– Hva har skjedd med den grunnleggende sykepleien?

Den fallende statusen viser seg tydelig gjennom hvilke videreutdanninger som prioriteres med tid og økonomiske ressurser. Mangelen på intensiv-, operasjons- og anestesisykepleiere er enorm og er helt klart en av helsevesenets største utfordringer.

Det begynner helseforetakene å ta på alvor. Min arbeidsgiver, for eksempel, gir sykepleiere som tar en av disse videreutdanningene, permisjon med full lønn under studietiden og 100 prosent stilling på sykehuset etterpå. Det er bra.

Må ikke glemme viktige oppgaver

Det er også bra med sykepleiere som engasjerer seg ved å lære seg ting som EKG- og blodgasstolkning, og jeg registrerer at det arrangeres kurs og undervisning med dette som tema.

Det er selvfølgelig flott, og det er åpenbart viktig kompetanse på mange sykehusavdelinger som helt sikkert kan gi raskere og mer riktig helsehjelp til de pasientene det angår. Men når alt kommer til alt, er dette tross alt legeoppgaver. Sykepleieren har mange viktige funksjonsområder fra før som ikke må glemmes.

Vi trenger sykepleiere som fordyper seg i den grunnleggende sykepleien. Når vi klarer å yte god og grunnleggende sykepleie i hele helsevesenet minsker behovet for mer spesialisert helsehjelp.

Færre postoperative infeksjoner frigjør intensivkapasitet. Bedre ernæringsarbeid i kommunehelsetjenesten gir mindre funksjonssvikt og påfølgende sykehusinnleggelser. Dette perspektivet ivaretas ikke godt nok i dagens prioriteringer.

Sliter med rekruttering

Samtidig vet vi at sengepostene og kommunehelsetjenesten sliter med rekrutteringen og at mange søker seg mot mer spesialiserte avdelinger.

Jeg tror at dersom man kunne få betalt videreutdanning i, for eksempel ernæring, aktivitet eller eliminasjon å få lønn deretter, ville det være lettere å rekruttere og beholde sykepleiere i sengepostene og i kommunehelsetjenesten. Flere spesialsykepleiere på disse feltene vil også bidra til å ivareta fagutviklingen i den grunnleggende sykepleien.

Jeg jobber på en kirurgisk sengepost. Hos de nyopererte pasientene er den grunnleggende sykepleien avgjørende både for et godt utfall her og nå og i et lengre perspektiv. Sengeleiets komplikasjoner betegner de problemene som oppstår når en pasient blir sengeliggende. Smerter, kvalme, ubehag og dårlig matlyst er typisk utløsende faktorer som følge av vedvarende sengeleie.

Nødvendig med grunnleggende sykepleie

Sykehuservervede infeksjoner og trykksår er vanlige komplikasjoner av sengeleie. Slike komplikasjoner er dramatisk for samfunnsøkonomien. De gir flere liggedøgn, økt forbruk av medikamenter, økt dødelighet og krever betydelige ressurser i form av ansatte. For pasienten kan det bety varig nedsatt funksjonsevne og livskvalitet, og i verste fall død.

Uten grunnleggende sykepleietiltak som mobilisering og leieendring, vil det nesten garantert oppstå trykksår. Hos en skrøpelig pasient kan det skje i løpet av en dag. En britisk studie regnet ut at det å behandle en grad i trykksår kostet om lag 14 000 kroner, mens en grad IV trykksår kostet over 160 000 kroner.

Grunnleggende sykepleie står sentralt i arbeidet med å forebygge sykehuservervede pneumonier også. Pasientene må få informasjon om og hjelp til tidligst mulig mobilisering. Vi må hjelpe dem til optimal væskebalanse, og vi må sørge for hevet ryggleie og gjerne også pusteøvelser og bruk av PEP-fløyte.

Vi trenger flere spesialsykepleiere

Den grunnleggende sykepleien er i stadig utvikling. For få år siden måtte de trykksårutsatte pasientene snus annenhver time. Nå bruker vi heller senger og madrasser som er tilpasset formålet. Godt ernæringsarbeid kan like gjerne være scoringsverktøy, blodprøver og intravenøs behandling som helmelk og brød.

Vi sykepleiere har et særlig faglig ansvar for den grunnleggende sykepleien. Det betyr ikke nødvendigvis at det rent fysisk er vi som skal snu pasienten annenhver time gjennom natta for å unngå trykksår. En helsefagarbeider eller en assistent kan også gjøre det, men som faglige ledere blant pleiepersonalet er det vårt ansvar å sørge for at hele teamet tenker på trykksårfare, har oppdatert kunnskap om temaet og vet hvilke tiltak som skal settes i gang.

Budskapet mitt er at vi trenger flere spesialsykepleiere og at det blant disse også må være stomisykepleiere, ernæringssykepleiere, smittevernsykepleiere og geriatriske sykepleiere – ikke bare sykepleiere innen anestesi, intensiv og operasjon. Jeg savner en anerkjennelse av den grunnleggende sykepleien.