– Høyde- og vektkontroll er mye mer enn tall

Ditt spørsmål til Helsedirektoratet er som følger: «Formålet med skolehelsetjenesten er helsefremming og forebygging, både fysisk og psykisk. Derfor, kjære Helsedirektoratet: Hvordan vinner vi barnets tillit med tvangsveiing? Skal vi veie oss til kontroll? Kontroll over hva? Er det ikke på tide å gi helsesykepleierne rom til å vurdere når det er helt nødvendig å ta barn og unge opp på vekta?»

Jeg skulle gjerne satt meg ned, bydd på en kopp kaffe og diskutert dette med deg ansikt til ansikt. Fordi jeg tror på dialog og samfunnsengasjement.

Men siden dette temaet engasjerer så mange, må vi ta denne diskusjonen opp på et offentlig nivå.

Vi når ut til alle

Ja, skolehelsetjenesten har helsefremming og forebygging av fysisk, psykisk, sosial og åndelig helse som formål. På et universelt nivå.

Retningslinjene fra Helsedirektoratet ber om at vi tar inn alle barn i 1. klasse, 2. klasse og 8. klasse til kontroll av høyde og vekt, men også til samtale om trivsel, venner, familieliv og spørsmål barnet eller ungdommen måtte ha.

Alle – fordi ikke alle oppsøker skolehelsetjenesten med strev i det daglige. I undersøkelsen når vi alle. Men høyde- og vektkontroll er mye mer enn tall.

Viktige samtaler

En helsesykepleier er en fagperson – med kunnskap om barns normale utvikling, om skjevutvikling og som har et klinisk, men omsorgsfullt blikk. For å unngå stigma med å bli målrettet plukket ut til veiing og måling, tar vi inn alle til individuell samtale, på helsesykepleiers kontor.

Hvis du som ung jente kom til denne undersøkelsen, ville jeg snakket med deg først. Fortalt hvem jeg er, at jeg har taushetsplikt og hva jobben min går ut på. Jeg hadde spurt om hva du liker å drive med, om du har venner på skolen, om du trives i klassen og om du opplever at læreren din hjelper deg hvis du har et problem. 

Jeg hadde spurt om du ville tryllet bort noe som du ikke synes er ok, om det er noen som gjør noe mot kroppen din som du ikke liker. Jeg ville spurt deg hva du synes om undervisningen jeg hadde tidligere på året, om private områder på kroppen, hvem som bestemmer over din kropp og hva du skal gjøre hvis noen tar på deg på en måte som får det til å føle at noe er galt.

Kanskje ville du si noe som har skjedd deg, eller du hadde spørsmål om noe fra denne undervisningen.

Medmenneskelig kompetanse

Jeg ville forklart at det er noen ganger nødvendig å kle av seg klær, for eksempel hvis man skal undersøkes hos legen, at alle deler av kroppen er verdifulle og viktige og at du må være glad i kroppen din som lar deg leke, være med venner og oppleve verden. Jeg ville ta godt vare på deg – og bruke min medmenneskelige kompetanse på å trygge deg i situasjonen.

Når du kledde av deg, ville jeg snakket rolig og hyggelig om ting du er opptatt av. Samtidig kunne jeg se om du er selvhjulpen, har god balanse, har oppmerksomheten rettet på oppgaven, om ryggen din er rett og om du bruker kroppen din hensiktsmessig. I tillegg ville jeg sett etter kroppssammensetning, proporsjonalitet og genetiske faktorer som har innvirkning på vekst.

Vekta ville jeg ha snudd slik at tallene hadde vendt bort fra deg, og tallene i ruta ville jeg ha notert raskt på blokka mi utenfor din synsrekkevidde. Tallet ville jeg ikke si til deg, du fortalte kanskje at du visste det fra før siden dere har en vekt hjemme på badet. Jeg har forklart til deg og resten av klassen at tall ikke kan sammenliknes, at alle har sin kropp som passer til seg og sin vekstutvikling fra fødsel og frem til nå.

Trygge barnet

Når du sto under høydemåleren, fikk jeg samtidig sett om du hadde noen merker på kroppen som forteller om ting du har opplevd. Jeg ville spørre deg, hvis du har noe som likner på et sigarettbrennmerke på låret eller ryggen, eller blåmerker mellom lårene, eller kloremerker, eller hvis du hadde striper på armene som kan fortelle om selvskading.

Jeg ville spurt deg om du vil fortelle hva som skjedde når du fikk det merket. Jeg ville notert i journalen din hva jeg så og hva du sa slik at jeg fikk tid til å tenke meg om og spørre meg til råds hos en med høyere kompetanse enn meg hvis jeg var i tvil. Om kroppen din var umerket, ville du få en praktisk øvelse i hvordan håndtere å kle av seg når man skal til en undersøkelse – i trygge omgivelser med en helsesykepleier som bryr seg om deg.

Og jeg ville rost deg for personlighet, sagt at jeg liker å snakke med deg og at du må være en god venn å ha som er så hyggelig. Tilbudt deg å komme igjen, og spørre om ting du lurer på, eller bare sitte ned og prate litt hvis du har lyst til det.

Jeg ville gjort mitt ytterste for at du skulle føle deg trygg, ivaretatt og verdifull.

Helsesykepleieres arbeidsområde

Så kunne jeg sitte ned i ukene fremover og vurdere tall fra undersøkelsen – sammen med alle opplysningene jeg fikk i samtalen med deg. Sett etter opplysninger i helsejournalen din som kunne fortelle om allergier, sykdom og livsstrev.

Jeg hadde ringt foreldrene og tilbudt en samtale om det jeg har funnet – hørt om det er noe jeg kan bidra med. Fordi jeg bryr meg om barna – at de får den helsehjelpen de har krav på – i et helsefremmende og forebyggende perspektiv.

I boka di «Du ser det ikke før du tror det» skriver du om å tørre å tro at det skjer overgrep mot barn. Helsesykepleiere må også ha anledningen til å se. Noe høyde/vekt-undersøkelsen gir i tillegg til informasjon om helse som er et voksenansvar å ta vare på.

Så, Inga Marte – send meg gjerne en invitasjon til samtale om helsesykepleiers arbeidsområde – inviter gjerne også vår felles venn Solveig Ude. Det tror jeg både du og jeg hadde hatt nytte av.