fbpx Håndhygiene hos sykepleierstudenter i praksis Hopp til hovedinnhold

Håndhygiene hos sykepleierstudenter i praksis

Bildet viser et par hender innsmurt av såpe, som vaskes i springen
VASK HENDENE: Det er viktig å overholde regler for håndhygiene, slik at pasientene ikke påføres sykdomsfremkallende mikrober. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Sykepleierstudentene vasker ikke hendene ofte nok før rene eller aseptiske prosedyrer. Slike uvaner lærer de gjerne av veileder eller andre rollemodeller i praksis.

God håndhygiene er fortsatt det viktigste tiltaket for å forebygge sykehusinfeksjoner. Likevel viser nyere forskning at helsepersonell ikke alltid etterlever reglene for god håndhygiene. Når sykepleierstudenter er ute i praksis, deltar de i mange prosedyrer og pasientnære oppgaver som krever at regler for håndhygiene blir overholdt, slik at pasientene ikke påføres sykdomsfremkallende mikrober. Disse mikrobene er i tillegg ofte resistente mot antibiotika, og det gjør at de påfølgende infeksjonssykdommene gir pasientene unødvendige tilleggsbelastninger og forlenger sykehusoppholdet.

I studien til Sundal og medarbeidere ønsket de å observere åpent hvordan 29 sykepleierstudenter utførte håndhygiene mens de var i praksis på et norsk universitetssykehus. Data ble samlet inn med et standardisert observasjonsskjema for håndhygiene. Skjemaet baserer seg på en modell for god håndhygiene utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO), med fem ulike situasjoner for håndhygiene:

  • før berøring av pasient eller pasientens omgivelser,
  • før rene eller aseptiske prosedyrer,
  • etter risiko for kontakt med kroppsvæsker,
  • etter berøring av pasient, og
  • etter berøring av pasientens omgivelser.

Alle deltakerne fikk tilbud om kurs i WHOs modell to uker før observasjonene startet. Studentene ble observert i maksimalt tjue minutter tre ganger i løpet av praksisperioden.

Studentene fulgte anbefalte retningslinjer for god håndhygiene i 83,5 prosent av de observerte situasjonene. Dette er et meget bra resultat sammenliknet med andre studier av helsepersonell. Det var høyest etterlevelse etter berøring av pasientens omgivelser, etter berøring av pasient og etter kontakt med kroppsvæsker. Det var lavest etterlevelse før berøring av pasient og før rene eller aseptiske prosedyrer.

Det er grunn til bekymring at studentene ikke vasker hendene ofte nok før rene eller aseptiske prosedyrer, og slike uvaner lærer de gjerne av veileder eller andre rollemodeller i praksis. Artikkelen konkluderer med at vi trenger bedre undervisning i håndhygiene, både i teori og praksis.

Referanse

Sundal JS, Aune AG, Storvig E, Aasland JK, Fjeldsæter KL, Torjuul K. The hand hygiene compliance of student nurses during clinical placements. Journal of Clinical Nursing (2017). Doi: 10.1111/jocn.13811

Kommentar

En av styrkene ved studien til Sundal og medarbeidere er at de har observert studentene direkte i ulike praksissituasjoner hvor håndhygiene er sentralt. Hvis de hadde valgt spørreskjema som metode, vet vi at den som svarer, ofte ønsker å «pynte litt» på egen praksis. Antibiotikaresistente sykehusinfeksjoner påfører pasienter unødige lidelser og er i tillegg kostbare for samfunnet. Sykepleiere som veileder kommende kollegaer, har en svært viktig jobb som gode rollemodeller. God håndhygiene er også et etisk spørsmål fordi pasientene må stole på at vi opprettholder god praksis på dette feltet. 

Les også: