På lungemedisinsk avdeling «stuntsimulerer» de i hverdagen

Sykepleiere og leger som jobber på lungemedisinsk sengepost på Ullevål sykehus, kan plutselig komme over en øvingsdokke som ligger i korridoren, på badet, eller i en pasientseng. Når det skjer, går alarmen, og stansteamet strømmer til.

– Vi kaller det halvskalasimulering, sier avdelingsleder for lungemedisinsk sengepost på Ullevål sykehus, Johanna Costinger.

– Hva er halvskalasimulering?

– Det er noe jeg har funnet på. Helskalasimulering er noe vi gjør på simuleringssenteret noen dager hvert annet år. Opplegget vårt er enklere og skjer ute på posten i hverdagen. Det blir mer autentisk. Noe måtte vi kalle det, så det ble halvskalasimulering, sier hun.

Det som er helt spesielt med Costingers øvelser, er at de ansatte aldri vet når øvelsen kommer.

Øvelse gir trygghet

– Hvor kom ideen fra?

– Da jeg jobbet på akuttkirurgen i Sverige, hadde vi hyppige øvelser ute på avdelingen, hvor vi måtte trene på forskjellige situasjoner. Jeg synes selv at disse treningsøvelsene gjorde meg tryggere i jobben. Nå som jeg selv er blitt leder, var dette noe jeg ønsket å innføre.

Costinger sier at på lungeavdelingen oppstår det akutte situasjoner hyppig.

– Da er det viktig at de ansatte er trygge. Å øve på reelle situasjoner ofte er det som virker best, sier hun.

Utgangspunktet er avviksmeldinger

Spesialsykepleier og avdelingssykepleier Johanna Costinger og hennes HHLR-instruktør og spesialsykepleier, Marita Evensen, planlegger øvelser for hvert halvår.

– Vi prøver å holde en til to øvelser i måneden, sier Costinger.

Bakgrunnen for casene de velger ut, er avviksmeldinger der de ser forbedringspotensial. Costinger har de tre siste årene oppfordret ansatte til å skrive avviksmeldinger på alt som ikke skjer etter planen.

– Jeg og Evensen plukker så ut de områdene vi har flest avviksmeldinger på. Vi lager så en case som er så nær opp til virkeligheten som mulig, sier hun.

Eksempler på case kan være CT-veiledet biopsi, pasient som får pusteproblem i respirator fordi det har satt seg en slimpropp i halsen, oksygenflasker som er tomme, eller at en pasient har fått en anafylaktisk reaksjon.

– Alle casene over er typiske situasjoner på en lungeavdeling, sier Costinger.

Reaksjonen fra de ansatte er positive.

– Mange gir beskjed om at de vil ha slike øvelser oftere, sier hun.

Smugler inn dokka

– Hvordan foregår en typisk øvelse?

– Jeg eller Evensen smugler inn dokka på avdelingen. Det begynner å bli vanskelig. Med en gang noen ser meg komme med den store bagen, aner de at noe er i gjære.

– Dokka legges for eksempel på badet. Vi drar så i stansalarmen. Jeg står som regel i korridoren og observerer som observatør nummer to, mens Evensen sitter inne på rommet som observatør nummer en. Vi sjekker at personalet gjør som de skal etter prosedyrene vi har. Da er det sånn at førstemann skal gjøre én ting, andremann til stedet har sin oppgave, og så videre.

Etterpå er det debrifing.

– Jeg lager et sammendrag av hva som gikk greit og hva som kan forbedres. Jeg legger også ved lenker til de prosedyrene som var aktuelle i øvelsen og sender ut til alle ansatte. På den måten får også de som ikke var på vakt med seg hva vi har øvd på, sier hun.

Halvskalasimuleringen er nå skrevet ned i en prosedyre som vært igjennom en høringsrunde hos ledelsen.

– Vi har begynt å få en fin struktur på øvelsene, pluss at vi finjusterer metoden før hvert øvelse. Personalet synes dette er en veldig fin mulighet til å øve på akutte hendelser, sier Costinger.

Hektisk hverdag

Lungemedisinske avdelinger har ofte høyt belegg og mange dårlige pasienter.

– Er det ikke risikabelt å ha øvelser hvor ansatte stopper opp behandlingen av de faktiske pasientene, for å bistå i en øvelse?

– Det kan det være. Likevel sier de ansatte at de har stort utbytte av disse øvelsene. Det ville de ikke gjort om de følte øvelsene truet pasientsikkerheten.

Costinger sier at det hender at noen sier de må tilbake til pasienten de holdt på med når de ser det er en øvelse. For eksempel om noen holdt på å gi medisiner til en pasient i en PVK.

– Det har vi stor takhøyde før, men det skjer sjelden. Det er bra fokus og stort engasjement under øvelsene.

Uansett prøver Costinger å legge øvelsene til tider hvor det ikke er for hektisk.

– Har vi planlagt en øvelse, men det er fullt belegg på posten med korridor- og elektive pasienter. Ja, da avlyser vi øvelsen, men vi prøver å prioritere å gjennomføre øvelsen dagen etterpå, sier hun.

Håper andre vil gjøre det samme

Slike «stunt-øvelser» gjøres bare på lungemedisinsk sengepost. Det synes Costinger og Evensen er rart.

– Slike øvelser er kjempenyttige. De ansatte gir meg tilbakemelding på at de føler seg mye tryggere i akuttsituasjoner etter at vi begynte med dette for ett års tid siden. Vi har mange nyutdannede i personalet, så øvelse er helt sentralt på sengeposter for å skape trygghet i uforutsette hendelser.

– Kan andre som har lyst til å sette i gang kontakte deg for tips?

– Ja, gjør gjerne det. Send meg en mail, sier Costinger.