fbpx – Sykepleierstudenters lønn er et tilbakevendende tema Hopp til hovedinnhold

– Sykepleierstudenters lønn er et tilbakevendende tema

Kent Hanssen, studentnestleder, NSF
ÉN FELLES STANDARD: – Vi ønsker at sykepleierstudenters lønns- og arbeidsvilkår tariffestes og at lønnen står i forhold til kompetanse og arbeids- og ansvarsoppgaver, skriver Kent Hanssen. Foto: Marit Fonn

– Jeg får ofte spørsmål knyttet til lønn for sykepleierstudenter. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde et klart svar til studentene når de spør, men så enkelt er det ikke, skriver studentnestlederen i NSF.

Med årets lønnsoppgjør er kanskje tiden inne for å sette søkelyset på enda en gruppe med arbeidstakere, nemlig sykepleierstudentene.

«Sykepleierstudent» er ingen tariffestet yrkestittel. Det vil si at vi som sykepleierstudenter ikke har krav på, for eksempel, minstelønn. Min erfaring er at sykepleierstudenter ansettes som pleieassistenter, men får et eget lønnstrinn for sykepleiestudenter. Så langt høres det veldig flott ut. Utfordringen skyldes de store forskjellene.

Det ligger ingen føringer for hvor mye en sykepleierstudent skal lønnes. Dette innebærer at det blir opp til den enkelte helseinstitusjon hvor mye de ønsker å betale for sykepleierstudentenes arbeidskraft. Resultatet er store forskjeller i lønn og lønnstrinn for studentene.

Det er store forskjeller

Covid-19-pandemien understreker nok en gang sykepleiernes livsviktige og samfunnskritiske kompetanse. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere har vært ute og kommentert at sykepleie ikke er «varme hender», men faglig kompetanse. Og det er nettopp det vi som sykepleierstudenter lærer i løpet av studiet. Faglig kompetanse. Livsviktig, faglig kompetanse. Da bør vi også lønnes etter den kompetansen vi tilegner oss.

Noen har flere lønnstrinn i løpet av studiet, mens andre har så lite som to lønnstrinn.

At sykepleierstudenter tjener mer enn ufaglærte assistenter er forståelig. Allerede fra man starter på studiet begynner man å tilegne seg økt kompetanse. Jeg har hørt om mange forskjellige lønnsordninger hvor man blant noen øker i lønn fra semester til semester, mens andre øker i lønn etter hvert fullførte år på studiet. Noen har flere lønnstrinn i løpet av studiet, mens andre har så lite som to lønnstrinn, kanskje til og med mindre.

Sykepleierstudent = kompetanse = lønn

Min arbeidsplass, ved siden av studiet, har to lønnstrinn for sykepleierstudenter. Det første er når man kan dokumentere at man har startet på sykepleierutdanningen. Det andre lønnstrinnet får du når man har påbegynt tredje året. Altså skal det ene lønnstrinnet dekke to år med sykepleierutdanning og den økte kompetansen dette innebærer.

I løpet av disse to årene har jeg, blant annet, lært om både anatomi, sykdomslære, grunnleggende sykepleie, klinisk sykepleie, to runder med HLR-opplæring (HLR og AHLR/HHLR) og tre fullførte praksisperioder. For meg er det merkelig at all denne kompetansen skal lønnes først etter to år. I løpet av denne tiden har man tilegnet seg så mye personlig, praktisk, faglig og erfart kunnskap, og alt kommer pasientene og arbeidsgiveren til gode. Hvorfor blir ikke denne kompetansen mer verdsatt?

Lønnen bør økes gradvis

NSF Student og norske sykepleierstudenter ønsker at sykepleierstudenters lønns- og arbeidsvilkår tariffestes og at lønnen står i forhold til kompetanse og arbeids- og ansvarsoppgaver. Vårt mål er at lønnen økes gradvis etter hvert fullførte studieår.

Kampen for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere starter med oss – sykepleierstudentene! Vi ønsker en felles standard for når vi går opp i lønn. Og vi forventer at det baserer seg på studieprogresjonen. Vi ber om at yrkestittelen «sykepleierstudent» tariffestes!

Dette er mitt spark oppover mot både NSF og arbeidsgivere. Ikke glem vår livsviktige kompetanse.

Les også:

– Lysglimt i skoleåret 2020: Sykepleierveilederne våre

Bildet viser en gruppe veiledere med tommelen opp.
TAKK, VEILEDER!: - Kjenner du deg igjen i noen av beskrivelsene av veilederne mine blir jeg kjempeglad, skriver forfatteren av dette innlegget. Ta skrytet til deg, oppfordrer hun. Foto: Mostphotos

– Det er ikke bare for oss studenter at 2020 har vært tøft, sier Solveig Frantzen Fosse i dette innlegget, og retter en liten takk til flinke veiledere.

2020 har vært et tungt år. Vi i studentpolitikken har brukt mye tid og krefter på å kjempe for studentenes rettigheter, som av en eller annen grunn faller utenfor på alle områder i år. Det skal holde hardt, men jeg skal prøve å ikke skrive om akkurat det nå.

Tøft år, men likevel med lysglimt

For det er ikke bare for oss studenter at 2020 har vært tøft. Jeg tviler på at det er mange som har synes dette har vært spesielt moro, men vi har jo en tendens til å fokusere på oss selv. Og det er helt greit, syns jeg. I alle fall innimellom, og om jeg skulle velge et tidspunkt hadde jeg valgt i år. Likevel har skoleåret medført flere lysglimt – i form av mennesker: De dyktige sykepleierveilederne våre. Derfor er det de jeg skal skrive om nå.

Hadde byttet betaling mot veileder

I starten av denne nye tilværelsen var jeg en av studentene som lot skolen plassere meg i betalt arbeid uten veileder. La meg bare få understreke at jeg som student ville byttet betaling mot en veileder på flekken, det var bare ikke et alternativ. Grunnen til dette er at vi som studenter er i praksis for å lære konkrete kunnskaper og ferdigheter. Når en ikke er plassert et relevant sted og følges opp og vurderes kontinuerlig er det ingenting som tilsier at en skal klare å oppnå disse. Som vanlig arbeidstaker gjennom sommeren på min faste sommerjobb på Haukeland universitetssjukehus, får jeg derimot lønn. Der er jeg ikke sendt fra skolen for å lære.

Svært bekymret for gjennomføringen av utdanningen

Med store forventninger til hvordan jeg skulle ta igjen det tapte fra før sommeren, dro jeg tilbake til skolebenken ved Oslomet i august. Det var tid for å starte mitt tredje og siste år, og det skulle starte med medisinsk praksis. Umiddelbart ble jeg – som mange andre studenter – svært bekymret for hvordan vi skulle gjennomføre det siste året av den livsviktige utdanningen vår.

Ida lar oss være mennesker. Det er en nydelig kvalitet i et menneske, og en utmerket kvalitet i en sykepleier.

 

Det jeg trenger i en veileder

Her kommer første eksempel på et prakteksemplar av en veileder: Malin.

Malin var skoleveileder for meg og fire andre i min gruppe. Det var hun som var sendt fra skolen for å få oss gjennom praksisperioden. Malin skulle veilede oss i oppgaveskriving, loggskriving, refleksjoner og læringsutbytter. Dette gjorde hun altså – eksemplarisk attpåtil – men det er ikke bare dette som gjør Malin til en glimrende veileder. Malin hørte på alle bekymringer. Hun lot oss – en heller pratsom praksisgruppe – skravle når det oppsto digresjoner, og hun deltok velvillig i prat om alt mellom himmel og jord, og trøstet når det hadde oppstått vanskelige ting i praksis. DET er det jeg trenger i en veileder: La meg være menneske.

Viser oss hvordan vi skal være menneske og sykepleier

Neste veileder ut: Ida.

Ida har jeg foreløpig møtt én gang – men jeg har bestemt meg. Jeg liker Ida, og her er hvorfor:
«Alle har «ting» som skjer i livet. Noen ganger skjer «ting» på dumme tidspunkt. Plutselig skjer «ting» når du skal lese til eksamen. Fortell meg om du har «ting» i livet ditt, så kan vi tilrettelegge for at det skal gå bra likevel.», sa hun.

Igjen – Ida lar oss være mennesker. Det er en nydelig kvalitet i et menneske, og en utmerket kvalitet i en sykepleier. Takk Ida, for at du viser oss hvordan vi skal være begge deler.

Tilstreb å være et lysglimt for studentene dine

Og viktigst; dette er bare mine personlige erfaringer, og overhodet ikke de eneste positive møtene jeg har hatt gjennom min utdanning. Kjenner du deg igjen i noen av beskrivelsene av veilederne mine blir jeg kjempeglad. Ta skrytet til deg! Hvis ikke: Tilstreb å være et lysglimt for studentene dine, så skal vi prøve på det samme.