– Jeg er lei av å være frustrert

Så lenge jeg kan huske, har jeg drømt om å jobbe med mennesker og aller helst eldre mennesker. Da jeg var yngre sa jeg at jeg ville bli «gamlepleier». Tiden gikk og jeg hadde flere sommerjobber på sykehjem, og jeg hadde praksis i ulike deler av helsevesenet.

Nå er jeg ferdig utdannet sykepleier og jobber på et sykehjem. Det skulle ha vært en drøm som gikk i oppfyllelse, og på mange måter er det jo det. Jeg jobber med den pasientgruppen jeg ønsker, jeg har gode kolleger, spennende arbeidsoppgaver, men jeg er mest av alt frustrert.

Vi må løpe fortere

Drømmejobben var ikke slik jeg hadde sett den for meg. Den har sjokkert meg og knust hjertet mitt. For alt jeg vil er å være der for pasientene mine. Jeg ønsker å ha tid til dem og deres pårørende samtidig som jeg utfører nødvendige arbeidsoppgaver på best mulig måte. Men slik er ikke virkeligheten.

Det snakkes mye om hvordan vi – menneskene i de hvite uniformene – løper på jobb. Det er ikke nytt. Kanskje heller gammelt nytt. Jeg kan ikke godta at mennesker som selv ikke jobber i helsevesenet og som ikke kjenner på sykepleiernes frustrasjon, skal fortsette å mene det vi hørt så mange ganger før uten å gjøre noe med det.

Det blir nemlig ikke færre arbeidsoppgaver, eller flere folk å fordele disse arbeidsoppgavene på. Vi blir bare nødt til å løpe fortere.

Vi jobber med mennesker. Hvis vi gjør en feil, kan det få fatale konsekvenser. Og det blir gjort feil. Heldigvis er de som regel små og ikke så alvorlige, men av og til kan hendelsene være alvorlige og alarmerende. 

Det som kanskje frustrerer meg mest av alt, er at uansett hvor stor eller liten feilen er, så gjør det noe med vedkommende som har gjort en feil. Det kan ha skjedd et uhell på grunn av stort arbeidspress, eller at man ikke har hatt tid til å kontrollere godt nok.

Alle fortjener god helse

Helsevesenet trenger ledere som vet hva de snakker om. Vi trenger ledere som også har jobbet «på gulvet» slik at de har et godt nok grunnlag til å ta beslutninger. Vi trenger ledere som ikke teller hoder, men som teller arbeidsoppgaver.

Jeg vet at disse lederne har et enormt ansvar, og jeg vet at budsjettene ikke strekker til for å gjøre helsevesenet bedre. Men det er da politikerne må gjøre jobben sin. De må kjempe for helse og ikke bare for skole og oppvekst. Jo da, vi trenger skole for å komme langt i livet, men vi trenger helse for å leve.

Jeg er lei av å være frustrert. Jeg er lei av å kjenne på dårlig samvittighet og dårlig humør fordi presset på jobben er så stort. Jeg er lei av å høre at det er slik det er å jobbe i helsevesenet. For det er kanskje slik det er, men det er ikke slik det skal være.

Alle fortjener god helse, også vi som jobber i helsevesenet.