Bruk og utvikling av sansehager for personer med demens

Illustrasjon for nye doktorgrader
Last ned artikkel (pdf, 67.54 KB)
Kommenter artikkel

«Nærhetsrommet» er sted å bli kjent med pasienten som person og et sted der pasienten kan føle seg hjemme, ifølge denne avhandlingen.

«Nærhetsrommet – en sansehage-pasient-pleier relasjon: Aksjonsforskning i sykehjem»

Les mer om avhandlingen her.

Magnussens avhandling tar for seg hvordan sansehager på sykehjem kan utvikles og brukes, sett i et pleier- og lederperspektiv. Oppdagelsen av nærhetsrommet – en sansehage-pasient-pleier relasjon – utgjør studiens hovedfunn.

  • Doktorand: Inger-Lise Magnussen
  • Disputas: 1. februar 2019
  • Utgått fra: Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet Bodø

3 svar fra Magnussen

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen gir innsikt i sansehagens relasjonelle betydning og hvordan pasientenes lengsel etter kontakt med naturen kan bli møtt. Sansehagen viste seg å bidra til å skape en nær og fortrolig relasjon mellom pasient og pleier i dannelsen av nærhetsrommet. Nærhetsrommet – en sansehage-pasient-pleier relasjon, oppsto ute i sansehagen eller innendørs, og bidro til å fremme ro, trygghet, tilhørighet og hjemlighet i sykehjem. Nærhetsrommet, ny bruk av sansehage, ble assosiert med den gode pleien og å lykkes i jobben.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Aksjonsforskning med anerkjennende tilnærming (AI) var studiens overgripende design. Intervju, deltakende observasjon og intervensjoner, blant annet refleksjon og workshop, inngikk som datainnsamlingsmetoder, sammen med 19 pleiere og 3 ledere. AIs og sykepleiens kjennetegn og verdier, som unikhet, helhet og medmenneskelighet, er sammenfallende, og AI ansees egnet i omsorgsforskning. Delaktighet, frivillighet og demokratiske prosesser bidro til at forbedringer og kunnskap kunne vokse nedenfra og opp.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Kunnskapen om nærhetsrommet kan ha overføringsverdi til liknende kontekster og sykepleie til sårbare pasientgrupper. Denne kunnskapen kan utgjøre et viktig kunnskapsbidrag til fremtidens sykepleiepraksis, -utdanning og -ledelse, endring av kultur og planlegging av fremtidens boformer og uteareal til pasienter med demens. AI-kunnskap om samarbeid, ledelse og jobbtilfredshet kan ha samfunnsøkonomisk betydning i relasjon til fravær, rekruttering og omdømme, både lokalt og nasjonalt.
Les også:
Last ned artikkel (pdf, 67.54 KB)

Skriv ny kommentar