fbpx Rødt: Isaksen feilinformerte Stortinget om Unio-streiken Hopp til hovedinnhold

Rødt: Isaksen feilinformerte Stortinget om Unio-streiken

Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Gorm Kallestad / NTB
SYLTYNT: Bjørnar Moxnes (Rødt) mener regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd ble gjort på syltynt grunnlag. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Stortinget ble feilinformert da Unio-streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, hevder Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Arbeidsministeren avviser påstanden.

– Rødt kommer til å stemme mot tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken når dette skal opp i Stortinget, sier Moxnes til NTB.

Han oppfordrer resten av opposisjonen til å gjøre det samme. Foreløpig har han fått støtte fra MDG, som også har besluttet å stemme mot. I likhet med Rødt har partiet én representant på Stortinget.

– Syltynt grunnlag

Unio-streiken ble stanset fredag etter at arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) konkluderte med at det var fare for liv og helse ved gjenvinningsanlegget Frevar i Fredrikstad, der åtte ansatte var tatt ut i streik.

Kommunen mente streiken ved anlegget medførte fare for brann, noe tillitsvalgte ved Frevar-anlegget har avvist. Til Fredriksstad Blad [for abonnenter] mandag sier imidlertid brannsjef Stein D. Laache i Fredrikstad at det var røykutvikling i en avfallssilo da brannvesenet var på befaring under streiken.

Moxnes mener at regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd i denne saken er gjort på syltynt grunnlag og utgjør et angrep på streikeretten.

– Dette er fjerde gang den borgerlige regjeringen stanser en lovlig streik med tvungen lønnsnemnd. Nå må de rødgrønne partiene si tydelig fra at vi ikke aksepterer denne innskrenkingen av streikeretten, sier Moxnes til NTB.

– Opplyste ikke

Moxnes hevder at Isaksen ikke informerte de parlamentariske lederne om at Unio hadde sagt seg villig til å innvilge dispensasjon for anlegget da regjeringen stanset streiken.

– Han opplyste ikke om det. Det er uakseptabelt, sier Moxnes.

Isaksen avviser på sin side påstanden om at han feilinformerte.

– Det er riktig at Unio var villig til å innvilge en dispensasjon hvis det kom en søknad. Men KS ville ikke sende en søknad. Det var klart for meg at situasjonen var fastlåst, sier han til NTB.

– Samtidig hadde vi fått varsel fra brannvesenet i Fredrikstad om akutt fare for brann. Jeg oppfattet dette som en situasjon som var svært alvorlig, der det hastet. Dette ble understreket for partene i møtet på fredag, sier Isaksen.

Kunne ha fortsatt

Overfor NTB gjentar han at han sterkt misliker å bli satt i en situasjon der han må bruke tvungen lønnsnemnd.

– Men vi kan ikke tvinge partene til noe som helst, sier Isaksen, som ikke legger skjul på at tvungen lønnsnemnd kunne vært unngått dersom partene hadde kommet til enighet.

– Hvis det hadde kommet en søknad om dispensasjon, hadde streiken fortsatt, slår han fast.

SV og Arbeiderpartiet krever nå en gjennomgang av saken i Stortinget.

Krever kortene på bordet

– Vi varslet umiddelbart etter beslutningen at vi er kritisk til tvungen lønnsnemnd i saken. Vi vil kreve kortene på bordet og ettergå beslutningen svært nøye. De streikende har krav på at Stortinget ikke bare godtar denne lønnsnemnda, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Aps Rigmor Aasrud sier at de forventer at regjeringen har tatt nødvendige vurderinger knyttet til liv og helse i saken. Samtidig har de registrert at partene har ulike syn i saken.

– Vi har ikke tatt noen stilling til hva vi skal stemme i saken. Vi avventer en redegjørelse av avgjørelsen fra regjeringen. Det er viktig at man ikke griper inn i lovlige streiker og bruker tvungen lønnsnemnd i tide og utide, sier Aasrud.

– Regjeringens ansvar

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sier til NTB at spørsmål om bruk av tvungen lønnsnemnd er regjeringens ansvar.

– Senterpartiets stortingsgruppe har ikke tatt stilling til hva vi vil gjøre når dette kommer til Stortinget, sier Arnstad.

Frp opplyser til NTB at de ikke har diskutert saken ferdig.

Saken vil bli oversendt til Stortinget så snart som mulig, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet til NTB.

– Har sykepleiere reell streikerett?

Streikevest
ET SPILL? Blir faren for liv og helse brukt i et maktspill som kan føre til at sykepleiere ikke har en reell streikerett? spør Sykepleiens redaktør. Foto: Marit Fonn

Så skjedde det igjen. Tvungen lønnsnemnd. Det er som hakk i plata. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Igjen og igjen.

Fredagen ettermiddag kom meldingen de fleste av oss regnet med ville komme på et eller annet tidspunkt. For vi har sett det så uendelig mange ganger før. Denne gangen kom det raskt. I 10 dager varte streiken mellom Unio og KS, før trumfkortet med påskriften «Fare for liv og helse» ble trukket opp av hatten på en måte som ga gjenklang hos ansvarlige myndigheter og i regjering.

Skuffet, frustrerte og sinte

Etter 10 dager med en rettmessig og lovlig streik grep regjeringen inn. Etter 10 dager med mer enn 3000 innvilgede dispensasjonssøknader totalt, og 2111 søknader og 1643 innvilgede søknader for sykepleiere, var det slutt.

Streiken i kommunesektoren var en så stor fare for liv og helse at den måtte stoppes, mener regjeringen. Tilbake sitter skuffede og frustrerte sykepleiere, lærere og andre helt sentrale samfunnsstøtter. Så var det ikke deres tur denne gangen, heller.

En pandemi som til fulle har vist hvor viktige disse yrkesgruppene er for samfunnet var heller ikke nok. Sykepleiermangel i dag, og ikke minst fremover, var ikke nok til at KS åpnet pengesekken litt mer denne gangen. Store utfordringer med både rekruttering og sykepleiere som finner seg noe annet å gjøre, bekymrer kanskje ikke KS særlig mye? Kompetente sykepleiere er avgjørende for å sikre fremtidens helse- og omsorgstjenester i Kommune-Norge. 

Tidenes rareste begrunnelse?

Slik jeg forstår dette, var den utløsende faktoren for tvungen lønnsnemnd fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad. Åtte streikende operatører i Maskinforbundet veltet lasset for mer enn 20 000 sykepleiere og lærere.

En dårligere begrunnelse for å avblåse en helt lovlig streik tror jeg vi må lete lenge etter. Særlig sett i lys av at Unio ville gi dispensasjon for de åtte operatørene ved anlegget som en stakket stund på underlig vis kom i begivenhetenes sentrum.

Både brannvesenet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap advarte om at faren for en alvorlig brann var overhengende. Det er all grunn til å ta det på ytterste alvor. Og ja, det er også delte meninger om hendelsesforløpet som førte til at tvungen lønnsnemnd ble en realitet.

Men dette handler i liten grad om brannfare i plankebyen, og neppe i særlig grad om operatørene i Maskinforbundet heller. Det handler om frontfagsmodellen, om maktkamp mellom arbeidsgiveren representert ved KS, og arbeidstakere representert ved Unio.

Ikke minst handler det om konsekvensene av et bedre oppgjør for Unio enn andre. Hadde Unio nådd frem med et bedre resultat enn 2.8 prosent, ville nye forhandlinger med Akademikerne og andre ventet KS. Det ville KS unngå for enhver pris.

Pasienter rammes

Streik er et lovlig, men sterkt virkemiddel i lønnsforhandlinger og vil i de aller fleste tilfeller ramme uskyldige. Når sykepleiere eller annet helsepersonell streiker, er det vanskelig å unngå at pasienter rammes. Det er svært uheldig. Selvsagt er det det.

Ingen, og aller minst sykepleiere, ønsker en situasjon hvor deres lønnskamp får konsekvenser for pasienter. Sykepleiernes jobb er å redde liv, samt å gi pleie og omsorg av høy kvalitet til dem som trenger det. Det kan likevel ikke frata dem å ha streikerett på lik linje med andre arbeidstakere her til lands.

Sykepleiere er smertelig klar over konsekvensene av at de streiker. Nettopp derfor har Unio i denne streiken skjermet alle sykepleiere som jobber med smitteforebygging, smittesporing, testing og vaksinering, samt barn, psykisk syke og døende. Og nettopp derfor har Unio innvilget dispensasjonssøknader på løpende bånd. Og det har ikke manglet på søknader fra KS. Deres jobb er å forsikre seg om at liv og helse ikke settes i fare. Ingen kan akseptere at menneskers liv settes på spill i en konflikt, uansett hvor viktig kampen som kjempes er. 

Fare for liv og helse kan bli et maktmiddel

Et spørsmål som må stilles nå, er hvor grensen går for hva som er en reell fare for liv og helse, og når faren brukes i et kynisk maktspill. Akkurat nå sitter jeg med en ubehagelig følelse av maktspill, snarere enn ivaretakelse av liv og helse i streiken som er avblåst. Nå er resultatet opp til Rikslønnsnemnda.

Spillet er imidlertid slett ikke over. Det er streik mellom Unio og Oslo kommune, og mellom Unio og Spekter. I hovedstaden er man allerede i full gang med å pepre Unio med mer eller mindre velbegrunnede dispensasjonssøknader. Spekter har på vegne av helseforetakene lagt seg på en linje uten søknader om dispensasjoner. Unio må også ta ansvar, og sikre at liv og helse ikke settes i fare. 

Min tro på at sykepleiere har en reell streikerett er de siste dagene betydelig svekket. Grunnen er ikke bare fredagens vedtak om tvungen lønnsnemnd, men også gjennomgangen Sykepleien har gjort av resultatene i tidligere sykepleierstreiker. Det er bare å slå fast at sykepleierstreik er lik tvungen lønnsnemnd.

Det lover ikke godt for de to pågående streikene, sett med sykepleierbrillene på. Og det lover ikke godt for alle oss som mener sykepleiere må ha samme rett til å streike som andre yrkesgrupper. Jeg er slett ikke sikker på om sykepleiere har reel streikerett. Det bekymrer meg.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.