Doktorgrad Erfaringer med å føde for tidlig på grunn av svangerskapsforgiftning

«Parents’ experience of having a premature infant due to severe preeclampsia: A phenomenological study»

Inger Emilie Værland har i sitt doktorgradsarbeid studert foreldres opplevelse av å få et for tidlig født barn. Mens det å bli foreldre gjerne er preget av stor glede, kan frykten for alvorlig sykdom og død gjøre opplevelsen kontrastfylt og vanskelig for denne gruppen. Værland har intervjuet ni mødre og seks fedre like etter fødselen, og når mor og barn ble utskrevet fra sykehusene. Alle barna ble født for tidlig på grunn av svangerskapsforgiftning.

  • Doktorand: Inger Emilie Værland
  • Disputas: 16. november 2018
  • Utgått fra: Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger 

3 svar fra Værland

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Resultatene belyser erfaringene til en spesielt sårbar gruppe foreldre i barsel- og nyfødtavdelingen som det tidligere har vært lite forskning på. Noen tema er gjennomgående i alle studiene. Et tema er nærheten til livet og døden; eksistensielle erfaringer. Erfaringen ble beskrevet som redsel for alvorlige symptomer, uro over egen, partnerens og barnets helse, men også som en veksling mellom lidelse, håp og gleden over det nyfødte barnet. Et annet gjennomgående tema er atskillelse fra det nyfødte barnet, partner og andre barn. Familielivet med det nyfødte barnet startet i en kontekst av atskillelse. Det siste er hvordan de ukjente omgivelsene påvirket det å bli foreldre. Foreldrene tilbrakte den første tiden som foreldre i fremmede omgivelser; i det offentlige rom. Studien har gitt foreldrenes perspektiv på opplevelsen med alvorlig sykdom og å bli foreldre samtidig. En fødsel som vanligvis er forbundet med stor glede over det nye livet, ble erfart som et møte med paradokser ved at foreldrene ble konfrontert med lidelse i form av alvorlig sykdom og for noen en mulig død, samtidig som de opplevde gleden ved å bli foreldre. Funnene tyder på at opplevelsen av å ha svangerskapsforgiftning kan være en skjellsettende erfaring. Det ble gjort tydelig ved at for noen av informantene var det gått flere år siden fødselen, mens andre hadde født kort tid før de var informanter. Erfaringen ble ytterligere komplisert når kvinnen fødte prematurt og barnet ble overflyttet til nyfødtavdelingen. Den første tiden som foreldre er preget av at familien ikke er samlet. Fedrenes perspektiv utvidet familieperspektivet. Foreldre tilbrakte den første tiden som foreldre i ukjente omgivelser. Dette gjorde at de ble fremmedgjort i forhold til eget barn og foreldrerollen.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Den første artikkelen var en oversiktsartikkel, basert på åtte artikler med ulikt design. En integrerende metode (Whittemore, R., & Knafl, K. 2005) ble benyttet, og artiklene ble analysert sammen. I de to andre studiene ble det brukt et beskrivende, fenomenologisk design og dybdeintervju med mødre og fedre ble utført. Metoden er beskrevet av Dahlberg et al. (2008). Metoden gjør at man kommer man tett inn på informantenes livsverden; hvordan de har erfart å bli mødre/fedre i denne situasjonen.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Funnene er relevante for helsepersonell på barsel- og nyfødtavdelinger og helsestasjoner.
Les også: