fbpx – Hva har skjedd med den grunnleggende sykepleien? Hopp til hovedinnhold

– Hva har skjedd med den grunnleggende sykepleien?

Anna Konstanse Almli
ET GODT GRUNNLAG: – Vi trenger sykepleiere som fordyper seg i den grunnleggende sykepleien. Når vi klarer å yte god og grunnleggende sykepleie i hele helsevesenet minsker behovet for mer spesialisert helsehjelp, skriver Anna Konstanse Holan Almli (avbildet). Foto: Stephen Ørmen Johnsen

– Mitt inntrykk er at den grunnleggende sykepleien, altså arbeid med grunnleggende behov som ernæring, eliminasjon, hygiene og mobilisering, har fallende status, skriver Almli.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Den fallende statusen viser seg tydelig gjennom hvilke videreutdanninger som prioriteres med tid og økonomiske ressurser. Mangelen på intensiv-, operasjons- og anestesisykepleiere er enorm og er helt klart en av helsevesenets største utfordringer.

Det begynner helseforetakene å ta på alvor. Min arbeidsgiver, for eksempel, gir sykepleiere som tar en av disse videreutdanningene, permisjon med full lønn under studietiden og 100 prosent stilling på sykehuset etterpå. Det er bra.

Må ikke glemme viktige oppgaver

Det er også bra med sykepleiere som engasjerer seg ved å lære seg ting som EKG- og blodgasstolkning, og jeg registrerer at det arrangeres kurs og undervisning med dette som tema.

Det er selvfølgelig flott, og det er åpenbart viktig kompetanse på mange sykehusavdelinger som helt sikkert kan gi raskere og mer riktig helsehjelp til de pasientene det angår. Men når alt kommer til alt, er dette tross alt legeoppgaver. Sykepleieren har mange viktige funksjonsområder fra før som ikke må glemmes.

Færre postoperative infeksjoner frigjør intensivkapasitet.

Vi trenger sykepleiere som fordyper seg i den grunnleggende sykepleien. Når vi klarer å yte god og grunnleggende sykepleie i hele helsevesenet minsker behovet for mer spesialisert helsehjelp.

Færre postoperative infeksjoner frigjør intensivkapasitet. Bedre ernæringsarbeid i kommunehelsetjenesten gir mindre funksjonssvikt og påfølgende sykehusinnleggelser. Dette perspektivet ivaretas ikke godt nok i dagens prioriteringer.

Sliter med rekruttering

Samtidig vet vi at sengepostene og kommunehelsetjenesten sliter med rekrutteringen og at mange søker seg mot mer spesialiserte avdelinger.

Jeg tror at dersom man kunne få betalt videreutdanning i, for eksempel ernæring, aktivitet eller eliminasjon å få lønn deretter, ville det være lettere å rekruttere og beholde sykepleiere i sengepostene og i kommunehelsetjenesten. Flere spesialsykepleiere på disse feltene vil også bidra til å ivareta fagutviklingen i den grunnleggende sykepleien.

Jeg jobber på en kirurgisk sengepost. Hos de nyopererte pasientene er den grunnleggende sykepleien avgjørende både for et godt utfall her og nå og i et lengre perspektiv. Sengeleiets komplikasjoner betegner de problemene som oppstår når en pasient blir sengeliggende. Smerter, kvalme, ubehag og dårlig matlyst er typisk utløsende faktorer som følge av vedvarende sengeleie.

Nødvendig med grunnleggende sykepleie

Sykehuservervede infeksjoner og trykksår er vanlige komplikasjoner av sengeleie. Slike komplikasjoner er dramatisk for samfunnsøkonomien. De gir flere liggedøgn, økt forbruk av medikamenter, økt dødelighet og krever betydelige ressurser i form av ansatte. For pasienten kan det bety varig nedsatt funksjonsevne og livskvalitet, og i verste fall død.

Uten grunnleggende sykepleietiltak , vil det nesten garantert oppstå trykksår.

Uten grunnleggende sykepleietiltak som mobilisering og leieendring, vil det nesten garantert oppstå trykksår. Hos en skrøpelig pasient kan det skje i løpet av en dag. En britisk studie regnet ut at det å behandle en grad i trykksår kostet om lag 14 000 kroner, mens en grad IV trykksår kostet over 160 000 kroner.

Grunnleggende sykepleie står sentralt i arbeidet med å forebygge sykehuservervede pneumonier også. Pasientene må få informasjon om og hjelp til tidligst mulig mobilisering. Vi må hjelpe dem til optimal væskebalanse, og vi må sørge for hevet ryggleie og gjerne også pusteøvelser og bruk av PEP-fløyte.

Vi trenger flere spesialsykepleiere

Den grunnleggende sykepleien er i stadig utvikling. For få år siden måtte de trykksårutsatte pasientene snus annenhver time. Nå bruker vi heller senger og madrasser som er tilpasset formålet. Godt ernæringsarbeid kan like gjerne være scoringsverktøy, blodprøver og intravenøs behandling som helmelk og brød.

Vi sykepleiere har et særlig faglig ansvar for den grunnleggende sykepleien. Det betyr ikke nødvendigvis at det rent fysisk er vi som skal snu pasienten annenhver time gjennom natta for å unngå trykksår. En helsefagarbeider eller en assistent kan også gjøre det, men som faglige ledere blant pleiepersonalet er det vårt ansvar å sørge for at hele teamet tenker på trykksårfare, har oppdatert kunnskap om temaet og vet hvilke tiltak som skal settes i gang.

Budskapet mitt er at vi trenger flere spesialsykepleiere og at det blant disse også må være stomisykepleiere, ernæringssykepleiere, smittevernsykepleiere og geriatriske sykepleiere – ikke bare sykepleiere innen anestesi, intensiv og operasjon. Jeg savner en anerkjennelse av den grunnleggende sykepleien.

Les også:

Lærer deg sykepleiepensum gjennom fortellinger

Bildet viser Kristin Hartveit Hansen.
LAGET SEG ET SYKEHJEM: Gjennom blant andre sykepleierne Anne og Liv og sykepleierstudenten Geir viser Kristin Hartveit Hansen grunnleggende sykepleie i praksis. Foto: Kari-Anne Undlien

Kristin Hartveit Hansen forteller grunnleggende sykepleie som en historie.

– Jeg opplever at historier engasjerer på en helt egen måte, sier Kristin Hartveit Hansen, sykepleier og universitetslektor ved NTNU på Gjøvik.

Hun har nettopp gitt ut boken Fortellinger fra et sykehjem, en fagbok i skjønnlitterær form.

Bruker narrativer

Her følger leseren sykepleiere, sykepleierstudenter, pasienter og pårørende ved det fiktive Tindvedtunet sykehjem. Kristin Hartveit Hansen forteller hva som skjer rundt dem, deres tanker og refleksjoner.

– Å bruke narrativer kan berøre og skape refleksjon, forklarer hun på telefon fra Gjøvik.

– Det er studier som viser at studenters bruk av narrativer kan gi økt evne til empati, i den grad det kan måles. Man kan bli flinkere til å se andre innenfra og seg selv utenfra.

Tenkte det var en vill idé

For henne har fortellinger alltid vært viktige.

– Jeg har dysleksi, og det har gjort at jeg hele livet har måttet lage historier og finne andre måter å lære på enn å ta notater. Pensumet i statistikk på masterutdanningen, for eksempel, måtte jeg se for meg som en teaterscene, sier hun og ler litt.

Ideen til boken om Tindvedtunet sykehjem kom på biltur over Dovre. En venninne hadde lest en bok om bedriftsutvikling, skrevet som en fortelling fra en produksjonsbedrift.

«En slik bok kan du skrive, Kristin», sa hun.

– Jeg tenkte det var en vill idé, sier Kristin Hartveit Hansen.

Men hun leste boken om bedriftsutvikling og ble overbevist. Sånn kunne en fagbok i sykepleie også skrives.

Hjerte for sykehjem

– Hvorfor skriver du fra sykehjem?

– Jeg følte det var nærmest meg, men jeg kunne skrevet fortellinger om grunnleggende sykepleie fra andre steder i helsevesenet. Jeg har bare jobbet i sykehjem ett år selv, men som universitetslektor er jeg mye på sykehjem som veileder. Hjertet mitt er stort for sykehjem.

– Hvordan laget du universet i boken?

– Når jeg er ute og veileder, får jeg muligheten til å observere. Jeg hører også mange historier fra studentene mine og sykepleierne i praksis. Det har inspirert meg til å skrive fortellingene.

Hun presiserer at universet hun har skapt er fiktivt.

– Med unntak av én historie. Men den var det en nær person som bad meg om å ta med og navn, kjønn og alle slike ting er endret så det er umulig å identifisere hvem den handler om. Skulle noen kjenne igjen historier, tror jeg det er fordi de er ganske allmenne.

For liten bemanning

Hun har en liten frykt for at noen vil si hun viser frem et glansbilde av et sykehjem.

– Det er ting jeg ikke berører, og mange frustrasjoner de som jobber på sykehjem kan kjenne på. Dette er først og fremst tenkt som en bok for førsteårsstudenter i sykepleie, og da konsentrerte jeg meg om den grunnleggende sykepleien og læringen rundt den.

– Det kommer tydelig frem at de til tider er underbemannet?

– Det er bra det kommer frem. Bemanning har betydning for kvaliteten på sykepleie. På sykehjem kan ansatte ha et stort samvittighetspress på det de ikke rekker. Uønskete hendelser kunne vært unngått med bedre bemanning og mer kompetanse.

– Det virker som det hadde vært fint med flere sykepleiere?

– Ja. På sykehjem skjer det veldig ofte noe uforutsigbart. Bemanningen er kanskje grei hvis driften er helt forutsigbar, men med en gang det oppstår en akuttsituasjon eller noe skjer, blir det knapt.

Vil vise hva sykepleie er

Kristin Hartveit Hansen viser til at det å jobbe på sykehjem er veldig komplekst.

– Sykepleierne kan gå fra et rom hvor de har tent lys for en døende til en situasjon med en dement person som kanskje hyler og skriker. Det er mange skifter, men disse skiftene er også en grunn til at mange elsker å jobbe der.

Med boken vil Hansen også å gi studentene bedre grep om hva sykepleie er.

– Dessverre ser det ut som andre helsefagstudenter har bedre svar på hva som er det spesielle med yrket de skal inn i. Sykepleierstudenter kan si at de kanskje jobber med det medisinske. Men sykepleiere gjør mye mer enn medisinske prosedyrer. Mitt håp er at fortellingene kan være med å skape større bevissthet rundt dette.

Erfaring viktig i kunnskapsbasert praksis

Alle fortellingene er knyttet til prosedyrer, og Kristin Hartveit Hansen henviser til sekundærlitteratur, ikke forskningsartikler.

– Jeg vurderte å ha henvisninger i teksten, men det ødela litt for den litterære formen jeg ønsket å ha. I stedet ble det fotnoter som viser til nettsteder der studenten kan hente mer kunnskap og være kritisk til hva de leser og diskuterer.

Det hun håper, er at boken bidrar til å oversette teori til praksis og at studentene vil se at det de lærer på skolen har relevans for det som skjer der ute.

– Hva slags reaksjoner får du på formen du har valgt?

– Veldig begeistring så langt. Jeg tror det er et savn etter dette. Det kan hende vi skolerer studentene altfor fort inn i det akademiske, og at det kan være hemmende for det faglige utbyttet. Jeg tror det til å begynne med kan være forløsende for dem å kunne skrive uten å ha så strenge krav til form og referanser.

Hansen viser til at erfaring også er en del av kunnskapsbasert praksis.

– Men kanskje er det en del som blir litt lite lagt vekt på. Kan hende det å få praksisnære historier kan gjøre det lettere å tilegne seg forskning. Det er viktig at det man gjør bygger på evidensbasert kunnskap. Jeg tror fortellinger kan være et godt supplement.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.