fbpx Utfordringer for familier til kreftsyke eldre i palliativ fase Hopp til hovedinnhold

Utfordringer for familier til kreftsyke eldre i palliativ fase

Illustrasjon for nye doktorgrader
Illustrasjon: Mostphotos / Hilde Rebård Evensen Illustrasjon: Mostphotos / Hilde Rebård Evensen

Familierelasjoner kan bli satt på prøve når livet går mot slutten.

«Family challenges in the palliative phase of an elderly family member suffering from cancer»

Marianne Fjose har i sin doktorgradsavhandling sett på hva eldre kreftsyke og deres familiemedlemmer ser på som viktig og vanskelig i en palliativ fase. Hun har blant annet sett på deres forhold til helsevesenet, omsorgsrollen og tilgangen til sosial støtte.

  • Doktorand: Marianne Fjose
  • Disputas: 17. januar 2020
  • Utgått fra: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet

3 svar fra Fjose

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Kreftsykdom i palliativ fase hos et eldre familiemedlem påvirker ikke bare pasienten, men også pasientens nærmeste familiemedlemmer. Hvordan hvert enkelt familiemedlem håndterer situasjonen påvirker alle andre i familien gjensidig. Familier kan trenge hjelp til å forstå denne gjensidigheten, for å kunne finne gode måter å sammen håndtere situasjonen på. Helsetjenesten må forstå at tiltak for å støtte familier ved kreftsykdom i palliativ fase må være tilpasset både individet (pasient eller et familiemedlem) og familien som helhet for å være hjelpsomme.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Den ene delstudien var en kvantitativ tverrsnittsstudie som kartla pasientenes familiemedlemmers belastning og tilgang på sosial støtte. To delstudier var kvalitative, der data ble samlet ved familiegruppeintervju, og analysene hadde fokus på innhold, interaksjoner og prosesser i familier. Familiegruppeintervju synes å være en velegnet datainnsamlingsmetode for å fremskaffe ny kunnskap om hva som skjer i familier ved alvorlig sykdom hos et familiemedlem.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Sykepleiere og andre helsearbeidere (for eksempel leger), som jobber med eldre kreftpasienter i palliativ fase. Funn i studien kan trolig og ha overføringsverdi til yngre kreftpasienter og til eldre pasienter med andre diagnoser som hjertesvikt, KOLS og så videre, det vil si sykepleiere og helsearbeidere på mange arenaer i helsetjenesten.
Les også:

Skriv ny kommentar

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.