fbpx – En svekket skolehelsetjeneste kan ramme særlig de mest sårbare elevene Hopp til hovedinnhold

– En svekket skolehelsetjeneste kan ramme særlig de mest sårbare elevene

Bildet viser en trist gutt.
SÆRSKILT GRUPPE: Opprustningen av kommunenens helsetjenester til barn og unge innebærer også økte muligheter for å følge opp særskilte grupper som barn som pårørende. Foto: Mostphotos

Hvis alle barn og unge skal få det helsetilbudet de har en lovfestet rett til, både i normale og krisetider, må særlig kommunenes helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud fungere, skriver innleggsforfatterne.

I et debattinnlegg i Aftenposten 9. oktober 2020 med tittel «Når mamma og pappa får hjerneslag» (Aftenposten, for abonnenter) skriver slagrammet småbarnspappa og styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo, Martin Aasen Wright at: «Barn og unge bør automatisk få tilbud om en psykolog eller sosionom som er barnets egen samtalepartner, uten pårørende til stede, og som følger barnet gjennom hele oppfølgingen».

Viktig at barn får lett tilgjengelig hjelp

Undertegnede er enige i at barn og unge bør få den helsehjelpen de trenger, og at det skjer i gode og trygge omgivelser. Det er viktig at de får lett tilgjengelig hjelp der de er geografisk, men også følelsesmessig. Alle barn og unge i norske kommuner har lov- og forskriftsfestede rettigheter til gode og velfungerende helsefremmende og forebyggende helsetjenester via helsestasjon (0-5 år), skolehelsetjenester (6-20 år) og ungdommens helsestasjon. Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten anbefaler at alle elever skal tilbys forebyggende helsekontroller og samtaler med helsesykepleier i temaer som omhandler helse og trivsel. Noen barn kan ha behov for spesialisthjelp som psykolog eller tilgang til sosionom, men det må vurderes ut fra den enkeltes situasjon. Vi mener at barn i utgangspunktet ikke bør sykeliggjøres, og det er heller ikke sikkert at barn som pårørende trenger «automatisk» henvisning til psykolog eller sosionom. Noen ganger vil behovet for slike tjenester være til stede for disse barna, og i slike tilfeller kan skolehelsetjenesten være behjelpelig med å henvise til helse- og sosialtjenester for videre utredning og oppfølging.

En god samtalepartner på en arena som er kjent for barna

Ansatte i skoler og i skolehelsetjenesten vet at sykdom og andre utfordringer i familien kan påvirke barn og unges skolehverdag. Skolehelsetjenesten skal være et tilbud til alle barn der helsesykepleiere tilbyr lavterskelsamtaler i skolene på barns premisser. Helsesykepleiere kan være en god samtalepartner på en arena som er kjent for barna. En velfungerende skolehelsetjeneste skal være et tilbud til alle barn, og tilby oppfølging til de som har behov for mer spesialisert hjelp.

Mye står på spill for barns utvikling og helse, og uten velfungerende helsetjenester til barn og unge kan de menneskelige lidelsene og samfunnsøkonomiske konsekvensene bli store.

 

Økte muligheter for å følge opp barn som pårørende

Skolehelsetjenesten for barn og unge har de senere årene vært et politisk satsingsområde, og kommunene har fått statlige overføringer for å oppruste tjenestene til alle barn og unge. Gjennom denne opprustningen skal kommunene ha blitt i stand til å ansette flere helsepersonell for å styrke tilbudet. Denne opprustningen innebærer også økte muligheter for å følge opp særskilte grupper som barn som pårørende. Gjennom vår kjennskap til særlig de nordnorske kommunene, er vi klar over at ikke alle kommuner har prioritert og styrket de forebyggende og helsefremmende helsetjenester i tilstrekkelig grad. Det mangler enda helsesykepleiere og andre helsefaggrupper som kan bidra i helsetilbudet rettet mot barn og unge.

Hvor man bor i landet avgjør helsetilbudet

Barneombudet har i rapporten «Jeg skulle hatt BUP i koffert» vurdert hjelpen barn får i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Rapporten viser at hvor man bor i landet avgjør hva slags helsetilbud man får, og at tilbudet er lite tilpasset barn og unges behov.

Det kommuniseres også gjennom mediene at tilbudet i skolehelsetjenesten har blitt skadelidende under den pågående koronapandemien. I en spørreundersøkelse som ble gjennomført i mai 2020 i Tidsskriftet Sykepleien, kom det frem at 6 av 10 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten ble satt til smittesporing og informasjonsarbeid. Til tross for at helsedirektoratet understreket behovet for at disse tjenestene skulle fungere som normalt, er situasjonen fremdeles at helsesykepleiere blir omdisponert fra sitt arbeid for å ivareta oppgaver knyttet til koronapandemien. Dette er bekymringsfullt, fordi en svekket skolehelsetjeneste kan ramme særlig de mest sårbare elevene.

Også de mest sårbare skal få helsetilbud i normale og krisetider

Vi deler Aasen Wrights bekymring for at det er mye som står på spill for barns utvikling og helse, og uten velfungerende helsetjenester til barn og unge kan de menneskelige lidelsene og samfunnsøkonomiske konsekvensene bli store. Vi vil gjennom dette innlegget sette søkelys på at særlig kommunenes helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud bør fungere, slik at barn og unge, også de mest sårbare, får det helsetilbudet de har en lovfestet rett til, både i normale og krisetider.

Dette er en revidert utgave av et innlegg i nordnorskdebatt.no 13.10.20.