Doktorgrad Forståelse og bruk av helseinformasjon

«Measuring health literacy – Evaluating psychometric properties of the HLS-EU-Q47 and the FCCHL, suggesting instrument refinements and exploring health literacy in people with type 2 diabetes and in the general Norwegian population»

Hanne Søberg Finbråten har sett på hvordan man kan måle folks forståelse av og tilgang til helseråd og helseinformasjon fra ulike kilder. En delstudie ser spesielt på personer med diabetes type 2, mens en annen ser på befolkningen generelt.

  • Doktorand: Hanne Søberg Finbråten
  • Disputas: 25. mai 2018
  • Utgått fra: Karlstads Universitet

3 svar fra Finbråten

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Hensikten med avhandlingen var å måle «health literacy» (evne til å forholde seg til og anvende helseinformasjon) blant personer med type 2 diabetes og blant befolkningen for øvrig. Før vi kunne si noen om health literacy i de nevnte populasjonene, var det nødvendig å oversette og validere måleinstrumentene. Siden flere svakheter ved måleinstrumentene ble avdekket, viser resultatene er det er viktig å gjennomføre grundig validering av måleinstrumenter før de anvendes i ulike studier. Health literacy ble funnet å være positivt assosiert med utdanning, god generell helse og empowerment. Det å avgjøre hvor vidt helseinformasjon i media er til å stole på, ble rapportert å være vanskelig for flest personer (både personer med type 2 diabetes og befolkningen for øvrig).
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Måleegenskapene til de anvendte instrumentene ble evaluert ved bruk av Rasch modellering og konfirmatorisk faktoranalyse. Begge analysemetodene ble anvendt for å undersøke dimensjonalitet. I tillegg ble Rasch analyse anvendt for å undersøke måleegenskapene til hvert spørsmål, siden slik analyse kan gi betydelig mer detaljert informasjon på spørsmålsnivå enn det som er mulig gjennom konfirmatorisk faktoranalyse. Deskriptiv og inferensiell statistikk ble anvendt for å beskrive health literacy i utvalgene og for å studere sammenhenger mellom health literacy og ulike uavhengige variabler.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Sykepleiere og annet helsepersonell bør være oppmerksomme på at folks health literacy/forutsetninger for å forholde seg til helseinformasjon kan være forskjellig. Health literacy bør kartlegges i målgrupper/blant enkeltpersoner, helseinformasjon må tilpasses deretter og sykepleiere og annet helsepersonell bør sjekke ut med målgruppen/enkeltpersoner i hvilken grad mottatt helseinformasjon er forstått og kan anvendes for å ivareta helsen. Dessuten bør sykepleiere og annet helsepersonell kun anvende måleinstrumenter som er grundig validert, samt at praksis bør bygges på kunnskap ervervet gjennom valide og reliable måleinstrumenter.
Les også: