Hvorfor kan vi ikke alminneliggjøre kropp?

Helsedirektoratet anbefaler at landets åttendeklassinger veies «lett påkledd». Anbefalingen fravikes hyppig av helsesykepleiere.

Med lang fartstid som helsesykepleier i ungdoms- og videregående skole, har jeg fulgt ungdommen gjennom mange trender – både innen mote og helse. Ungdomstiden er en tid for å finne seg selv og sin identitet. Kroppen utvikler seg. Man blir mer opptatt av seg selv og hvordan man fremstår ovenfor andre.

Jobber i motvind

I helsesykepleierfaget står god psykisk helse høyt på agendaen. Det skal gjennomsyre alt. Det er grunnlaget for og resultatet av et robust selvbilde. Helsesykepleiere er opptatte av å alminneliggjøre kropp, tanker og følelser. Vi hjelper ungdommen til å tåle det uperfekte og stå støtt i livet.

Kampen for å kjenne seg god nok som man er, kjemper vi sammen med ungdommene. Men vi jobber i motvind.

Vipper, lepper og rumpeløft

På motsatt banehalvdel har det i ganske mange år samlet seg en rekke aktører som lever av å skape urealistiske kroppsbilder. Motspillerne er pådrivere for det perfekte.

Bloggere, influensere, treningssentre og klinikker for kosmetiske behandlinger lever gode dager på ungdommers skjøre selvbilde.

Det reklameres for løsninger. Klinikkene står i kø for å tilby vipper, lepper og kinnben til ungdommer. Trenger man sterkere lut, er kirurgiske inngrep som brystforstørring, neseplastikk rumpeløft og intimkirurgi innen rekkevidde for alle over 18 med tilgang til kreditt. Kroppen har blitt et prosjekt.

Dusjing er skummelt

Ungdomsorganisasjonen PRESS viser at mellom 50–70 prosent av gutter og jenter ønsker å endre på noe ved utseendet sitt. Perfeksjonismen står i samspill med og drives av moderne kommunikasjon. Ungdom eksponerer sitt redigerte selv i mange kanaler. Slik er de med og opprettholder forestillingen om det perfekte. Kropp og nakenhet har ikke gått av moten. Det har bare blitt redigert. For å sitere Skårderud og Sommerfeldt i en kronikk om selvskading i Aftenposten 14. november i år: «Vi har skapt internettet, og nå skaper internettet oss».

Mens vi eksponerer oss fullt ut på mange områder, er vi forbausende sky og sjenerte ovenfor andre. Rundt omkring i Norges land står flotte garderobeanlegg ubrukt. Glamet fra dusjende ungdom har stilnet og dusjing etter gym er for skummelt. Vi må hjelpe ungdommen til å tåle sine perfekte uperfekte og alminnelige kropper.

En skjult gavepakke

Helsedirektoratet har forsynt helsesykepleiere med en nasjonal faglig retningslinje for arbeidet. Retningslinjen kom i ny og sterkt revidert utgave i 2017. Den skapte straks diskusjoner.

Det legges opp til et heseblesende løp der temaer fra pupp til vold og fra sex til sorg skal dekkes. Og gjerne i samme konsultasjon. Det er en vanskelig øvelse. For skolehelsetjenesten bød retningslinjen på en uventet utfordring. Helsesykepleiere satte sin kommunale kaffe i halsen; åttendeklassingen skal være «lett påkledd», det vil si iført truse og underskjorte ved helseundersøkelsen!

Helseundersøkelse med klær

På midten av nittitallet, da jeg var sykepleierstudent, hadde jeg praksis i skolehelsetjenesten. Plan for dagen var helseundersøkelse på en skole i Lillehammer. Elevene sto i truse og underskjorte og ble veid og målt. De var flere elever i rommet samtidig. Stemningen var spent og klein, men helsesøsters profesjonelle trygghet preget situasjonen, og jeg tror ingen fikk varige mén av opplevelsen.

Alt var ikke bedre før, men alt var kanskje heller ikke verre. Skru klokka frem til 2019. Et kvart århundre senere i vårt moderne og frigjorte land har klærne umerkelig kommet tilbake. Helseundersøkelsen foretas med eleven fullt påkledd minus boblejakke og sko. Situasjonen kunne gitt eleven en unik mulighet til å få et profesjonelt, trygt og anerkjennende blikk på sin alminnelige kropp, men helsesøster feiger ut.

Ny retningslinje skaper hodebry

Anbefalingen om «lett påkledd» er først og fremst knyttet opp mot det voldsforebyggende arbeidet. Den skal gjøre det mulig å avdekke fysiske tegn på vold og overgrep. Jeg tenker den har en positiv bieffekt.

Anbefalingen åpner for forebygging på et enda mer grunnleggende plan rundt selvbilde og psykisk helse. Den innbyr til å tenke om igjen om nakenhet og kan bidra til en reversering av kroppsfremmedgjøringen. Den nye retningslinjen har skapt hodebry, men kan vise seg å være en skjult gavepakke til ungdommen.

Den kleine tenåringskroppen

Å be barnet om å kle av seg i forbindelse med helseundersøkelsen kan oppleves vanskelig nok i første klasse, selv om foreldrene da er til stede og barnet ikke har nådd de kleine tenårene. Enda vanskeligere blir det i åttende klasse. Da er helsesykepleier ofte alene med eleven som nå er en knopp i brist – en ubekvem, keitete oppdagelsesreisende i sin uvante og ukjente kropp.

Motforestillingene står i kø både hos helsesykepleier og elev og kanskje også hos foreldre. Det handler om tid og rom. Det handler om grenser og frykt for å krenke eller trå for nært.

Relevante problemstillinger

Det er mange som skal snakkes med. Det er liten tid og da er det i alle fall ikke tid til av og påkledning. Kontorplassen er begrenset, og det er ikke vanlig med omkledningsrom i tilslutning til kontoret

Skal eleven stå der i all sin blyghet og kle av seg foran helsesykepleier? Hvordan skal vi beskytte elevene fra hverandres blikk og vurderinger? Og hvordan vil det ta seg ut i disse Metoo-tider? Voksen dame, ung gutt? Er det et overgrep å be eleven om å stå i undertøyet foran oss?

Dette er relevante problemstillinger som helsesykepleiere må finne løsninger på og ikke bruke som argument for å la være.

Samarbeid for et sunnere kroppsfokus

Vi må samarbeide enda bedre. Skolen skal konsentrere seg om «Folkehelse og livsmestring». Dette er vår invitasjon til samarbeid. Både med lærerne og ungdommen selv. Hvordan kan de forstå og like seg selv? Og hvordan kan de stå i, forstå og tåle kroppspress? Vi skal ikke undervurdere ungdommer. Det er veldig mulig at de ser poenget med å være lett påkledd ved helseundersøkelser.

Kanskje er det trygghet i å være flere sammen? Hva med å bruke gymgarderoben? Her er det lett og naturlig å kle av seg. Veiing kan foretas bak et skjermbrett. Slik kan man komme seg ut av kontoret og sette sitt helsefremmende preg på flere deler av skolebygget. Vi må vise at vi tåler og synes det er naturlig å se ungdommenes lett påkledde kropper. Hvordan kan vi ellers forvente at de skal tåle det selv?

Kjære kolleger. La oss være kjerringa og kællen mot skjønnhetsstrømmen. La oss se på dette som en spennende utfordring. Kan vi jobbe på nye måter, eller kanskje børste støv av noen gamle? Tenk høyt med elevene og finn gode løsninger for å gjennomføre anbefalingen om «lett påkledd». Ungdommen trenger oss som motvekt. Alminneliggjøring er god medisin.