– Abortvedtak utfordrer levedyktighetsgrensen

Vi er bekymret for at det vil føre til økt motstand mot abortloven både blant helsepersonell og befolkningen for øvrig. Det er delte meninger i vår medlemsmasse, men vi får tilbakemeldinger fra våre jordmødre om at enda flere vil ønske å reservere seg mot abort i praksis når grensen er satt så tett opp mot levedyktighet for barnet.

Samtidig uttrykker jordmødre bekymring for at kvinnen ikke ivaretas tilstrekkelig dersom dagens system avvikles når det ikke finnes et alternativ. Det kan tenkes at kvinner havner i et krysspress der de selv ønsker å beholde barnet og som uten støtte vil oppleve mer abortpress lenger ut i svangerskapet.

Bekymret for barnets rettsvern

Etter flere hendelser og reaksjoner fra jordmødre der de blant annet opplevde at barnet levde lenge etter en abort, ble det i 2014 gjort en presisering av lovverket slik at grensene for mulighet til abort og grensen for å redde for tidlig fødte barn ikke skal krysse hverandre.

En abort i uke 22 er i praksis å regne som en fødsel. Fosteret veier rundt en halv kilo og er cirka 30 centimeter langt med utviklede organer. Det er ikke uvanlig at barn født i uke 21 og 22 kan leve en stund etter fødselen. Det stiller helsepersonell i en vanskelig situasjon.

Etter fødsel gjelder ikke abortloven lenger, og det må utredes om det er lov å nekte barnet livreddende hjelp. I Norge redder vi vanligvis for tidlig fødte barn fra uke 23, men det har også forekommet i uke 22. I Sverige regnes barnet som levedyktig fra uke 22. I Sør-Korea, Japan og USA har fødselsleger reddet for tidlig fødte barn helt ned i uke 21.

Vi er spesielt bekymret for at barnets rettsvern er borte over halvveis inn i svangerskapet. Vi er også bekymret for at vernet om mors rettigheter blir svekket ved at hun blir stående alene i en svært sårbar situasjon.

Dagens abortlov har bred oppslutning i vårt samfunn

Siden Stortinget vedtok abortloven har vi sett en rivende medisinsk og teknologisk utvikling. I dag kan for tidlig fødte barn reddes ned mot uke 22 i svangerskapet. Samtidig kan vi tidligere i svangerskapet få mer kunnskap om fosteret i mors liv. Alt dette setter store krav til oss, både etisk og moralsk.

Dagens lov ivaretar det som i utgangspunktet er uforenelige prinsipper i en praktisk utformet lov; kvinnens selvbestemmelse over egen kropp opp mot fosterets rett til liv. Kvinnens selvbestemmelse er sterkest i begynnelsen av svangerskapet mens fosteret får et gradvis sterkere vern etter hvert som ukene går.

Frem til utgangen av uke 12 har kvinnen full rett til å bestemme, mens det mellom uke 12 og uke 18 er en nemnd som vurderer kvinnens avgjørelse. Etter uke 18 (som er nær levedyktighet) skal det svært sterke grunner til for å få innvilget abort. Etter uke 22 skjer det bare i tilfeller der fosterets tilstand er uforenelig med liv eller der kvinnens liv og helse er truet.

Abortloven fungerer godt i praksis

Å gjennomgå en abort etter uke 12–13 er en relativt smertefull prosess som innebærer økt risiko for komplikasjoner og bør unngås av hensyn til den gravide kvinnen. Senabort må derfor søkes om og eventuelt innvilges av nemnd på grunn av etiske og medisinske årsaker.

Jordmorforbundet mener at Abortloven fungerer godt i praksis og har funnet sin form. Den er en lov som fremdeles etter mange år treffer helt rett.

Abortloven balanserer tre retter helt presist: Kvinnens rett til selvbestemt abort, fosterets rettigheter og hvordan samfunnet vårt skal håndtere retten til abort. Den balanserer viktige hensyn – både kvinnens selvbestemmelsesrett frem til utgangen av uke 12 og fosterets rettsvern som økes i takt med at barnet nærmer seg levedyktighet. Vi presiserer igjen at det er delte meninger i vår medlemsmasse.

Må få god informasjon og veiledning

Jordmorforbundets standpunkt er at god informasjon og veiledning må sikres så tidlig som mulig i svangerskapet slik at kvinnen har mulighet til å ta den beste beslutningen for seg selv når det gjelder spørsmål om abort.

Det kan argumenteres for at en nemnd kan ivareta denne typen informasjon og veiledning og gi rom for refleksjon rundt et krevende menneskelig og etisk dilemma.

Kvinnen er den som best kan vurdere sine forutsetninger og livsforhold for å kunne ha omsorg for barna. Samtidig er dette for de fleste et krevende spørsmål og et etisk dilemma, som det vil være nyttig å drøfte med andre før man konkluderer.

Nemndbehandling er omdiskutert

Jordmødre og leger har et klart ansvar for å bidra til veiledning og oppfølging av kvinner som vurderer abort. Nemndbehandling er omdiskutert blant våre jordmødre, men er det alternativet vi har per i dag for å sikre kvinner i en sårbar situasjon lik behandling.

I en nemnd sitter to leger, hvorav minst én er kvinne. De gjør en medisinsk vurdering og status av kvinnens tilstand. Her får kvinnen god informasjon, støtte og en gjennomgang om hva som skjer ved en senabort. I samtalen skal nemnda sikre at kvinnen ikke er under trusler eller tvang for å avbryte svangerskapet.

Det er frivillig for kvinnen å møte nemnd. Hun kan også velge at fastlegen skriver et skriv med begrunnelse for sin søknad og sin avgjørelse om abort. Det er kvinnens totalsituasjon og hennes opplevelse av den som skal vektlegges. Dersom ordet nemnd oppfattes belastende, mener Jordmorforbundet det kan være hensiktsmessig med endring av navn til eksempelvis «medisinsk utvalg».

Jordmorforbundet vil selvfølgelig følge saken tett videre.

Innlegget ble først publisert i Vårt Land.