fbpx – Vi forventer et NSF som ikke blander kortene når det kommer til rasisme Hopp til hovedinnhold

– Vi forventer et NSF som ikke blander kortene når det kommer til rasisme

Bildet viser figurer med forskjellige hudfarger

– Vi er kritiske til hvordan forbundsleder og leder i NSF Oslo først og fremst peker på norskferdigheter som årsak til og løsning på rasisme, skriver styret i NSF Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie.

Undersøkelsen om diskriminering og hatefulle ytringer som Sykepleien har gjennomført, dokumenterer en utfordring vi i Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie er godt kjent med både gjennom opplevelser blant medlemmer i faggruppa vår og ellers. At helsepersonell opplever rasisme og diskriminering fra pasienter, pårørende og kollegaer er også dokumentert i flere undersøkelser fra andre land, blant annet vårt naboland Sverige.

60 prosent oppgir hudfarge som antatt grunn

I undersøkelsen oppgir en av fire at kollegaer blir diskriminert, og over 60 prosent av respondentene oppgir hudfarge som antatt grunn til diskriminering. Dette illustreres også i fritekstsvar i undersøkelsen:

«Mine kolleger med annen hudfarge opplever daglig rasisme fra brukere og pårørende.»

«Pasient vil kun at jeg skal være hos vedkommende og ikke kollega med brunere hud.»

«Flere kollegaer omtales negativt av pasienter grunnet annen hudfarge. De beskrives som mindre kompetente uavhengig av hva de gjør.»

«En del eldre kan komme med ganske grove og stygge kommentarer til dem med en annen hudfarge og opprinnelse enn dem selv.»

Sykepleier Jasmine Mordal forteller i et intervju i Sykepleien om sine opplevelser hvor pasienter har bedt om en annen sykepleier på grunn av hennes utseende og at hun «ikke er norsk».

To av tre varslet ikke om hendelsen

I tillegg til opplevelser av å bli diskriminert av pasienter og pårørende, oppgir hele 40 prosent av dem som har opplevd diskriminering, at en kollega sto bak, og 24 prosent at det var en leder. To av tre som har opplevd diskriminering fra pasienter, varslet ikke om hendelsen. Mange svarer at de opplever vedvarende ubehag og følelse av utslitthet på grunn av opplevelsene. Flere vurderer å slutte i jobben og en del får plager med angst og depresjon.

Kommunikasjon og språkvansker er en helt annen diskusjon enn den om rasisme sykepleiere utsettes for på arbeidsplassen.

 

Sykepleiere trenger handlingskompetanse

At det å utsettes for rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer påvirker kropp og sjel, er innlysende og er også godt dokumentert, særlig i forskning fra USA og England, men også i studier i Norge. Sykepleiere har i kraft av sin profesjon et særskilt ansvar for å ivareta alle mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering om det er pasienter eller pårørende, sykepleierkollegaer, annet helsepersonell eller andre yrkesgrupper i helsesektoren. Det krever både kunnskap om fenomenet rasisme og diskriminering; hva det er, hvordan det oppleves og hvilke konsekvenser det har i menneskers liv og en bevissthet og etisk refleksjon om egen rolle og mulighet til påvirkning. Sykepleiere trenger en handlingskompetanse slik at vi bedre kan håndtere den psykologiske dimensjonen og ivareta og støtte kollegaer (og andre) på en god måte.

Bagatelliserer det respondentene forteller

Vi trenger å diskutere hva vi som sykepleiere og forbund kan gjøre og derfor blir vi i Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie både opprørt og oppgitt når forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen og leder i NSF Oslo Line Orlund i intervjuer med Sykepleien i hovedsak trekker frem språk- og kommunikasjonsproblemer som forklaring og årsak til resultatene undersøkelsen viser. De gjør språk til den store utfordringen og kommuniserer underforstått at hvis bare sykepleiere med utenlandsk bakgrunn lærer seg godt nok norsk, så blir alt bra.

Vi opplever det langt på vei som en bagatellisering og devaluering av det respondentene forteller om gjennom sine svar i undersøkelsen, og vi mener at det bidrar til å føye skam til skade. Implisitt legger man både ansvaret for årsaken til og løsningen på rasismen hos dem som opplever dette. Det er ekstra forstemmende at de gjør dette i en tid hvor rasisme betegnes som en pandemi, og vi har en internasjonal Black Lives Matter bevegelse som krever handling og endringer. En lang rekke personer i Norge har i sommer stått frem med sine erfaringer og vonde opplevelser med rasisme og diskriminering. Hvilken tillit kan medlemmer med flerkulturell bakgrunn ha til egen forening når deres opplevelser ikke blir tatt på alvor?

Aldri den som utsettes for det sitt ansvar

NSF skal stå bak og opp for sine medlemmer, og vi i Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie forventer en forbundsledelse som er tydelige i sitt politiske standpunkt og med en nulltoleranse mot rasisme og diskriminering. Vi forventer et NSF som ikke blander kortene når det kommer til rasisme. Rasisme er aldri den som utsettes for det sitt ansvar, og kommunikasjon og språkvansker er en helt annen diskusjon enn den om rasisme sykepleiere utsettes for på arbeidsplassen.

Tiltak for alle sykepleiere

Vi må se på hvordan vi kan ivareta sykepleiere som utsettes for rasisme, både gjennom å opprette psykososiale støttetilbud utenfor arbeidsstedet, gjennom kompetansehevende tiltak for alle sykepleiere, med særskilt vektlegging av ledere, tillitsvalgte og NSF som organisasjon. NSF bør også arbeide sammen med andre profesjon- og fagforeninger og helsetjenestene for å sørge for at ethvert arbeidssted har implementert gode rutiner for å håndtere situasjonene når de oppstår og at helsepersonell har kunnskap og kompetanse til å ivareta mennesker som rammes av rasisme og diskriminering, både egne kollegaer og pasienter og pårørende.

Vi er av ledelsen i NSF oppgitt som samarbeidspartner i deres inkluderingsarbeid og ser frem til at vår kompetanse blir benyttet i et arbeid mot rasisme og diskriminering som bør starte nå!

0 Kommentarer