Fagutvikling
Publisert
Prosjekt Klinisk stige
Klinisk fagstige er et redskap til hurtig å kunne gjenkjenne sykepleieekspertise, og til å få oversikt over det faglige nivå på tjenesten samtidig som kvaliteten på tjenesten blir dokumentert.
Mange norske sykehus har utarbeidet, eller er i ferd med å
utarbeide, interne opplæringsprogram for å gi avansementsmuligheter
til sykepleiere som arbeider i direkte kontakt med pasienter og
pårørende. De første prosjektene på
Klinisk fagstige ved norske sykehus startet i begynnelsen
av 1990 årene (1).
Høsten 1998 frigjorde Voksentoppen ressurser fra sykepleiergruppen til en toårig 80 % prosjektstilling, denne ble seinere utvidet med ett år. Formålet var å videreutvikle det faglige miljøet ved hjelp av Klinisk fagstige for allergisykepleiere. Prosjektet startet i mai 1999.
I denne artikkelen vil vi beskrive hvordan arbeidet med Klinisk fagstige, Trinn 1, har hatt innvirkning på opplæringsprogrammet for nyansatte sykepleiere ved vårt sykehus.
Bakgrunn for prosjektet
Voksentoppen Senter for astma og allergi fungerer som kompetansesenter og tar imot barn fra hele landet. Som et ledd i denne funksjonen er det viktig å videreutvikle kunnskaper om sykepleie til barn med astma, eksem, allergi og kroniske lungesykdommer. Med økt kunnskap vil sykepleierne bli bedre kvalifisert til å veilede, gi råd og til og undervise internt og eksternt. Barn med kroniske sykdommer har ofte et sammensatt sykdomsbilde. Både barnet og familien kan oppleve sykdommen som et tap og utvikle sorgreaksjoner. Samarbeidet med barn og familier stiller derfor store krav til den faglige kompetansen. Grunnutdanningen i sykepleie sikrer ikke tilstrekkelig kunnskap eller praksiserfaring i utøvelsen av sykepleie til de barna vi mottar på vårt sykehus. Det er viktig for sykepleieledelsen ved Voksentoppen å skape et fagmiljø som bidrar til å beholde erfarne sykepleier, samtidig som rekrutteringen fremmes. Målet er å gi muligheter for sykepleierfaglig vekst og utvikling, samt vise anerkjennelse til dyktige sykepleiere.
Prosjekt
Forarbeidet til prosjektet Klinisk fagstige, Trinn 1 besto av kartlegging av liknende arbeider ved andre sykehus i inn- og utland, litteraturgjennomgang, studiebesøk og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse.
Sykepleiernes oppfatning av og holdning til kompetanse ble kartlagt. I tillegg ble det undersøkt hvilke forventninger de tverrfaglige samarbeidspartnere har til sykepleiernes kompetanse og kunnskap. Det ble utarbeidet to spørreskjemaer. Ett til alle funksjonsledere og leger, og et eget skjema til sykepleiere. Svarene var med på å danne utgangspunkt for det videre arbeidet med fagstigen.
Patricia Benners arbeid From Novice to Expert ble brukt som modell (2).
Hennes kompetansemodell har fem trinn:
Det ble utarbeidet et femårig program, fordelt på tre trinn med et arbeidshefte for hvert trinn. Arbeidsheftene inneholder en beskrivelse av det enkelte trinns program, kriterier, målsetting og dokumentasjonskrav. Hensikten er å gi sykepleierne mulighet til å se egen framgang og dermed bli inspirert til å fortsette mot godkjenning som Klinisk spesialist i sykepleie. Våren 2000 var arbeidsheftet for Trinn 1 klart til pilotutprøving.
Trinn 1
Trinn 1 skal sikre en basisopplæring som gir nødvendig kunnskap for å utføre forsvarlig sykepleie ved Voksentoppen. Dette trinnet er et obligatorisk introduksjonstrinn for alle nyansatte sykepleiere og fører fram til tittelen Klinisk sykepleier 1. Nyansatte sykepleiere med klinisk erfaring kan avansere raskere på stigen, dersom de oppfyller kriteriene for trinnet.
Etter hvert som arbeidet med Trinn 1 skred fram, ble nye behov avdekket. For å samkjøre kravene og den daglige drift, måtte en del av rutinene systematiseres eller endres. Prosessen med å utarbeide Trinn 1 tok lengre tid enn forventet, men ved å gå grundig til verks ble ønsket resultat oppnådd.
- Kvalitetssikring av programmet for nyansatte:
1: Revidering og standardisering av rutiner og prosedyrer
2: Kvalitetssikring - oppfølging og opplæring av nyansatte sykepleiere
3: Synliggjøre forventninger og krav
4: Faglig fordypning
5: Undervisning
6: Veiledning
Revidering og standardisering av rutiner og prosedyrer
Prosedyrene for opplæring av nyansatte var blant de første som ble evaluert. Etter evaluering ble den skriftlige informasjon og sjekkliste for sykepleiere revidert. I prosessen ble det klart at flere rutiner og prosedyrer måtte revideres og standardiseres. I tillegg til den generelle prosedyrepermen, ble all viktig og nødvendig informasjon til nyansatte samlet i en egen informasjonsperm. Denne permen er tilgjengelig for alle ansatte.
Kvalitetssikring - oppfølging og opplæring av nyansatte sykepleiere
Oppfølging av nyansatte sykepleiere i avdelingen ble gjennomgått, små justeringer var nødvendig og det ble lagt opp til tettere oppfølging.
Avdelingens sykepleiere arbeider i primærgrupper. Det tilstrebes at kontaktsykepleier tilhører samme gruppe som den nyansatte. Erfarne sykepleiere er kontaktsykepleiere. I samarbeid med avdelingsleder har de ansvaret for den praktiske opplæringen. Kontaktsykepleier er både veileder og rollemodell. Han/hun skal hjelpe den nyansatte til å føle seg trygg og velkommen i avdelingen, ha evne til å lære fra seg og gi forslag til hvordan arbeidet skal utføres. De første tre ukene går den nyansatte i samme turnus som kontaktsykepleier.
For å sikre oppfølgingen er det innført flere samtaler i løpet av de første seks månedene. Etter to uker gjennomføres en veiledningssamtale med avdelingssykepleier for å vurdere behovet for utvidet opplæringsperiode, bedre tilretteleggelse av opplæringen og samarbeide med kontaktsykepleier. Hver samtale avsluttes med en konkret avtale om videre oppfølging.
For den nyansatte sykepleier blir deler av opplæringen godkjent som praksisveiledning.
Opplæringsform og tidsbruk skal dokumenteres. På denne måten kvalitetssikres opplæringen og det er mulig å se om denne er gitt, og av hvem. Ressurspersoner i det tverrfaglige miljøet bidrar i opplæringsprosessen, denne opplæringen dokumenteres også som praksisveiledning eller kollegaveiledning. Den enkelte sykepleier er selv ansvarlig for å framskaffe nødvendig dokumentasjon.
Synliggjøring av forventninger og krav
For å synliggjøre forventninger og krav til sykepleierne, ble det utarbeidet kriterier som beskriver forventet funksjonsnivå etter ett års tjeneste. Sykepleier oppfordres til å bruke disse aktivt for å følge egen fagutvikling. Kriteriene er dessuten et hjelpemiddel for avdelingssykepleier ved evaluering etter seks måneder og ett års ansettelse.
Faglig fordypning
Alle sykepleiere er pliktige til å holde seg faglig à jour, og de oppfordres til å holde seg oppdatert på det nyeste innen forskning. Det er i løpet av en tolv ukers turnus satt av tre dager til faglig fordypning. Det kreves at fordypningsdagene benyttes til litteraturstudie, hospitering eller kurs. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan disse dagene skal benyttes og evalueres.
I tillegg er det utarbeidet forslag til litteraturliste. Denne er ment å dekke bredden innen vårt fagfelt, og deler av litteraturlisten er obligatorisk. Viktige deler av litteraturen er dessuten vurdert og kommentert. Artikler og tidsskrift er samlet etter tema og finnes i avdelingen. I tillegg finnes det en egen perm på vaktrommet som oppdateres med «siste nytt».
Undervisning
Voksentoppen har lang tradisjon med ukentlig internundervisning. Undervisningen er nå lagt opp som kurs for nyansatte og viderekomne. Kursprogrammene er godkjent av NSF som meritterende til klinisk spesialist i sykepleie. Minst en gang i året arrangeres det en kursdag for alle nyansatte. Det arrangeres også årlige kurs i hjerte-/lungeredning og brannopplæring. Kursene er obligatoriske for sykepleierne og deltakelse dokumenteres med kursbevis.
Tilbud om kurs, seminarer, kongresser, videreutdanninger samt muligheten for økonomisk støtte annonseres via oppslag. Voksentoppen har dessuten oppkobling mot internett.
I arbeidspermen finnes egne dokumentasjonsskjemaer for gjennomgått litteratur, fagvideoer, hospitering undervisning og kursdeltakelse.
Veiledning
I Klinisk fagstige er sykepleiefaglig veiledning obligatorisk. Interessen for å delta i sykepleiefaglig veiledning har økt etter innføringen av Klinisk fagstige.
Det er gjennomført veiledning for de erfarne sykepleierne. Veiledning for deltakerne i Trinn 1 er ikke kommet i gang.
Sykepleiefortellinger og refleksjonsnotater er også blant kriteriene for å få tittelen Klinisk sykepleier 1. En fortelling/notat fra en praksissituasjon framlegges i plenum, den diskuteres og gir mulighet for konstruktiv tilbakemelding og evaluering fra kolleger.
Planen er å bruke vår ukentlige arbeidslunsj til gjennomgang av sykepleiefortellinger og refleksjonsnotater.
Avdelingsledelsens erfaringer
For avdelingsledelsen gir deltagelse i Klinisk fagstige, Trinn 1, trygghet for god og planmessig oppfølging av nyansatte sykepleiere. Samtalene mellom sykepleier og avdelingssykepleier, fører til at ledelsen får en god oversikt over den enkeltes kompetanse, samt deres utviklingspotensial. Oppfølgingssamtalene er tidkrevende, men de styrker samarbeidet og gir så god informasjon at det er verdt investeringen. De ordinære medarbeidersamtalene erstattes av samtalene i fagstigen.
Konklusjon
Det er viktig å synliggjøre krav og forventninger til sykepleierne under og etter opplæringsperioden. Dessuten er det viktig å ta vare på nyansatte og la dem få tid til å etablere seg i primærgruppen, bli kjent med kollegene i avdelingen og i det tverrfaglige miljøet for øvrig. Gjennom arbeidet med Klinisk fagstige, Trinn 1, er det blitt struktur på introduksjons- og opplæringsprogrammet for nyansatte sykepleiere. Klinisk fagstige er et redskap til hurtig å kunne gjenkjenne sykepleieekspertise, og til å få oversikt over det faglige nivå på tjenesten for øvrig, samtidig som kvaliteten på tjenesten blir dokumentert. Håpet er å skape økt motivasjon og interesse for faget. Tanken er at fagutvikling kombinert med et godt arbeidsmiljø skal gi stabilitet i sykepleiegruppen, øke rekrutteringen og redusere turnover.
Av tekniske årsaker er figuren i artikkelen bare å finne i papirutgaven.
Litteratur
1. Andersen H. Klinisk stige. Et program for kompetanseheving og anerkjennelse av sykepleiere i klinisk praksis - en evalueringsstudie.
Diakonhjemmets Høgskolesenter, DIATEKST 1997.
2. Benner P. From Novice to Expert. Excellence and Power in Clinical Nurcing Practice. Menlo Park, California: Addison - Wesley Publishing Company, 1984.
Høsten 1998 frigjorde Voksentoppen ressurser fra sykepleiergruppen til en toårig 80 % prosjektstilling, denne ble seinere utvidet med ett år. Formålet var å videreutvikle det faglige miljøet ved hjelp av Klinisk fagstige for allergisykepleiere. Prosjektet startet i mai 1999.
I denne artikkelen vil vi beskrive hvordan arbeidet med Klinisk fagstige, Trinn 1, har hatt innvirkning på opplæringsprogrammet for nyansatte sykepleiere ved vårt sykehus.
Bakgrunn for prosjektet
Voksentoppen Senter for astma og allergi fungerer som kompetansesenter og tar imot barn fra hele landet. Som et ledd i denne funksjonen er det viktig å videreutvikle kunnskaper om sykepleie til barn med astma, eksem, allergi og kroniske lungesykdommer. Med økt kunnskap vil sykepleierne bli bedre kvalifisert til å veilede, gi råd og til og undervise internt og eksternt. Barn med kroniske sykdommer har ofte et sammensatt sykdomsbilde. Både barnet og familien kan oppleve sykdommen som et tap og utvikle sorgreaksjoner. Samarbeidet med barn og familier stiller derfor store krav til den faglige kompetansen. Grunnutdanningen i sykepleie sikrer ikke tilstrekkelig kunnskap eller praksiserfaring i utøvelsen av sykepleie til de barna vi mottar på vårt sykehus. Det er viktig for sykepleieledelsen ved Voksentoppen å skape et fagmiljø som bidrar til å beholde erfarne sykepleier, samtidig som rekrutteringen fremmes. Målet er å gi muligheter for sykepleierfaglig vekst og utvikling, samt vise anerkjennelse til dyktige sykepleiere.
Prosjekt
Forarbeidet til prosjektet Klinisk fagstige, Trinn 1 besto av kartlegging av liknende arbeider ved andre sykehus i inn- og utland, litteraturgjennomgang, studiebesøk og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse.
Sykepleiernes oppfatning av og holdning til kompetanse ble kartlagt. I tillegg ble det undersøkt hvilke forventninger de tverrfaglige samarbeidspartnere har til sykepleiernes kompetanse og kunnskap. Det ble utarbeidet to spørreskjemaer. Ett til alle funksjonsledere og leger, og et eget skjema til sykepleiere. Svarene var med på å danne utgangspunkt for det videre arbeidet med fagstigen.
Patricia Benners arbeid From Novice to Expert ble brukt som modell (2).
Hennes kompetansemodell har fem trinn:
- Novise
- Avansert begynner
- Kompetent begynner
- Kyndig
- Ekspert
Det ble utarbeidet et femårig program, fordelt på tre trinn med et arbeidshefte for hvert trinn. Arbeidsheftene inneholder en beskrivelse av det enkelte trinns program, kriterier, målsetting og dokumentasjonskrav. Hensikten er å gi sykepleierne mulighet til å se egen framgang og dermed bli inspirert til å fortsette mot godkjenning som Klinisk spesialist i sykepleie. Våren 2000 var arbeidsheftet for Trinn 1 klart til pilotutprøving.
Trinn 1
Trinn 1 skal sikre en basisopplæring som gir nødvendig kunnskap for å utføre forsvarlig sykepleie ved Voksentoppen. Dette trinnet er et obligatorisk introduksjonstrinn for alle nyansatte sykepleiere og fører fram til tittelen Klinisk sykepleier 1. Nyansatte sykepleiere med klinisk erfaring kan avansere raskere på stigen, dersom de oppfyller kriteriene for trinnet.
Etter hvert som arbeidet med Trinn 1 skred fram, ble nye behov avdekket. For å samkjøre kravene og den daglige drift, måtte en del av rutinene systematiseres eller endres. Prosessen med å utarbeide Trinn 1 tok lengre tid enn forventet, men ved å gå grundig til verks ble ønsket resultat oppnådd.
- Kvalitetssikring av programmet for nyansatte:
1: Revidering og standardisering av rutiner og prosedyrer
2: Kvalitetssikring - oppfølging og opplæring av nyansatte sykepleiere
3: Synliggjøre forventninger og krav
4: Faglig fordypning
5: Undervisning
6: Veiledning
Revidering og standardisering av rutiner og prosedyrer
Prosedyrene for opplæring av nyansatte var blant de første som ble evaluert. Etter evaluering ble den skriftlige informasjon og sjekkliste for sykepleiere revidert. I prosessen ble det klart at flere rutiner og prosedyrer måtte revideres og standardiseres. I tillegg til den generelle prosedyrepermen, ble all viktig og nødvendig informasjon til nyansatte samlet i en egen informasjonsperm. Denne permen er tilgjengelig for alle ansatte.
Kvalitetssikring - oppfølging og opplæring av nyansatte sykepleiere
Oppfølging av nyansatte sykepleiere i avdelingen ble gjennomgått, små justeringer var nødvendig og det ble lagt opp til tettere oppfølging.
Avdelingens sykepleiere arbeider i primærgrupper. Det tilstrebes at kontaktsykepleier tilhører samme gruppe som den nyansatte. Erfarne sykepleiere er kontaktsykepleiere. I samarbeid med avdelingsleder har de ansvaret for den praktiske opplæringen. Kontaktsykepleier er både veileder og rollemodell. Han/hun skal hjelpe den nyansatte til å føle seg trygg og velkommen i avdelingen, ha evne til å lære fra seg og gi forslag til hvordan arbeidet skal utføres. De første tre ukene går den nyansatte i samme turnus som kontaktsykepleier.
For å sikre oppfølgingen er det innført flere samtaler i løpet av de første seks månedene. Etter to uker gjennomføres en veiledningssamtale med avdelingssykepleier for å vurdere behovet for utvidet opplæringsperiode, bedre tilretteleggelse av opplæringen og samarbeide med kontaktsykepleier. Hver samtale avsluttes med en konkret avtale om videre oppfølging.
For den nyansatte sykepleier blir deler av opplæringen godkjent som praksisveiledning.
Opplæringsform og tidsbruk skal dokumenteres. På denne måten kvalitetssikres opplæringen og det er mulig å se om denne er gitt, og av hvem. Ressurspersoner i det tverrfaglige miljøet bidrar i opplæringsprosessen, denne opplæringen dokumenteres også som praksisveiledning eller kollegaveiledning. Den enkelte sykepleier er selv ansvarlig for å framskaffe nødvendig dokumentasjon.
Synliggjøring av forventninger og krav
For å synliggjøre forventninger og krav til sykepleierne, ble det utarbeidet kriterier som beskriver forventet funksjonsnivå etter ett års tjeneste. Sykepleier oppfordres til å bruke disse aktivt for å følge egen fagutvikling. Kriteriene er dessuten et hjelpemiddel for avdelingssykepleier ved evaluering etter seks måneder og ett års ansettelse.
Faglig fordypning
Alle sykepleiere er pliktige til å holde seg faglig à jour, og de oppfordres til å holde seg oppdatert på det nyeste innen forskning. Det er i løpet av en tolv ukers turnus satt av tre dager til faglig fordypning. Det kreves at fordypningsdagene benyttes til litteraturstudie, hospitering eller kurs. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan disse dagene skal benyttes og evalueres.
I tillegg er det utarbeidet forslag til litteraturliste. Denne er ment å dekke bredden innen vårt fagfelt, og deler av litteraturlisten er obligatorisk. Viktige deler av litteraturen er dessuten vurdert og kommentert. Artikler og tidsskrift er samlet etter tema og finnes i avdelingen. I tillegg finnes det en egen perm på vaktrommet som oppdateres med «siste nytt».
Undervisning
Voksentoppen har lang tradisjon med ukentlig internundervisning. Undervisningen er nå lagt opp som kurs for nyansatte og viderekomne. Kursprogrammene er godkjent av NSF som meritterende til klinisk spesialist i sykepleie. Minst en gang i året arrangeres det en kursdag for alle nyansatte. Det arrangeres også årlige kurs i hjerte-/lungeredning og brannopplæring. Kursene er obligatoriske for sykepleierne og deltakelse dokumenteres med kursbevis.
Tilbud om kurs, seminarer, kongresser, videreutdanninger samt muligheten for økonomisk støtte annonseres via oppslag. Voksentoppen har dessuten oppkobling mot internett.
I arbeidspermen finnes egne dokumentasjonsskjemaer for gjennomgått litteratur, fagvideoer, hospitering undervisning og kursdeltakelse.
Veiledning
I Klinisk fagstige er sykepleiefaglig veiledning obligatorisk. Interessen for å delta i sykepleiefaglig veiledning har økt etter innføringen av Klinisk fagstige.
Det er gjennomført veiledning for de erfarne sykepleierne. Veiledning for deltakerne i Trinn 1 er ikke kommet i gang.
Sykepleiefortellinger og refleksjonsnotater er også blant kriteriene for å få tittelen Klinisk sykepleier 1. En fortelling/notat fra en praksissituasjon framlegges i plenum, den diskuteres og gir mulighet for konstruktiv tilbakemelding og evaluering fra kolleger.
Planen er å bruke vår ukentlige arbeidslunsj til gjennomgang av sykepleiefortellinger og refleksjonsnotater.
Avdelingsledelsens erfaringer
For avdelingsledelsen gir deltagelse i Klinisk fagstige, Trinn 1, trygghet for god og planmessig oppfølging av nyansatte sykepleiere. Samtalene mellom sykepleier og avdelingssykepleier, fører til at ledelsen får en god oversikt over den enkeltes kompetanse, samt deres utviklingspotensial. Oppfølgingssamtalene er tidkrevende, men de styrker samarbeidet og gir så god informasjon at det er verdt investeringen. De ordinære medarbeidersamtalene erstattes av samtalene i fagstigen.
Konklusjon
Det er viktig å synliggjøre krav og forventninger til sykepleierne under og etter opplæringsperioden. Dessuten er det viktig å ta vare på nyansatte og la dem få tid til å etablere seg i primærgruppen, bli kjent med kollegene i avdelingen og i det tverrfaglige miljøet for øvrig. Gjennom arbeidet med Klinisk fagstige, Trinn 1, er det blitt struktur på introduksjons- og opplæringsprogrammet for nyansatte sykepleiere. Klinisk fagstige er et redskap til hurtig å kunne gjenkjenne sykepleieekspertise, og til å få oversikt over det faglige nivå på tjenesten for øvrig, samtidig som kvaliteten på tjenesten blir dokumentert. Håpet er å skape økt motivasjon og interesse for faget. Tanken er at fagutvikling kombinert med et godt arbeidsmiljø skal gi stabilitet i sykepleiegruppen, øke rekrutteringen og redusere turnover.
Av tekniske årsaker er figuren i artikkelen bare å finne i papirutgaven.
Litteratur
1. Andersen H. Klinisk stige. Et program for kompetanseheving og anerkjennelse av sykepleiere i klinisk praksis - en evalueringsstudie.
Diakonhjemmets Høgskolesenter, DIATEKST 1997.
2. Benner P. From Novice to Expert. Excellence and Power in Clinical Nurcing Practice. Menlo Park, California: Addison - Wesley Publishing Company, 1984.
0 Kommentarer