fbpx Forskningsartikkel eller fagartikkel? Hopp til hovedinnhold

Artikkelveiledning Forskningsartikkel eller fagartikkel?

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Hensikten med en forskningsartikkel er å presentere ny kunnskap, mens en fagartikkel skal gjøre gjeldende kunnskap kjent.

Kunnskapsbasert praksis er i dag det ideelle grunnlaget for utøvelse av sykepleie. Kunnskapsbasert praksis innebærer en integrasjon av ulike kunnskapsformer og kilder som omfatter publiserte forskningsstudier, pasient-/brukerkunnskap og egen og andres erfaringsbaserte kunnskap (1). En sentral del av yrkeskompetansen til dagens sykepleie omhandler å forstå betydningen av ulike kunnskapsformer.

Ulike typer artikler

Det er vanlig å skille mellom fagartikler og forskningsartikler. Hva som faktisk skiller disse to artikkelformene kan være uklart. Dette kan skyldes at det til syvende og sist er en skjønnsmessig vurdering som ligger til grunn for hva som er fagutvikling og hva som er forskning. Det er også sjelden at artiklene merkes klart med "fagartikkel" eller "forskningsartikkel". Sykepleien har valgt å gjøre et skille mellom de to artikkelformene ved å publisere fagartikler i Sykepleien og forskningsartikler i Sykepleien Forskning. Men, hva er så egentlig forskjellen mellom disse to artikkelformene?

Forskjell på fag- og forskningsartikler

Hensikten med en forskningsartikkel er å presentere ny kunnskap til forskjell fra en fagartikkel som har til hensikt å gjøre gjeldende akseptert kunnskap kjent.

I forskning er det et krav at resultatene skal kunne kontrolleres og etterprøves. Forskningsartikkelen inneholder derfor nøyaktig informasjon om hvordan forskerne har gått frem for å undersøke problemstillingen. Beskrivelsene er så detaljert at andre forskere kan gjenta det samme som de opprinnelige forskerne gjorde og for eksempel se om de får samme resultat. Denne detaljerte informasjonen finnes i mindre grad i en fagartikkel.

Et grunnleggende prinsipp innen forskning er å stille seg spørrende til sin egen forhåndsoppfatning. Dette gjøres på mange måter, men kommer blant annet til uttrykk ved at forskningsartikkelen har et eget avsnitt hvor forskeren selv diskuterer svakhetene ved studien. Videre er forskning i prinsippet kumulativ. Det vil si at forskningen bygger på resultater fra annen forskning. Nye resultater fra studien diskuteres og settes i sammenheng med tidligere relevant forskning.

Forskning er et internasjonalt fenomen. I utarbeidelsen av en forskningsartikkel søker derfor forfatteren etter alle relevante resultater fra forskning i andre land.

Mens forskningsartikler blir kvalitetsvurdert av forskere innen feltet, såkalt fagfellevurdering, som sammen med redaktørens vurdering avgjør om artikkelen skal publiseres, blir fagartikler ofte kun vurdert av en redaktør i fagtidsskriftet.

Oppbygging av den vitenskapelige artikkelen

Forskjellen mellom en fagartikkel og en forskningsartikkel gjenspeiler seg også i formatet til forskningsartikkelen. Innen medisin og helsefag er IMRAD-strukturen den rådende oppbyggingen. Denne er nærmere beskrevet på nettstedet International Committee of Medical Journal Editors (2). Bokstavene står får Introduction, Methods, Results and Discussion. Oppbyggingen av artikkelen følger forskningsprosessen. Når man leser en forskningsartikkel kan det være nyttig å kjenne til hvordan de fleste forskningsartikler er bygget opp (3). Da kan du nemlig gå direkte til avsnittet hvor du finner det du leter etter.

Introduksjon

Dette avsnittet inneholder artikkelens "hvorfor" (4). Her beskrives bakgrunnen for studien og argumentene for at den avgrensete problemstillingen artikkelen handler om er interessant i en større sammenheng. Siste avsnitt beskriver den spesifikke problemstillingen artikkelen handler om. Hvis du er på jakt etter forskning på en bestemt problemstilling kan du finne ut om artikkelen er relevant for deg ved å lese dette avsnittet.

Metode

Hvordan forskerne gikk frem for å få testet hypotesene eller få svar på spørsmålene er beskrevet i metodeavsnittet (5). Forut for en forskningsstudie utarbeides en prosjektbeskrivelse (også kalt forskningsprotokoll). Dette dokumentet beskriver forskernes fremgangsmåter på en detaljert måte. Hvis personer inngår i studien, oppgir forfattere utvalgstypen og hvilke kriterier som er brukt for å inkludere og/eller ekskludere deltakere. Her oppgis også hvilke instanser som har gitt tillatelse til gjennomføring av studien. 

Resultater

Her finner leseren svar på hva forskerne fant ut (6, 7). Funnene beskrives som regel uten forskernes tolkninger. Rekkefølgen på presentasjonen følger som oftest forskningsspørsmålene og prinsippet "fra det enkle til det komplekse".

Diskusjonen

Dette avsnittet handler om hva funnene betyr (8). Forskerne tolker da sine resultater i forhold til eksisterende forskning. Funnene kan blant annet diskuteres i forhold til aktuelle teorier og/eller i forhold til praksisen som er studert og/eller forskningsmetoder. Et av avsnittene omhandler en diskusjon av svakhetene ved forskningsopplegget og forskerne oppgir hvilke konsekvenser disse har for hvordan funnene kan tolkes. Artikkelen avsluttes som oftest med av et avsnitt som omhandler "hva så?" (9). Dette avsnittet omhandler konsekvensene studien har for videre forskning og praksis, ofte omtalt som "konklusjon".

De fleste tidsskrift som publiserer forskningsartikler pålegger forskerne å følge IMRAD-strukturen. Men, det finnes unntak. For eksempel åpner noen tidsskrifter opp i sine forfatterveiledninger for at studier med et kvalitativt forskningsopplegg kan avvike fra IMRAD-strukturen.

For å få hjelp til å avgjøre om det man leser er en forskningsartikkel kan det være nyttig å gå til tidsskriftets hjemmeside. Tidsskrifter som publiserer forskningsartikler har vanligvis dette som en målsetting med tidsskriftet, og de har en redaksjonskomité med medlemmene som har forskningskompetanse.

Men, dette er ytre kvalitetsindikatorer. Kvaliteten på den enkelte forskningsartikkel må til syvende og sist vurderes ut fra dens faktiske innhold.

 

Litteratur:

1.    Sackett DJ, Rosenberg WMC, Muir Gray JA, Richardon WS. Evidence-based Medicine: What is it. What it isn’t. BMJ 1996; 312: 71–72.

2.    International Committee of Medical Journal Editors. Tilgjengelig fra: http://www.icmje.org/ (Nedlastet 2.2.2012).

3.    Lerdal A. Å lese forskningsartikler. Sykepleien Forskning 2009; 4: 328–330.

4.    Lerdal A. Innledningskapitlet. Sykepleien Forskning 2009; 4: 80–81.

5.    Lerdal A. Hvordan skrive metodekapitlet? Sykepleien Forskning 2009; 4: 238–239.

6.    Lerdal A. Resultatkapitlet. Sykepleien Forskning 2009; 4: 331–333.

7.    Lerdal A. Resultatkapitlet i kvalitative studier. Sykepleien Forskning 2010; 5: 81–83.

8.    Lerdal A. Diskusjonskapitlet. Sykepleien Forskning 2010; 5: 247–249.

9.    Lerdal A. Konklusjonen. Sykepleien Forskning 2011; 6: 98.

 

 

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Tema, problemstilling, hensikt, forskningsspørsmål, hypotese og mål – hva er hva?

VITENSKAPELIGE TEKSTER: Målet med denne artikkelen er å tydeliggjøre de ulike begrepene, slik at studentene kan formulere problemstilling og hensikt i sine egne skriftlige arbeider. Illustrasjon: Sissel Vetter

Denne korte artikkelen har til hensikt å tydeliggjøre skillene, men også sammenhengene mellom tema, problemstilling, forskningsspørsmål, hypotese, hensikt og mål.

Studenter skriver akademiske tekster i utdanningen. Derfor må de kunne argumentere for valg av tema og fremgangsmåte gjennom å formulere en problemstilling. Studenter skal også lære å vurdere forfatteres argumenter i vitenskapelige tekster. Målet med artikkelen er å tydeliggjøre de ulike begrepene, slik at studentene kan formulere problemstilling og hensikt i sine egne skriftlige arbeider.

Bachelorstudenter utfører ikke forskning, men de trenger å forstå hvordan kunnskap produseres gjennom å kunne lese og vurdere forskningsartikler. Forskningens prinsipper handler om systematikk, metodikk, åpenhet, pålitelighet og etterprøvbarhet (1). En forskningsartikkel skal vise hvordan forskeren har gått frem for å få de resultatene som beskrives, men vel så viktig er det å argumentere for hvorfor forskningen ble gjennomført.

I en forskningsartikkel skal leseren kunne se en logisk sammenheng mellom problemstilling, hensikt, forskningsspørsmål, metode, resultater, diskusjon og konklusjon (2). Leseren skal forstå hvordan forskeren har gått frem, og hvorfor forskningen ble gjennomført. Slik kan man også vurdere forskningens kvalitet.

Som redaktør, fagfellebedømmer av nasjonale og internasjonale forskningsartikler, sakkyndig og studentveileder ser jeg at mange – fra sykepleiere med doktorgrad til bachelorstudenter – sliter med å formulere en problemstilling. Under overskriften «problemstilling» formuleres ofte et spørsmål.

Det er ikke alltid forskningsspørsmålene henger logisk sammen med problemstilling, hensikt og mål.

Denne typen problemstilling har støtte i lærebøker om metode og oppgaveskriving (3, 4), som er pensum i mange norske sykepleierutdanninger når de skal skrive bacheloroppgaven. Sykepleierutdanningen er en akademisk utdanning som skal danne grunnlag for videre studier på master- og ph.d.-nivå. Av den grunn er det å lære at en problemstilling er utformet som et enkelt spørsmål, ikke i samsvar med det akademiske nivået som kreves.

De fleste klarer å formulere forskningsspørsmål, men det er ikke alltid forskningsspørsmålene henger logisk sammen med problemstilling, hensikt og mål. Det kan være vanskelig å skille mellom hensikt og mål. Det er egentlig ikke så rart at mange opplever disse begrepene som forvirrende.

Noen ganger inneholder forskningsartikler alle begrepene, andre ganger bare noen av dem – mest vanlig er kanskje hensikt og forskningsspørsmål. Andre artikler formulerer kun en hensikt. Hva man må, bør eller kan ha med av disse begrepene, styres ofte av tidsskriftets forfatterveiledning, men ikke alltid.

Grensene mellom begrepene kan fremstå som utydelige og sammenvevde. Metodebokforfatterne Polit og Beck har gjort et godt forsøk på å skille begrepene, beskrive forskjellene og synliggjøre sammenhengene (1, kapittel 4).

Tema

Forskere søker å løse et problem eller finne svar på ett eller flere spørsmål. All forskning starter med at man finner et tema av interesse. Ideene bak forskning bygger ofte på den enkelte forskerens faglige interesser og ekspertise, men tematikkene innenfor disse områdene kan være mange og komplekse.

Valg av tema kan for eksempel være basert på en undring eller et ønske om forbedring som man har med seg etter lang erfaring som kliniker, lærer eller leder.

Et eksempel på et tema kan være: Dokumentasjon av hjemmesykepleie

Sykepleiedokumentasjon har vist seg å være mangelfull, særlig der dokumentasjonssystemet kun er tilrettelagt for fritekst og kronologisk struktur. I innlednings- og bakgrunnskapittelet bør man ha gjort rede for hensikten med dokumentasjon, myndighetskrav og -anbefalinger samt forskning om dokumentasjon generelt og i hjemmesykepleiekonteksten spesielt.

Problemstilling

En problemstilling forklarer behovet for studien gjennom å utvikle en argumentasjonsrekke. Problemstillingen bør inneholde følgende (ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge): a) problemet (hva, for hva eller hvem), b) kontekst og situasjon (hvor, hva, hvem), c) hva problemets omfang er, d) mulige konsekvenser (for hva eller hvem) og e) antyde et forslag til løsning på problemet (hva trenger vi å vite og/eller gjøre).

Noen ganger formuleres en problemstilling uten at forfatteren sier det i klartekst ved å lage en egen overskrift som forteller at det er en problemstilling. En problemstilling kan være et avsnitt eller en del av et avsnitt som avrunder bakgrunnskapittelet og danner en logisk overgang til hensikt og forskningsspørsmål.

Her er et eksempel på en problemstilling:

Dokumentasjon av hjemmesykepleie fremstår som ustrukturert og vanskelig tilgjengelig. Dokumentasjonen skrives i fritekst, som gir store rom for tolkning av meningsinnhold. Lite tilgjengelig informasjon av lav kvalitet og med rom for tolkning truer pasientsikkerheten og kvaliteten og vanskeliggjør forsvarlig sykepleieutøvelse. Det er behov for å teste standardisert sykepleieterminologi for dokumentasjon av hjemmesykepleie som kan sikre informasjonstilgjengelighet, forbedre dokumentasjonens kvalitet og legge til rette for forsvarlig sykepleieutøvelse.

Hensikt

Etter problemstillingen skal hensikten med studien presiseres. Hva var det forskerne ønsket å gjøre? Var det å avdekke noe, utforske noe, beskrive noe, sammenlikne noe eller teste noe? Hensikten peker altså på studien og hvorfor forskerne gjennomførte den.

Hensikten skal henge logisk sammen med introduksjon og bakgrunn, men særlig med problemstillingen og være en naturlig forlengelse av den. Hensikten gir samtidig føringer for hvilke(n) forskningsmetode(r) som benyttes.

Her er et eksempel på en hensikt:

Hensikten med studien var a) å teste bruk av sykepleieterminologien Internasjonal klassifikasjon av sykepleiepraksis (ICNP) i hjemmesykepleien og b) sammenlikne ICNP-dokumentasjonens kvalitet og tilgjengelighet med kvaliteten og tilgjengeligheten på dokumentasjon etter vanlig praksis.

Forskningsspørsmål

Forskningsspørsmål etterfølger hensikten. Man kan si at forskningsspørsmålene operasjonaliserer problemstillingen og henspiller også på hensikten med studien. Hensikt, problemstilling og forskningsspørsmål henger altså sammen. Forskerne søker å løse problemet som er formulert i problemstillingen ved å besvare forskningsspørsmålene.

For å kunne besvare forskningsspørsmålene må de være formulert på en tydelig og konkret måte. Forskningsspørsmålene skal presisere hva forskerne helt spesifikt skal finne ut av og hvem som er involvert, og gir sammen med hensikten, føringer for hvilke(n) forskningsmetode(r) som benyttes.

Her er et eksempel på et forskningsspørsmål:

Hva er forskjeller og likheter i a) kvalitet og b) tilgjengelighet mellom dokumentasjon av hjemmesykepleie ved hjelp av ICNP versus dokumentasjon av hjemmesykepleie etter vanlig praksis?

Dette forskningsspørsmålet kan også deles inn i to forskningsspørsmål:

Hva er forskjeller og likheter i kvalitet på dokumentasjon av hjemmesykepleie ved hjelp av ICNP versus dokumentasjon av hjemmesykepleie etter vanlig praksis?

Hva er forskjeller og likheter i tilgjengelig dokumentasjon av hjemmesykepleie ved hjelp av ICNP versus dokumentasjon av hjemmesykepleie etter vanlig praksis?

Hypotese

Noen ganger antar forskere hva svarene på forskningsspørsmålene kan være. Disse antakelsene kan være basert på egne erfaringer, eller de kan være basert på teori. Antakelsene kalles hypoteser i denne sammenhengen, som gjennom bestemte statistiske metoder kan teste sannsynligheten for om antakelsen er sann eller usann.

Hypotesene formuleres oftest i forlengelsen av forskningsspørsmålene. I kvalitative studier bruker man sjelden eller aldri hypotesebegrepet, men det er ganske vanlig å gjøre rede for antakelser eller forforståelser. Antakelser i kvalitative studier er sjeldnere styrende for studiens design og gjennomføring enn hypoteser er i kvantitative studier.

Her er noen eksempler på hypoteser:

Dokumentasjon av hjemmesykepleie ved å bruke sykepleieterminologien ICNP har a) høyere kvalitet og er b) mer tilgjengelig enn dokumentasjon av hjemmesykepleie etter vanlig praksis.

Mål

Det kan være vanskelig å skille mellom hensikt og mål. Jeg vil forsøke å klargjøre forskjellene ved å vise hva henholdsvis hensikt og mål peker tilbake på. Hensikten peker tilbake på studien og på hva forskerne vil gjøre for å kunne løse problemet eller besvare spørsmålene. Studiens mål peker på hva forskerne ønsker å oppnå med å gjennomføre studien.

Det kan være vanskelig å skille mellom hensikt og mål.

Det kan være å besvare forskningsspørsmålene, men forskerne kan også ha bredere mål, som for eksempel å utvikle en metode, en teori eller en veileder på bakgrunn av studiens resultater eller funn. Eller kanskje har de som mål å øke bevisstheten eller forståelsen rundt noe.

Dette «noe» må inkluderes i målformuleringene. Hvem er målgruppen? Er det pasienter, pårørende, studenter, ledere eller andre? Målene sier noe om studiens bidrag. Man kan ha ett eller mange mål med en studie.

Her er noen eksempler på mål:

Målet med studien er a) å avdekke og beskrive forskjeller mellom standardisert dokumentasjon basert på terminologi og fritekstbasert dokumentasjon av hjemmesykepleie, b) å bruke studiens resultater til å utvikle en veileder for å dokumentere hjemmesykepleie som kan være til nytte i klinisk praksis og c) bidra med grunnlag for å forbedre dokumentasjonens kvalitet og slik legge til rette for forsvarlig sykepleieutøvelse. 

Oppsummering

Inspirert av Polit og Beck (1) illustreres sentrale forskningsbegreper samt forskjellene og sammenhengen mellom disse i en egen tabell (tabell 1). I en god forskningsartikkel skal vi tydelig kunne se en rød tråd.

Det skal være en klar sammenheng mellom problemstilling, hensikt, forskningsspørsmål, hypoteser/antakelser og mål i den forstand at vi er overbevist om at studien var nødvendig å gjennomføre, samt at valget av metode, design og utvalg er logisk og begrunnet.

I tillegg skal studien være utført på en konsistent og etterprøvbar måte, slik at resultatene, diskusjonen og konklusjonen ga løsninger eller svar på problemstillingen og/eller forskningsspørsmål og svarte til hensikten.

I eksempelet kommer det tydelig frem gjennom problemstilling, hensikt, forskningsspørsmål og hypoteser at forskerne må bruke en metode for å vurdere dokumentasjonens kvalitet og tilgjengelighet for å kunne sammenlikne dokumentasjon ved hjelp av ICNP og dokumentasjon ved vanlig praksis.

Hvilken metode vi benytter, har betydning for utvalget, utvalgets størrelse og valg av datasamlings- og analysemetoder. Om målene oppnås, får vi ikke svar på ved å lese forskningsartikkelen, men det er like fullt god praksis å formulere noen mål som forteller hva forskeren ønsker eller forventer at studien skal bidra med.

Referanser

1.    Polit D, Beck CT. Generating and assessing evidence for nursing practice. Lippincott Williams and Wilkins; 2017.

2.    Nylenna M. Publisere og presentere. Medisinsk fagformidling i teori og praksis. Oslo: Gyldendal; 2008.

3.    Dalland O. Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal; 2017.

4.    Thidemann I-J. Bacheloroppgaven for sykepleierstudenter. Den lille motivasjonsboken i akademisk oppgaveskriving. Oslo: Universitetsforlaget; 2015.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.