Melk - for alle?
Adopsjon av barn til Norge fra asiatiske land er i dag ganske
vanlig. Det innebærer at mange individer med «asiatiske gener» i
løpet av kort tid skal tilpasses norsk klima, miljø og kosthold. De
introduseres for et kosthold vesentlig bestående av laktoseholdige
melkeprodukter (laktose = melkesukker). Asiatisk kosthold
inneholder tradisjonelt svært lite laktose, noe som ser ut til å
representere en utfordring for tilpasning til norsk kosthold. En
betingelse for å kunne fordøye laktose er tilstedeværelsen av
enzymet laktase i tynntarmen, noe asiater normalt ikke har bruk for
når ammeperioden er over.
Det relativt store inntaket av laktose i norsk kosthold,
representerer for nordeuropeere flest få eller ingen problemer.
Nordeuropeere er et unntak fra regelen om at laktaseaktiviteten hos
pattedyr avtar raskt etter ammeperioden. Man regner med at cirka 97
prosent av den voksne befolkningen kan fordøye laktose fullstendig.
Da livsgrunnlaget i Nord-Europa for cirka 10 000 år siden, skiftet
fra veiding og sanking til fedrift med melkebruk, skjedde det
trolig samtidig en genetisk tilpasning, en mutasjon hos menneskene,
som gjorde at nordeuropeerne bedre kunne fordøye melk hele livet.
Evnen til å fordøye laktose i voksen alder skyldes altså et
dominant gen (1). Laktosetoleranse kan derfor oppfattes som et
kulturelt fenomen.
Det finnes i dag tilsynelatende begrenset kunnskap blant
helsepersonell i primærhelsetjenesten om laktasemangel og
tilhørende problematikk. Vi vet i dag stadig mer om kostens
betydning for så vel fysisk som psykisk helse. Denne kunnskapen bør
i større grad også komme til syne gjennom primærhelsetjenestens
veiledningsaktiviteter. Det er en tendens til å betrakte adopterte
barns problemer i lys av deres til tider vanskelige start i livet,
som for eksempel deres forhold under svangerskap og fødsel,
postnatal periode med infeksjoner og sykdommer og lignende. Dette
er naturligvis ikke uvesentlige faktorer, men burde ikke stå i
veien for en vurdering av problemer og sykdommer som vi tross alt
kan forebygge, nemlig via kosten. Dessverre opplever mange foreldre
at barnas problemer ikke «forstås» av helsevesenet, noe som fører
til mye frustrasjon hos foreldrene og vedvarende plager hos barna.
Jeg skal gjennom denne artikkelen forsøke å belyse problematikken
rundt laktose og våre asiatiske barn, og dermed forhåpentligvis
bidra til å inkludere kostvurderinger i forståelsen av deres
generelle helse.
Faglitteraturens omtale av laktoseintoleranse
Laktase er et enzym som finnes i tynntarmens vegg og som har
som oppgave å spalte melkesukkeret, laktosen, i mindre enheter - et
glukosemolekyl og et galaktosemolekyl, slik at transport gjennom
tarmveggen og over i blodbanen kan skje. Ved fravær av dette
enzymet passerer laktosen uspaltet og forårsaker at tarmen blir
irritert, nesten betent og permeabiliteten øker. Dette kan gi
dårligere opptak av vitaminer og sporstoffer, med andre ord
feilernæring med mange utslag. I den senere tid er det blitt hevdet
at også andre plager kan relateres til laktoseintoleranse enn de
tradisjonelle som før nevnt. Dr. K. Reichelt ved Rikshospitalet i
Oslo forsker på allergi - intoleranseproblematikk. Han hevder at
inntak av større mengder laktose hos et individ med
laktoseintoleranse kan føre til raske svingninger i blodsukker og
insulin, og dermed adferdsendringer (2). Både depresjoner og
aggressiv fremferd har vært koblet mot blodsukkersvingninger (3).
Symptomer på melkeintoleranse kan også være irritasjons-, og
betennelsestilstander i luftveier og øreganger, væskeansamlinger
(ødemer) i kroppen, muskel-, og leddsmerter, rastløshet og
forvirring (3). Det er blitt hevdet at kroppen kan «trenes opp»
(adapteres) til å tåle laktose, andre mener at laktose i moderate
mengder sammen med annen mat tåles godt av de aller fleste (4) .
Blant asiater er laktasemangelen i den vokse befolkningen
tilnærmet 100 prosent (1). I noen land der vestlig kosthold har
fått innpass i tillegg til det opprinnelige, kan det spores en
liten økning i laktaseaktivitet også etter avsluttet ammeperiode
(5). For noen individer avtar laktaseaktiviteten raskt etter
avsluttet ammeperiode (ett til to års alder), hos andre tar det noe
mer tid.
I medisinske lærebøker og fagartikler sies det å være grunnlag
for å mistenke laktoseintoleranse når symptomer som «oppblåsthet»,
diaré, magesmerter eller flatulens inntreffer innen 30 minutter til
12 timer etter inntak av melk eller annen laktoseholdig mat (1, 6,
7, 3, 5, 8, 9, 10, 11, 12, 13). Studier viser at gjentakende
magesmerter er mer vanlig hos barn med laktasemangel enn andre,
uavhengig av etnisk opprinnelse (9). Det er ikke alltid lett å
tilbakeføre smertene til melkeinntaket fordi smertene ofte ikke
viser seg øyeblikkelig etter inntaket. Noen symptomer utvikles også
først over tid og kan vise seg etter mange års bruk av laktose (8).
Mye arbeid legges ned i å kartlegge barnas helsetilstand som
følge av pre- og postnatale forhold. Dårlige sosiale forhold i
hjemlandet med sykdom og infeksjoner danner grunnlaget for barnas
videre helse, og har særlig i USA fått berettiget oppmerksomhet
(14, 15, 16). En undersøkelse viser at akutt infeksjon utviklet seg
innen den første måneden hos 49 prosent av barna. Hyppigst så man
blant annet mellomørebetennelse, betennelse i øvre luftveier,
diaré, konjunktivitt og urinveisinfeksjon (14). Samme undersøkelse
viser en oversikt over generelle helseproblemer i gruppen, der
laktoseintoleranse er funnet hos åtte prosent av barna. En annen
undersøkelse konkluderer med at laktoseintoleranse er utbredt blant
barna, både på grunn av etniske disposisjoner og som følge av
feilernæring/mangelfull ernæring og/eller gjentatte infeksjoner i
mage-tarm kanalen (15).
Hva skjer om vi fortsetter med laktoseholdig kost?
Mange lurer på hva som skjer med en person som har sitt
genetiske opphav i et område der laktasemangel er utbredt blant den
voksne befolkning, og som flyttes til et område der kosten fordrer
laktaseaktivitet. Vil laktaseaktiviteten avta saktere eller
fortsette, dersom tilførsel av laktoseholdig mat fortsetter etter
ammeperioden?
En forsker antyder i sin undersøkelse at fall i
laktaseaktiviteten kan forsinkes hos individer som fortsetter å
innta laktose etter ammeperioden (11). Andre studier har vist
hvordan reduksjon av laktaseaktivitet hos melkedrikkende
afrikanske, asiatiske og latinamerikanske barn bosatt i USA ikke
ble påvist før barnet var fem år, mot ved tre til fire års alder
hos andre barn fra adoptivlandet (5, 17). Laktose tåles
sannsynligvis best sammen med annen mat, men også dette må
undersøkes nøyere før man kan si noe sikkert i denne sammenheng.
Jeg vil anta at dersom en person kan synes å ha «trent seg opp»
til å tåle laktose til tross for laktasemangelen, er det snarere
snakk om at vedkommende «tåler» å gå rundt og ha andre
sykdomssymptomer enn de som man tradisjonelt forbinder med
laktoseintoleranse.
Man kan trolig enes om at asiatiske barn ikke er genetisk
disponerte for et kosthold bestående av større mengder melk, slik
det norske tradisjonelle kosthold framstår i dag. Vi vet for lite
om hvordan enkeltindividet kan tilpasse seg kost som er
kvalitetsmessig forskjellig fra det de trolig er genetisk
«programmerte» til å fordøye. Når vi kjenner til dårlig
helsetilstand hos de asiatisk adopterte barna, og samtidig ser at
ernæring ofte settes i forbindelse med kroniske tarminfeksjoner, så
burde alt dette danne grunnlag for mistanke om nedsatt
laktaseaktivitet som resultat (15).
Hva gjør vi nå?
Helseplager hos asiatisk adopterte barn kan imidlertid ha
sammensatte årsaker. Mange av disse kan vi neppe endre på; det
gjelder forhold som ligger i barnas fortid. Andre faktorer er
derimot lettere å gripe fatt i. Det kan synes som om asiatisk
adopterte barn har helseplager som med overhengende sannsynlighet
kan relateres til kosten. Det er en faktor som vi kan og bør
konsentrere ernæringsforskningen om.
Mye forskning gjenstår ennå, men det kan synes uhensiktsmessig
å vente med enkle tiltak til forskningsresultatene foreligger for
dem som tydeligvis er plaget uten å ha en definert diagnose om
laktoseintoleranse. Tiltaket er enkelt; tilby barna et
laktoseredusert kosthold fra begynnelsen av, og vurdere etter hvert
hva den enkeltes tålegrense for melkeprodukter er. Storparten av
norske matretter lar seg enkelt lage uten melk. I handelen finnes
mange produkter uten melk, som ikke faller noe dyrere enn produkter
med melk. Eksempelvis bordmargarin og sjokolade uten melk, som
finnes i stort sett alle dagligvareforretninger. Det kan bakes og
lages mat etter vanlige oppskrifter, så det er slett ikke snakk om
noen spesialdietter. Melk byttes med vann, og vanlig margarin
byttes med margarin uten melk.
Når det gjelder spørsmålet rundt kalsiuminntaket bør den
enkelte familie få hjelp til å gjennomgå sin kost med tanke på å
sikre optimal tilførsel. Består kosten for eksempel av mye
grønnsaker og da i særdeleshet mørke grønne utgaver, så er dette
gode kalsium kilder. Man kan også vurdere et tilskudd. Det finnes
mye god litteratur på markedet og fagpersonell er tilgjengelig.
Det kan vise seg å være en god, forebyggende investering i
adoptivbarnets (og resten av familiens) helse og generelle
tilpasning til norske leveforhold å investere tid i
kostplanleggingen. Størsteparten av verdens befolkning lever jo
relativt godt på et kosthold uten melk.
Litteratur
1. Teuber S Lactose Intolerance: What`s New? Healthline
Magazine1996; 15 (8).
2. Reichelt K. http://www.panix.com/~donwiss/reichelt.html
(27.09.99)
3. Lydeking E. Er du følsom? Eva Lydeking og Klitrose,
Danmark,1996. 4. Frølich W. Melk Likevel. Adopsjonsforum 1996; 2:
6.
5. Bolin TD, Davis AE, Seah CS et al. Lactose intolerance in
Singapore. Gastroenterology 1970; 59: 76-84.
6. Montgomery RK et al. Lactose intolerance and the genetic
regulation of intestinal lactase-phlorizin hydrolase. FASEB J 1991;
5: 2824-32.
7. Lydeking E. Ny Næring, Bind 2. Eva Lydeking og Klitrose,
Danmark,1990.
8. Quak SH. Lactose intolerance in Asian children. J. Paediatr.
Child Health 1994; 30: 91-92.
9. Radhika Srinivasan et al. When to suspect lactose
intolerance. Postgraduate medicine: journal of applied medicin
1998; 104 (3):109-11, 122.
10. Gudman-Høyer E. The clinical significance of disaccharide
maldigestion. Americal journal of clinical nutrition 1994; 59
(suppl): 735S-41S.
11. Jones DV, Latham MC. The Implications of Lactose
Intolerance in Children. Journal Trop. Pediatric. Environmental
Child Health 1974; 20: 261-71.
12. Brostoff J. Alt om matallergi og intoleranse. Oslo: J.W.
Cappelens Forlag, 1991: 173-198.
13. Hunskår S. Allmennmedisin - Klinisk arbeid. Oslo: Ad Notam
Gyldendal, 1997.
14. Jenista JA, Chapman D. Medical Problems of Foreign-Born
Adopted Children. American Journal of Diseasees of Children 1987;
141: 298-302.
15. Mitchell MA, Jenista JA. Healt care of the internationally
adopted child. Journal of pediatric health care 1997; 11: 117-126.
16. Hostetter MK. et al. Medical evaluation of internationally
adopted children. The New England Journal of Medicine 1991; 7:
476-85.
17. Cuatrecasas PM et al. Lactase deficiency in the adult: a
common occurence. Lancet 1965; 1:
0 Kommentarer