fbpx – Jeg er lei av å være frustrert Hopp til hovedinnhold

– Jeg er lei av å være frustrert

INGEN DRØMMEJOBB: –Jeg er ferdig utdannet sykepleier og jobber på et sykehjem. Det skulle ha vært en drøm som gikk i oppfyllelse, men jeg er mest av alt frustrert, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Jeg er lei av å kjenne på dårlig samvittighet og dårlig humør på grunn av stort arbeidspress. Og jeg er lei av å høre at det er slik det er å jobbe i helsevesenet, skriver Elin Veimodet.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Så lenge jeg kan huske, har jeg drømt om å jobbe med mennesker og aller helst eldre mennesker. Da jeg var yngre sa jeg at jeg ville bli «gamlepleier». Tiden gikk og jeg hadde flere sommerjobber på sykehjem, og jeg hadde praksis i ulike deler av helsevesenet.

Nå er jeg ferdig utdannet sykepleier og jobber på et sykehjem. Det skulle ha vært en drøm som gikk i oppfyllelse, og på mange måter er det jo det. Jeg jobber med den pasientgruppen jeg ønsker, jeg har gode kolleger, spennende arbeidsoppgaver, men jeg er mest av alt frustrert.

Vi må løpe fortere

Drømmejobben var ikke slik jeg hadde sett den for meg. Den har sjokkert meg og knust hjertet mitt. For alt jeg vil er å være der for pasientene mine. Jeg ønsker å ha tid til dem og deres pårørende samtidig som jeg utfører nødvendige arbeidsoppgaver på best mulig måte. Men slik er ikke virkeligheten.

Det snakkes mye om hvordan vi – menneskene i de hvite uniformene – løper på jobb. Det er ikke nytt. Kanskje heller gammelt nytt. Jeg kan ikke godta at mennesker som selv ikke jobber i helsevesenet og som ikke kjenner på sykepleiernes frustrasjon, skal fortsette å mene det vi hørt så mange ganger før uten å gjøre noe med det.

Det blir nemlig ikke færre arbeidsoppgaver, eller flere folk å fordele disse arbeidsoppgavene på. Vi blir bare nødt til å løpe fortere.

Hvis vi gjør en feil, kan det få fatale konsekvenser.

Vi jobber med mennesker. Hvis vi gjør en feil, kan det få fatale konsekvenser. Og det blir gjort feil. Heldigvis er de som regel små og ikke så alvorlige, men av og til kan hendelsene være alvorlige og alarmerende. 

Det som kanskje frustrerer meg mest av alt, er at uansett hvor stor eller liten feilen er, så gjør det noe med vedkommende som har gjort en feil. Det kan ha skjedd et uhell på grunn av stort arbeidspress, eller at man ikke har hatt tid til å kontrollere godt nok.

Alle fortjener god helse

Helsevesenet trenger ledere som vet hva de snakker om. Vi trenger ledere som også har jobbet «på gulvet» slik at de har et godt nok grunnlag til å ta beslutninger. Vi trenger ledere som ikke teller hoder, men som teller arbeidsoppgaver.

Jeg vet at disse lederne har et enormt ansvar, og jeg vet at budsjettene ikke strekker til for å gjøre helsevesenet bedre. Men det er da politikerne må gjøre jobben sin. De må kjempe for helse og ikke bare for skole og oppvekst. Jo da, vi trenger skole for å komme langt i livet, men vi trenger helse for å leve.

Jeg er lei av å være frustrert. Jeg er lei av å kjenne på dårlig samvittighet og dårlig humør fordi presset på jobben er så stort. Jeg er lei av å høre at det er slik det er å jobbe i helsevesenet. For det er kanskje slik det er, men det er ikke slik det skal være.

Alle fortjener god helse, også vi som jobber i helsevesenet.

Les også:

– Vi trenger en lønn som gjenspeiler innsatsen

STÅR SAMMEN: – Jeg står sammen med sykepleierne i kravet om bedre lønn. Også vi som utdanner denne yrkesgruppen, som samfunnet er i så stort behov av, må få mulighet til å få lønn etter innsats, skriver Rigmor Wold Hegertun. Foto: Privat

– Er det noe pandemien har fått frem, så er det behovet for faglig kvalifisert helsepersonell, skriver høgskolelektoren.

 

Som lærer gjennom mange år ved sykepleierutdanningen, kjenner jeg på en stolthet og beundring når jeg hører historier fra dedikerte sykepleiere som beskriver en hverdag som utfordrer på alle plan – faglig, etisk og emosjonelt. Og jeg ser hvordan samhold, moralsk forpliktelse, høy kompetanse og arbeidsevne får dem til å yte maksimalt.

Vi som utdanner, må også få som fortjent

Som lærer hører jeg oppfordringen om å utdanne flere sykepleiere og flere spesialsykepleiere. Jeg hører også at mange velger å forlate eller gå over i andre jobber fordi arbeidspress og lønn ikke står i samsvar.

Jeg har en lønn som tilsvarer en nybegynnerlønn i offentlig forvaltning.

I den forbindelse har jeg lyst å løfte frem min egen yrkesgruppe, nemlig vi som utdanner sykepleiere. Vi står sjelden på barrikadene og roper om høyere lønn. Vi går ikke i turnus og får heller ikke kvelds- og helgetillegg selv om vår hverdag svært ofte handler om å forberede undervisning og sensurere oppgaver og eksamener på kvelder og i helger.

Etter 30 år som lærer, har jeg en lønn som tilsvarer en nybegynnerlønn i offentlig forvaltning.

Utdanningen er avhengig av gode praksisveiledere

Mye av utdanningen av sykepleiere foregår i praksis i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Og utdanningen er helt avhengige av gode praksisveiledere.

Som lærer har jeg gjennom mange år vært med på å utdanne nettopp praksisveilederne. Sykepleiere har tatt kurs, og nå tar mange av dem emner som gir studiepoeng hvor de får inngående kunnskap i de ulike fagområder som kvalifiserer dem til å bli gode praksisveiledere uten at det genererer lønnsøkning.

Jeg står sammen med sykepleierne i kravet om bedre lønn. Også vi som utdanner denne yrkesgruppen, som samfunnet er i så stort behov av, må få mulighet til å få lønn etter innsats.

Jeg ønsker fortsatt å utdanne sykepleiere

Innledningsvis skrev jeg noe om den stolthet jeg kjenner over sykepleierfaget og utøveren. Mitt ønske er fortsatt være med å utdanne sykepleiere som viser dette motet og denne styrken og som har både faglig og moralsk integritet.

Lønn og arbeidsforhold må være av en slik størrelse og kvalitet at det gjenspeiler innsatsen og de krav til kvalitet som er satt for både dem som utdanner og de som utøver dette livsviktige yrket.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.