Etikk i praksis

Tabell 2 viser grunnkursets standardinnhold. Det er imidlertid rom for variasjoner ved at man ”skreddersyr” tilbudet. Deltakernes ønsker og behov påvirker kursets endelige innhold, noe deltakerne har vurdert som positivt.

Etikkskole

I kartleggingen kom det fram at det var et stort behov for ressurspersoner som kunne bistå i vanskelige situasjoner på arbeidsstedet. Et annet sentralt funn var behovet for møteplasser for etisk refleksjon. Prosjektgruppen besluttet å gi to ansatte fra hver avdeling et tilbud om skolering i etikk og veiledning i etisk refleksjon. Tiltaket har fått navnet etikkskolen og er godkjent for klinisk stige av Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund med 32 timer teori i tillegg til dokumentert veiledning og co-veiledning. Ressurspersonene som fikk betegnelsen etikkveiledere skulle i neste omgang organisere og lede kollegagrupper i etisk refleksjon. Bakgrunnen for å velge ut to ansatte fra hver avdeling var å unngå slitasje på etikkveilederne. I tillegg ble det vurdert som en faglig styrke at to kollegaer sammen kunne lede etikkveiledningen.

Kriterier for å bli etikkveiledere var interesse for etikkarbeid og gjennomført grunnkurs i etikk. I ettertid ser vi at også andre kriterier med fordel kunne vært benyttet. Veilederne burde representere hele fagmiljøet, både de med høyskoleutdanning (sykepleier/vernepleier) og ansatte med lavere utdanning (omsorgsarbeider/hjelpepleier).

Oppstart for etikkskolen var februar 2009. Etikkskolen startet med en halv dags fagkurs i etikk og etikkarbeid. I tillegg fikk deltakerne i oppgave å lage en plan for etikkarbeidet på egen arbeidsplass. For øvrig har etikkskolen bestått av tre deler: 1) etikkveiledning i kollegagrupper på egen arbeidsplass, 2) månedlige samlinger for etikkveilederne, 3) månedlig tilbud om co-veiledning (av erfaren etikkveileder) ved gjennomføring av etikkveiledning i kollegagrupper.

Veiledning av kollegaer

Parallelt med den øvrige skoleringen gjennomfører ressurspersonene etikkveiledning i kollegagrupper på egen avdeling. Hyppigheten i tiltaket varierer fra ukentlig til en gang i måneden. Prosjektgruppen anbefaler at etikkveiledningen gjennomføres minst en gang hver andre uke, men det har av praktiske grunner ikke vært mulig å gjennomføre for alle avdelinger. Erfaringene så langt viser at det er mest hensiktsmessig å legge etikkveiledningen til tidspunkter hvor man kan sitte uforstyrret og hvor de fleste på avdelingen kan delta. Derfor har tiden rundt skiftet mellom dag- og kveldsvakt, med relativt mange til stede, vært benyttet. I forkant ble det diskutert hvorvidt gruppene skulle være åpne for alle som ønsket å delta, eller lukkede med faste medlemmer. I etikkprosjektet i Bærum kommune er alle gruppene åpne, et valg som så langt synes å være hensiktsmessig.

Krever tid

Å satse på etikkveiledning er en prioritering, og etisk refleksjon krever tid og fristilling fra de vanlige arbeidsoppgavene. Det bør settes av en time og gruppen bør ha tilgang til et rom, helst uten telefon, hvor døren kan lukkes. Gruppene bør ikke være for store, maks ni, fordi det gjør det vanskelig for alle å delta aktivt. På den andre siden bør den heller ikke være for liten fordi det gir mindre tilgang på situasjoner, innspill og deling av refleksjoner. I tillegg kan små grupper oppleves som et eksklusivt tiltak med liten betydning for yrkesutøvelsen. I prosjektet beskrives gruppene som en kollegial møteplass for etisk refleksjon over egen yrkesutøvelse. I etikkprosjektet i Bærum gjennomføres refleksjonsarbeidet med to noe ulike utgangspunkt:

1. Konkrete hendelser fra egen yrkesutøvelse er utgangspunktet for etiske problemstillinger og dilemmaer den etiske refleksjonen konsentrerer seg om. Etisk refleksjonsmodell benyttes.

2. Verdiord er utgangspunktet for gruppens etikkrefleksjon. I etikkveiledningen forsøker man å knytte refleksjonen til deltakernes egen praksis. Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen blir: Hva betyr dette for meg i min yrkesutøvelse?  

Organisering

Etikkrefleksjon innebærer en samtale mellom kollegaer som både foregår på et konkret og praksisnært nivå (hendelsen, berørte parter, handlingsalternativer) og på et verdi- og teorinivå (hva er fakta i saken, hvilke verdier og juridiske rammer aktualiseres). Refleksjonen bør ende opp med en ”løsning”, en konkret måte å håndtere situasjonen eller liknende situasjoner på.

Etikkveilederen har ansvaret for at refleksjonsgruppene gjennomføres og for å lede etikkrefleksjonen i gruppen. I tillegg kan referater fra refleksjonsgruppene være lærerike, både for dem som har deltatt og for øvrige ansatte. Referatene kan bidra til en spredningseffekt til de som ikke deltar i gruppene. Dersom man velger å bruke referater er det viktig å unngå personidentifiserende opplysninger. 

De månedlige samlingene for etikkveilederne har i hovedsak bestått av en halv dag én gang i måneden over to semestre. Samlingene ledes av kurslederne og består av korte ”miniforelesninger”, refleksjoner over erfaringer og øvelse i etikkveiledning. Utvalgt litteratur har vært benyttet for utdyping av undervisningen. Mens forelesningene var en viktig del av de første samlingene, er det øvelse i etikkveiledning som etter hvert har dominert samlingene. Oversikt over miniforelesninger, se tabell 3.

 

Øvelser

Refleksjoner gjennomføres i felles gruppe ved hjelp av ”runden”. Her utfordres alle etikkveilederne til å si noe om sine erfaringer siden sist vi møttes. Ved behov dveler vi ved situasjoner deltakerne har opplevd som utfordrende. Deltakerne får støtte av hverandre og etikkveilederne får hjelp til å se nærmere på alternative måter å håndtere vanskelige situasjoner på.

Usikkerheten forbundet med rollen som etikkveileder var noe som hyppig kom fram i runden på samlingene. Utsagn som: Jeg vet ikke helt om jeg får det til … var relativt vanlig. Derfor ble innholdet etter hvert endret fra undervisning til øving. Dette innebærer at veilederne går sammen i grupper og øver seg på etikkveiledning med utgangspunkt i situasjoner som tas opp gruppene. Veilederrollen går på omgang og øvelsene skjer med assistanse fra kurslederne. Disse fungerer som co-veiledere og bistår den som til enhver tid er etikkveileder med framdriften i veiledningsprosessen. Ofte ”fryser” vi situasjoner i gruppene for å snakke om kommunikasjonen og refleksjonsprosessen i gruppen. Øvelsene avsluttes med felles samling hvor vi samtaler om prosessen i gruppene.

 

Co-veiledning

Co-veiledning for etikkveilederne gjennomføres en gang i måneden. De erfarne veilederne har ansvaret for co-veiledningen, og disse har også ansvaret for den øvrige delen av etikkskolen. Co-veiledning innebærer at kursleder deltar sammen med etikkveileder på etikkveiledningen i kollegagruppen på arbeidsstedet. I tillegg til deltakelse i den etiske refleksjonsprosessen i gruppen, gjennomføres det før- og etterveiledning med etikkveileder. I førveiledningen samtaler man om det forestående og hva som skal til for at etikkveilederen best skal kunne ”lykkes”. I etterveiledningen ser man tilbake på det som skjedde i gruppen og særlig på etikkveileders håndtering av sin funksjon. Etterveiledningen avsluttes med en oppsummering av hva som fungerte godt og hva etikkveileder eventuelt kan forbedre. Det var betydelig spenning knyttet til hvordan tilbudet om co-veiledning ville bli tatt imot. Ville deltakerne oppleve det som truende og føle seg kontrollert? Erfaringene våre viser det motsatte. Co-veiledning blir etterspurt og samtlige etikkveiledere opplever tiltaket som positivt.

 

Klinisk etikkomité

Kartleggingen viser at både ansatte og ledere mener det i tillegg til interne ressurspersoner noen ganger kan være nødvendig med ekstern hjelp til å håndtere etiske problemer. Med mandat fra rådmannen har Bærum kommune vedtatt å opprette kvalitets- og etikkutvalg på alle tjenestesteder. Behovet for en etikkomité som kan bistå tjenestestedene er noe av det ledergruppen for tjenestestedene i prosjektet har presentert som et utviklingsbehov i møte med prosjektgruppen. Derfor har prosjektgruppen søkt om tillatelse til å opprette en felles klinisk etikkomité for tjenestestedene, i stedet for, som kommunen for øvrig, å innlemme etikkspørsmål i kvalitets- og etikkutvalget. Like før sommeren 2009 ble det gitt klarsignal for at tjenestestedene som deltar i etikkprosjektet kunne opprette en felles etikkomité. Ved siden av etikkveiledning i kollegagrupper og etikkskolen blir opprettelse av klinisk etikkomité høstens satsing i etikkprosjektet.

 

Krever ressurser

Etikkprosjektet i Bærum kommune har varige resultater som målsetting og det er derfor vektlagt at arbeidet må strekke seg over tid, innebære vilje til prioritering og preges av systematikk. Dette er en satsing som koster ressurser. Det er selvsagt betimelig å spørre seg om en slik satsing er nødvendig. Er ikke etikkompetanse noe alle har? Hjelper ikke den allmenne moralen oss til å håndtere situasjoner i praksis godt, rett og rettferdig? Dessuten er ikke etikkskolering i yrkesutdannelsen tilstrekkelig? Hvorfor alt dette fokuset på etikk på arbeidsplassen?

Ressursbruken i satsingen krever en grundig evaluering. Denne er planlagt gjennomført innen prosjektperiodens utløp våren 2011.