UiT forbedrer praksisstudier på masterutdanningen med vurderingsverktøyet AssCE

Denne fagartikkelen belyser erfaringer fra implementeringen av vurderingsverktøyet Assessment of Clinical Education (AssCE) ved mastergradsutdanningen for spesialsykepleiere ved UiT Norges arktiske universitet. AssCE er et forskningsbasert og validert vurderingsverktøy som er utviklet av Anna Löfmark ved Högskolan i Gävle (1, 2, 3). 

Etter at myndighetene innførte nye, nasjonale forskrifter for masterutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (MSc ABIKO), har det pågått en omfattende prosess for å revidere studieprogrammene. Både teoretiske og praktiske emner er gjennomgått og oppdatert. 

MSc ABIKO ved UiT har opptak annethvert år, og studenttallet varierer mellom 80 og 100, fordelt på de ulike spesialitetene. Programmet har uteksaminert totalt 172 masterkandidater fra 2016–2024. 

Studentene må ta ansvar

I arbeidet med å revidere praksisemnene ønsket vi å forbedre strukturen og gjøre det enklere for praksisveiledere og lærere å vurdere sykepleiemasterstudentene både underveis og ved slutten av praksisstudiene (9). Vi ønsket også at studentene skulle få en mer selvstendig rolle i å vurdere seg selv, der de viser til egen fremgang og måloppnåelse i praksis.

Ved MSc ABIKO på UiT vurderer vi ikke bare om studentene når læringsmålene sine. Vi ser også på evnen deres til å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid. Studentene må ta ansvar for sitt eget arbeid og læring, vise faglig skjønn og utvikle praktiske ferdigheter. Det er viktig at studentene viser innlevelse og respekt for pasienter og pårørende, og at de reflekterer kritisk over eget arbeid.

I denne omfattende prosessen har vi tidligere brukt ustrukturerte skjemaer for midt- og sluttvurderinger. Skjemaene var tomme og uten forhåndsdefinert innhold. De ble fylt ut under vurderingssamtalen, basert på samtalen mellom student, praksisveileder og lærerveileder. Det har vist seg å være stor variasjon i hvordan disse samtalene gjennomføres og hvilke læringsmål som vektlegges mest. 

Dette er bakgrunnen for prosjektet

I arbeidet med forbedringsprosessene ønsket vi å styrke støtten til både veiledere og studenter i praksis. Vi undersøkte og vurderte ulike vurderingsverktøy. Etter å ha gjennomgått forskningslitteraturen kom vi frem til at vurderingsverktøyene AssCE og Respons var mest aktuelle å bruke (11, 12). 

Respons brukes på bachelorutdanningen i sykepleie ved UiT, men er ikke utviklet videre med tanke på spesialsykepleierstudenter. En avansert utgave av vurderingsverktøyet AssCE ble utviklet i 2008 og er validert til bruk i veiledning og vurdering av spesialsykepleierstudenter (13, 14). 

Våren 2022 arrangerte masterprogrammet i sykepleie ved UiT en fagdag for å introdusere vurderingsverktøyet AssCE. Verktøyet ble presentert av intensivsykepleier og førstelektor Ingrid Lindaas, som sammen med kolleger har stått for implementeringsarbeidet og oversettelsen av AssCE fra svensk til norsk (15). AssCE er et validert, forskningsbasert vurderingsverktøy (11–14). Derfor startet vi arbeidet med å implementere verktøyet i praksisstudiene og praksisfeltet.

Slik er vurderingsverktøyet AssCE

Praksisstudiene skal utformes på en slik måte at relevante læringsutbytter blir oppnådd (4–8, 16). Vurderingsverktøyet AssCE er et skjema som består av fem hovedområder og 21 underpunkter. De fem hovedområdene er:

1. kommunikasjon og undervisning
2. sykepleieprosessen
3. undersøkelser og behandling
4. arbeidsledelse og samarbeid
5. profesjonell holdning 

Skjemaet er et hjelpemiddel for å oppnå læringsutbyttene (LUB) i praksisemnet (17).

Hensikten med vurderingsverktøyet AssCE er å legge til rette for diskusjoner mellom studenter, veiledere og lærere. Det skal sikre fremgang i praksis og at læringsmålene nås. Med AssCE ønsker vi å styrke studentenes selvstendige og aktive rolle i egen læring og fremgang. Studentene skal selv vurdere sin egen utvikling. 

Hvis studenten gir seg selv lav skår på et punkt, forventes det at studenten tar ansvar og oppsøker læringssituasjoner som kan forbedre den aktuelle skåren (17, 18). Skjemaet skal også gi praksisveiledere og lærere støtte i veiledning og vurdering (17, 19).

Med AssCE gjør studentene en systematisk selvvurdering. Den skal sendes inn 48 timer før midt- og sluttvurdering. Selvvurderingen skal inkludere eksempler på situasjoner studenten har opplevd, knyttet til hvert punkt og læringsmål i verktøyet (1–3).

En person hadde hovedansvaret

Fagansatte ved MSc ABIKO på UiT påpekte at noen måtte ha hovedansvaret for å jobbe med vurderingsverktøyet og implementeringen. Derfor søkte de om spesielle prosjektmidler fra Felles utdanningsutvalg ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og UiT. Midlene ble gitt og brukt til å finansiere en prosjektstilling i 20 prosent. Denne personen skulle lede og koordinere prosjektet.

I januar 2023 ble det dannet en prosjektgruppe med representanter fra de fem studieretningene (ABIKO). Gruppen besto av tre intensivsykepleierstudenter, fem ansatte med kombinerte stillinger fra UNN og studieprogramledere og universitetslektorer i operasjonssykepleie og barnesykepleie ved UiT. 

Alle fem studieretningene var med, og prosjektgruppens hovedmål var å lage en strategi for hvordan man best kunne informere praksisveiledere og ledere om implementeringen i praksisfeltet.

LUB er rammeverket

Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter med samarbeidspartnere ved Gävle universitet og Høgskulen på Vestlandet. Formålet med møtene har vært å innhente innsikt og erfaringer med implementeringen og bruken av verktøyet. Vi har fått avklart helt konkrete fagspesifikke spørsmål knyttet til de ulike spesialitetene. 

I løpet av dialogen ble det reist spørsmål om potensialet for å spesifikt tilpasse AssCE til hver ABIKO-utdanning. Det ble anerkjent at en slik tilpasning kunne være fordelaktig for å integrere praksisemnenes LUB med vurderingsverktøyet. LUB fungerer som det primære rammeverket som styrer studentenes læring. Det er kriteriene som det skal vurderes og evalueres etter (16).

Derfor er det viktig at LUB og kriteriene synliggjøres. Samarbeidspartnerne betraktet ikke denne tilpasningen som problematisk, under forutsetning av at den originale teksten i vurderingsverktøyet AssCE, spesielt beskrivelsen av måloppnåelse og de fem definerte hovedområdene med underpunkter, forble uendret.

En fagdag og to arbeidsseminarer ble arrangert

For å sikre informasjonsoverføring til praksisveiledere i forbindelse med implementeringen av AssCE inviterte MSc ABIKO til en fagdag og to arbeidsseminarer. Målet med fagdagen var å forklare innholdet og bruken av verktøyet. Vi ønsket også å vise fordelene verktøyet kan gi når det gjelder vurdering av studenter og kvaliteten på praksisstudiene for både veiledere og studenter.

Praksisveilederne fikk også en grundig innføring i de nye forskriftene og læringsmålene, inkludert hvordan disse kan tilpasses vurderingsverktøyet. Det ble sendt en ny invitasjon til praksisveilederne om å delta på arbeidsseminarene. 

Målet var å la praksisveilederne prøve ut AssCE. Faglærerne hadde på forhånd laget studentcaser der vurderingsverktøyet skulle brukes for å veilede og vurdere studentene. Totalt deltok 38 veiledere på fagdagen og 25 veiledere på arbeidsseminaret.

Det var viktig å inkludere praksisfeltet og praksisveiledere tidlig i implementeringsprosessen. UNN har en sentral funksjon som utdanningsinstitusjon i sykehusets strategi for perioden 2021–2025. Som praksisarena har UNN stor betydning for kvaliteten i utdanningsløpene. 

Sykehuset skal sikre god og relevant praksisundervisning basert på pedagogisk kompetanse (20). I tillegg til UNN i Tromsø, Harstad og Narvik har våre masterstudenter også praksis ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes og Hammerfest og ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Praksisveiledere diskuterte verktøyets relevans

Resultatet av den første fasen i implementeringsprosessen var at praksisveilederne ble tatt med på diskusjon om hvordan AssCE kan bidra til økt kvalitet i praksis. Gjennom muntlig dialog og skriftlig og anonym evaluering av fagdagen og arbeidsseminarene kom det frem at praksisveilederne så det som nyttig med et strukturert vurderingsverktøy. 

Noen praksisveiledere stilte samtidig spørsmål ved om AssCE er det best egnede vurderingsverktøyet for deres spesialisering. Skepsisen kom spesielt fra veilederne i anestesisykepleie, som fremhevet at de ønsket å prøve ut NANTS-no i stedet for AssCE.

NANTS-no er i likhet med AssCE et skåringsverktøy. Studier har vist at NANTS-no bidrar til et mer profesjonelt partnerskap for læring mellom veiledere og anestesisykepleierstudenter, noe som fremmer kritisk refleksjon, strukturerte tilbakemeldinger og en mer objektiv evaluering (21). 

Forskning viser også at å bruke vurderingsverktøyet AssCE fremmer kritisk refleksjon blant studentene, gir mer strukturerte tilbakemeldinger og objektive vurderinger. Det likner på resultatene fra NANTS-no, spesielt innenfor ikke-tekniske ferdigheter som situasjonsbevissthet, beslutningstaking, problemløsning og teamarbeid (22).

Andre årsaker til at fagansatte ved MSc ABIKO ved UiT ønsket å tydeliggjøre den mulige gevinsten med vurderingsverktøyet AssCE, er at MSs ABIKO er en paraplymaster for fem ulike spesialiteter. Vi har en felles studieplan som bygger på forskrifter for nasjonale retningslinjer for alle fem ABIKO-utdanningene, med en stor andel like strukturer og retningslinjer.

MSc ABIKO ønsker felles vurderingsverktøy

Selv om LUB er ulike, har emnene samme struktur med like eksamener, arbeidskrav og logginnlevering. Studiet inkluderer også noen fellesemner som samler alle fem studieretningene. Det gjelder emner i vitenskapsteori og spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområde. 

I disse emnene er LUB-er som er like på tvers av de ulike spesialitetene, slått sammen til en felles emnebeskrivelse. Det er dermed et ønske om å ta i bruk et felles vurderingsverktøy på tvers av studieretningene i ABIKO. Ledelsen støtter dette.

I tillegg er MSc ABIKO underlagt skikkethetsvurderinger (23). Vurderingsverktøyet AssCE kan bidra til utvikling og læring under spesielt hovedområde fem, som handler om å ha en profesjonell holdning. 

Her kan vurderingsverktøyet brukes til å sette søkelys på skikkethet og integrere skikkethetsvurderingen inn i praksisstudiene og den totale vurderingen av studenten. Når studentene bruker AssCE, må de også være bevisste og reflekterte ved å gjøre en selvvurdering. 

AssCE gir en strukturert vurdering

Praksisveilederne fremhevet at AssCE kan bidra til en strukturert tilnærming som fører til åpenhet og likhet ved at alle studenter blir vurdert etter de samme 21 punktene i verktøyet. Det kan også hjelpe med å ta opp vanskelige temaer, spesielt når det gjelder studentenes skikkethet.

Vurderingsverktøyet hjelper studenten med å reflektere over egen selvinnsikt når det gjelder å nå ulike læringsmål i AssCE. Studenten må vurdere seg selv på hvor selvstendige, pålitelige, etisk bevisste og faglig dyktige de er.

Praksisveilederen skal også vurdere studenten ut ifra disse punktene, så ansvaret deles mellom praksisveilederen og studenten. Begge må engasjere seg i hovedområdet om en profesjonell holdning allerede i første vurderingssamtale. Det kan lette byrden på praksisveilederen, fordi ansvaret for å ta opp samtaler om atferd og skikkethet ikke bare ligger på veilederen.

Å bruke vurderingsverktøyet kan også gjøre det klart hva studenten må jobbe med videre, for eksempel etter midtvurderingen, for å nå læringsmålene. Hvis studenten har gitt seg selv en lav skår på et punkt på grunn av manglende læringsaktiviteter, forventes det at studenten jobber aktivt for å forbedre seg på det gitte punktet. Praksisveilederen kan også ta hensyn til dette i veiledningen ved å gi ekstra oppmerksomhet til punkter med lav skår.

Hva betegnes som «utilstrekkelig» måloppnåelse?

På seminarene ble det diskutert hva som kan forstås som «utilstrekkelig» måloppnåelse. I vurderingsverktøyet AssCE er det ferdigformulerte beskrivelser av «god» og «meget god» måloppnåelse, men ingenting knyttet til «utilstrekkelig» måloppnåelse. 

Noen fremhevet at det hadde vært nyttig med en veileder for hva som betegnes som «utilstrekkelig» måloppnåelse. Samtidig kan det være ulike årsaker til at studenten eller praksisveileder skårer mot «utilstrekkelig», som for eksempel manglende læringssituasjoner. Derfor må det tydeliggjøres overfor den enkelte student hvorfor han eller hun har fått en skår innenfor «utilstrekkelig» måloppnåelse. 

Det ble stilt spørsmål om hvor mye tid det tar å fylle ut skjemaet og gjennomføre samtalen med vurderingsverktøyet, spesielt i en travel hverdag på klinikken. Vi antar at en vurderingssamtale med vurderingsverktøyet vil ta 30–60 minutter. Hvis alle har gjort vurderingen på forhånd, vil samtalene trolig ta kortere tid (19).

Det er viktig å presisere at det er en liten gruppe veiledere som har deltatt på våre aktiviteter, og at man ikke kan generalisere noe. Styrken ved denne implementeringsprosessen er at alle fem spesialitetene har vært representert. 

Slik blir veien videre

Erfaringene fra gjennomføringen av fagdagene og arbeidsseminarene bekrefter at det er behov for mer kunnskap om bruken av vurderingsverktøyet AssCE hos både fagansatte og praksisveiledere. Ved vår utdanning skal det årlig gjennomføres informasjonsmøter med praksisfeltet før studentene skal ut i praksis. 

Målet er å sikre at praksisveiledere får informasjon om AssCE og LUB. I arbeidet med å implementere AssCE planlegger vi også møter med andre helseforetak UiT samarbeider med.

Vurderingsverktøyet skal brukes i perioden 2024–2025, og skjemaet skal benyttes i tre praksisperioder. Prosjektgruppen skal sammen med praksis- og lærerveiledere samt studenter evaluere underveis. 

Før første praksisperiode vil fagansatte gi opplæring og informasjon til studentene om hvordan man bruker vurderingsverktøyet. Det jobbes med å digitalisere vurderingsskjemaet med veiledningsappen TOPP-N, som står for Technology Optimized Practice Process – Nurse (24). Det vil gjøre det mulig for både praksisveiledere og studenter å fylle ut og lagre vurderingene digitalt.

Denne artikkelen forklarer hvordan AssCE er implementert ved UiT. Det er viktig å gjøre vurderingsverktøyet mer kjent blant praksisveiledere, slik at de blir trygge på å bruke det. Det blir også spennende å se hvordan studentene tar imot, bruker og evaluerer verktøyet. 

Å utvikle kvaliteten i praksisstudiene er viktig fremover (4–8). Vi mener at bruken av AssCE støtter alle involverte ved å fremme god vurderingspraksis i tråd med vurderingsprinsippene ved UiT (25).