Å leke med dukker i sykepleierutdanningen

Manikins Mediate Lifelong Learning Skills in Nursing Education: A Qualitative Exploration of How Manikins Influence Nursing Students’ Learning

Sykepleier Jorunn Aas Handeland har i sin doktoravhandling undersøkt sykepleiestudenters læring ved å bruke simuleringsdukker som læringsverktøy

• Doktorand: Jorunn Aas Handeland
• Disputas: 23.mai. 2024
• Utgått fra: Universitetet i Agder

3 svar fra Handeland

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? I min forskning utforsket jeg hvilken betydning det har for sykepleiestudenters læring å jobbe med simuleringsdukker, uavhengig av type dukke og læringsaktivitet, for å utvikle kunnskap om hvordan dukkene kan fremme læring som er relevant for studentenes fremtidige sykepleiepraksis og faglige utvikling. Forskningen viser at simuleringsdukker både er en død ting og en pasientrepresentasjon, hvor disse to aspektene gir mulighet for å trene både tekniske ferdigheter og kommunikasjons- og omsorgsevner samtidig. Simuleringsdukkenes tilstedeværelse vekker studentenes nysgjerrighet og deres menneskelige utseende kan gi en følelse av pasientnærvær som inviterer studentene til å eksperimentere med sykepleierrollen, noe som gir innsikt og trening i diskusjon, refleksjon og samarbeid. Simuleringsdukker danner et møtepunkt for kreativitet, eksperimentering og erfaringsbasert læring, noe som kan legge grunnlag for videre læring og hjelpe nyutdannede sykepleiere til å mestre overgangen fra å være student til å være sykepleier. 
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Jeg designet et kvalitativt og utforskende prosjekt bestående av tre studier for å utvikle kunnskap om simuleringsdukkers betydning for sykepleiestudenters læring. Studie en var en systematisk litteraturstudie og metasyntese av sykepleierstudenters erfaringer med simuleringsdukker for å forstå hvilken rolle dukkene faktisk spiller for studentenes læring. Studie to var en etnografisk feltstudie der jeg observerte og intervjuet førsteårsstudenter for å få kunnskap om hvordan de opplever og bruker dukkene i forskjellig undervisning for å få innsikt i hvordan simuleringsdukker innvirker på deres læring. I tredje studie planla jeg sammen med en gruppe andreårsstudenter og en lærer en aksjonsforskningsstudie der vi gjennomførte en læringsaktivitet med bruk av simuleringsdukker i et teoretisk emne for å undersøke studentens læring av å delta i prosjektet.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Forskningen retter seg hovedsakelig mot bachelorutdanningen i sykepleie, der resultatene kan inspirere sykepleielærere og andre som underviser til å tenke nytt rundt hvordan vi bruker simuleringsdukker som læringsverktøy. Ved å forstå tosidigheten som knytter seg til dukkene kan man bruke dem bedre og utvikle læringsaktiviteter som kan fremme sykepleiestudentenes profesjonelle læring og utvikling. Jeg argumenterer for at sykepleiestudenter tidlig bør introduseres for ulike simuleringsdukker, få opplæring i å bruke dem og ha tilgang til å fritt bruke dem gjennom utdannelsen. Sykepleiestudentene kan ha nytte av å bruke simuleringsdukker i selvstyrte- og studentaktive læringsaktiviteter og som støtte i teoretisk undervisning.