikker, så alle kan smake. Det er en fordel at vi kan stå inne for at det smaker godt når vi anbefaler noe for brukerne.

Gunn Marie Sævareids påpeker at det er fint for hjemmeboende å spise på dagsenter:

–  Med folk rundt seg øker ofte matlysten. Noen er der to-tre dager i uken, Arne er der én dag. Det gir variasjon i uken.

Les også: Sykepleieren som fikk flyttet middagen

Her serveres middagen sent, men godt 

Ønsker du flere nyheter? Meld deg på SYKEPLEIENS NYHETSBREV.

Havregrynsgrøt kokt på H-melk og med rapsolje er et tilbud til alle brukere.

Hjemmesykepleier Gunn Marie Sævareid