fbpx Skoliose kan avdekkes i forbindelse med helseundersøkelsen Hopp til hovedinnhold

Skoliose kan avdekkes i forbindelse med helseundersøkelsen

Bildet viser en ung person som bøyer seg fremover og avdekker en skoliose i ryggen
TEST: Ved mistanke om skoliose ber man barnet eller ungdommen bøye seg frem, det som kalles Adam’s forward bend test. Ved skoliose vil man se en forhøyning på den ene siden, som kalles en gibbus. Foto: Oslo universitetssykehus

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Barn og unge som trenger behandling av sin skoliose, bør bli oppdaget og henvist på et tidlig stadium.

Hovedbudskap

Helsedirektoratet har kommet med nye retningslinjer for helseundersøkelsen som skal gjennomføres på første og åttende trinn. Helsesykepleierne blir bedt om å undersøke kroppsholdningen hos barnet eller ungdommen, men mange er usikre på hva de faktisk skal se etter. Med opplæring av helsesykepleiere i hva som er vanlige kjennetegn, ønsker vi å bidra til at skoliose avdekkes tidlig, slik at barn og unge med skoliose kan henvises til riktig instans.

Ifølge dagens retningslinjer fra Helsedirektoratet skal det som en del av helseundersøkelsen på første og åttende trinn gjennomføres en holdningsundersøkelse (1).

Det presiseres at dette ikke er en skoliosescreening. Likevel er holdningsundersøkelsen en gyllen anledning til å observere elevenes rygger og eventuelt avdekke skoliose.

Hva er skoliose?

Skoliose er definert som en krumning av ryggraden på over 10 grader. Det finnes ulike typer skoliose, og vi deler disse inn i hovedgruppene idiopatisk skoliose, nevromuskulær skoliose, syndromskoliose og kongenitt skoliose. Inndeling etter alder for debut av deformiteten er også vanlig.

Idiopatisk skoliose oppstår uten kjent årsak, hos ellers friske barn og ungdommer. Dette er den største gruppen og utgjør cirka 85 prosent av alle tilfeller med skoliose. Idiopatisk skoliose over 10 grader forekommer hos cirka 2–3 prosent av befolkningen.

Det vanligste er at det skjer en utvikling av deformiteten i perioder med såkalt vekstspurt.

De fleste med skoliose lever helt fint med det, uten behov for spesiell oppfølgning. Cirka 10 prosent trenger konservativ behandling i form av korsettbehandling og/eller trening, mens 0,1–0,3 prosent trenger operativ behandling av deformiteten (2).

Idiopatisk skoliose kan utvikle seg i barne- eller ungdomsårene. Det vanligste er at det skjer en utvikling av deformiteten i perioder med såkalt vekstspurt. Vekstspurt er rask høydevekst i begynnelsen av puberteten. Størst risiko er det i puberteten, i alderen mellom 11 og 14 år.

Etter fullført vekst er det mye lavere risiko for utvikling av skoliose, men det er en risiko for at en allerede påbegynt skoliose fortsetter å utvikle seg om kurven er over 30 grader etter fullført vekst (3).

Tilstanden rammer oftere jenter enn gutter. Idiopatisk skoliose gir vanligvis ingen symptomer og blir veldig ofte oppdaget ved en tilfeldighet av foreldre. Noen få rapporterer om ryggsmerter, men sterke smerter er uvanlig.

Hvordan oppdager man skoliose?

I en holdningsundersøkelse observeres eleven forfra og bakfra. Ved en skoliose kan man se at

  • skulderen kan være høy på den ene siden
  • skulderbladet kan stikke mer ut på den ene siden
  • hoftekammen kan være høyere på den ene siden
  • bekkenet kan være forskjøvet til den ene siden
  • ribben kan stikke ut bak på midtryggen/korsryggen
  • ribben kan stikke ut på fremsiden på den ene siden
  • midjen ser ujevn ut (avstand mellom arm og midje)
  • overkroppen er forskjøvet mer mot den ene siden
  • hodet ikke er sentrert over bekkenet

Ved mistanke om skoliose ber man barnet eller ungdommen bøye seg frem (Adam’s forward bend test) (4). Ved skoliose vil man se en forhøyning på den ene siden, som kalles en gibbus.

Når og til hvem bør man henvise?

Alle barn under ti år med påvist skoliose skal henvises til Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus (OUS), da den nasjonale behandlingstjenesten for denne pasientgruppen er lokalisert her.

Barn og ungdom over ti år som fortsatt er i vekst, og med kurve målt til 20 grader eller mer, skal henvises til fastlege. Fastlegen skal ved behov henvise videre til nærmeste ortopediske avdeling. Der vurderes det om det skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten og de sykehusene som behandler skoliose: St. Olavs hospital, Haukeland universitetssjukehus eller Rikshospitalet, OUS.

Behandling avhenger av typen skoliose

Hvilke tiltak som iverksettes, avhenger av typen skoliose, størrelsen, utviklingen av kurven og gjenværende vekst hos barnet/ungdommen. Oppfølging gjøres i mange tilfeller ved kun å observere. Barnet/ungdommen kommer til jevnlige kontroller hvor det tas røntgen av ryggen for å følge med på kurvens utvikling.

Målet med korsettbehandling er å stoppe, eller eventuelt å redusere, kurveprogresjon i puberteten.

En korrigerende ryggortose brukes på overkroppen etter anbefaling fra ortoped og ortopediingeniør. Målet med korsettbehandling er å stoppe, eller eventuelt å redusere, kurveprogresjon i puberteten.

Operasjon kan være nødvendig ved stor skjevhet i ryggen, for å forhindre at skjevheten utvikler seg ytterligere.

Barn med skoliose bør være aktive

Ifølge Rikshospitalet er barn og unge med skoliose anbefalt å delta i idrett, lek og aktiviteter. Studier viser at personer med skoliose som trener regelmessig, har høyere selvtillit, bedre psykisk helse og bedre selvbilde (5).

Ingen aktiviteter er uegnede for barn og ungdommer med skoliose.

Derfor anbefales barn og unge med skoliose fysisk aktivitet, spesielt siden deltakelsen ikke ser ut til å påvirke forekomsten eller graden av skoliose (6). Vi oppfordrer derfor barn til å delta i gym på skolen. Ingen aktiviteter er uegnede for barn og ungdommer med skoliose.

Målet er tidlig oppdagelse

Ved å undersøke barn og unges kroppsholdning kan man oppdage skoliose på et tidlig stadium og sikre at riktige tiltak blir iverksatt. Om kurvene oppdages etter skjelettmodning, vil mulighetene for å starte med konservativ behandling reduseres.

Målet er derfor at barn og unge som trenger behandling av sin skoliose, blir oppdaget og henvist på et tidlig stadium.

Referanser

1.         Helsedirektoratet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 5.2 Helseundersøkelse og helsesamtale. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/skolehelsetjenesten-520-ar/helseundersokelse-og-helsesamtale#veiing-og-maling-skolehelsetjenesten-bor-male-vekt-og-hoyde-pa-barn-og-unge (nedlastet 26.04.2021).

2.         Negrini S, Donzelli S, Aulisa AG, Czaprowski D, Schreiber S, de Mauroy JC, et al. 2016 SOSORT guidelines: orthopaedic and rehabilitation treatment of idiopathic scoliosis during growth. Scoliosis and Spinal Disorders. 2018;13(1):1–48.

3.         Dimeglio A, Canavese F, Charles YP. Growth and adolescent idiopathic scoliosis: when and how much? Journal of Pediatric Orthopaedics. 2011;31(1 Suppl):S28–S36.

4.         Scoliosis Research Society. Diagnosis & screening of scoliosis. Tilgjengelig fra: https://www.srs.org/patients-and-families/common-questions-and-glossary/frequently-asked-questions/diagnosis--screening-of-scoliosis (nedlastet 26.04.2021).

5.         Fällström K, Cochran T, Nachemson A. Long-term effects on personality development in patients with adolescent idiopathic scoliosis. Influence of type of treatment. Spine. 1986;11(7):756–8.

6.         Kenanidis E, Potoupnis ME, Papavasiliou KA, Sayegh FE, Kapetanos GA. Adolescent idiopathic scoliosis and exercising: is there truly a liaison? Spine. 2008;33(20):2160–5.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Hvorfor kan vi ikke alminneliggjøre kropp?

RELEVANTE PROBLEMSTILLINGER: Skal elevene stå der i all sin blyghet og kle av seg foran helsesykepleier? Er det et overgrep å be eleven om å stå i undertøyet foran oss? Spør Siv Arthur. Hun mener motforestillingene står i kø både hos helsesykepleier og elev. Foto: NTB Scanpix

Når skjønnhetsindustrien fronter et usunt kroppsfokus, blir det viktig å vise ungdommen at vi tåler normalkroppen. Feiger vi ut, gjør vi ungdommen en bjørnetjeneste.

Helsedirektoratet anbefaler at landets åttendeklassinger veies «lett påkledd». Anbefalingen fravikes hyppig av helsesykepleiere.

Med lang fartstid som helsesykepleier i ungdoms- og videregående skole, har jeg fulgt ungdommen gjennom mange trender – både innen mote og helse. Ungdomstiden er en tid for å finne seg selv og sin identitet. Kroppen utvikler seg. Man blir mer opptatt av seg selv og hvordan man fremstår ovenfor andre.

Jobber i motvind

I helsesykepleierfaget står god psykisk helse høyt på agendaen. Det skal gjennomsyre alt. Det er grunnlaget for og resultatet av et robust selvbilde. Helsesykepleiere er opptatte av å alminneliggjøre kropp, tanker og følelser. Vi hjelper ungdommen til å tåle det uperfekte og stå støtt i livet.

Kampen for å kjenne seg god nok som man er, kjemper vi sammen med ungdommene.

Kampen for å kjenne seg god nok som man er, kjemper vi sammen med ungdommene. Men vi jobber i motvind.

Vipper, lepper og rumpeløft

På motsatt banehalvdel har det i ganske mange år samlet seg en rekke aktører som lever av å skape urealistiske kroppsbilder. Motspillerne er pådrivere for det perfekte.

Bloggere, influensere, treningssentre og klinikker for kosmetiske behandlinger lever gode dager på ungdommers skjøre selvbilde.

Det reklameres for løsninger. Klinikkene står i kø for å tilby vipper, lepper og kinnben til ungdommer. Trenger man sterkere lut, er kirurgiske inngrep som brystforstørring, neseplastikk rumpeløft og intimkirurgi innen rekkevidde for alle over 18 med tilgang til kreditt. Kroppen har blitt et prosjekt.

Dusjing er skummelt

Ungdomsorganisasjonen PRESS viser at mellom 50–70 prosent av gutter og jenter ønsker å endre på noe ved utseendet sitt. Perfeksjonismen står i samspill med og drives av moderne kommunikasjon. Ungdom eksponerer sitt redigerte selv i mange kanaler. Slik er de med og opprettholder forestillingen om det perfekte. Kropp og nakenhet har ikke gått av moten. Det har bare blitt redigert. For å sitere Skårderud og Sommerfeldt i en kronikk om selvskading i Aftenposten 14. november i år: «Vi har skapt internettet, og nå skaper internettet oss».

Vi må hjelpe ungdommen til å tåle sine perfekte uperfekte og alminnelige kropper.

Mens vi eksponerer oss fullt ut på mange områder, er vi forbausende sky og sjenerte ovenfor andre. Rundt omkring i Norges land står flotte garderobeanlegg ubrukt. Glamet fra dusjende ungdom har stilnet og dusjing etter gym er for skummelt. Vi må hjelpe ungdommen til å tåle sine perfekte uperfekte og alminnelige kropper.

En skjult gavepakke

Helsedirektoratet har forsynt helsesykepleiere med en nasjonal faglig retningslinje for arbeidet. Retningslinjen kom i ny og sterkt revidert utgave i 2017. Den skapte straks diskusjoner.

Det legges opp til et heseblesende løp der temaer fra pupp til vold og fra sex til sorg skal dekkes. Og gjerne i samme konsultasjon. Det er en vanskelig øvelse. For skolehelsetjenesten bød retningslinjen på en uventet utfordring. Helsesykepleiere satte sin kommunale kaffe i halsen; åttendeklassingen skal være «lett påkledd», det vil si iført truse og underskjorte ved helseundersøkelsen!

Helseundersøkelse med klær

På midten av nittitallet, da jeg var sykepleierstudent, hadde jeg praksis i skolehelsetjenesten. Plan for dagen var helseundersøkelse på en skole i Lillehammer. Elevene sto i truse og underskjorte og ble veid og målt. De var flere elever i rommet samtidig. Stemningen var spent og klein, men helsesøsters profesjonelle trygghet preget situasjonen, og jeg tror ingen fikk varige mén av opplevelsen.

Alt var ikke bedre før, men alt var kanskje heller ikke verre.

Alt var ikke bedre før, men alt var kanskje heller ikke verre. Skru klokka frem til 2019. Et kvart århundre senere i vårt moderne og frigjorte land har klærne umerkelig kommet tilbake. Helseundersøkelsen foretas med eleven fullt påkledd minus boblejakke og sko. Situasjonen kunne gitt eleven en unik mulighet til å få et profesjonelt, trygt og anerkjennende blikk på sin alminnelige kropp, men helsesøster feiger ut.

Ny retningslinje skaper hodebry

Anbefalingen om «lett påkledd» er først og fremst knyttet opp mot det voldsforebyggende arbeidet. Den skal gjøre det mulig å avdekke fysiske tegn på vold og overgrep. Jeg tenker den har en positiv bieffekt.

Anbefalingen åpner for forebygging på et enda mer grunnleggende plan rundt selvbilde og psykisk helse. Den innbyr til å tenke om igjen om nakenhet og kan bidra til en reversering av kroppsfremmedgjøringen. Den nye retningslinjen har skapt hodebry, men kan vise seg å være en skjult gavepakke til ungdommen.

Den kleine tenåringskroppen

Å be barnet om å kle av seg i forbindelse med helseundersøkelsen kan oppleves vanskelig nok i første klasse, selv om foreldrene da er til stede og barnet ikke har nådd de kleine tenårene. Enda vanskeligere blir det i åttende klasse. Da er helsesykepleier ofte alene med eleven som nå er en knopp i brist – en ubekvem, keitete oppdagelsesreisende i sin uvante og ukjente kropp.

Motforestillingene står i kø både hos helsesykepleier og elev og kanskje også hos foreldre. Det handler om tid og rom. Det handler om grenser og frykt for å krenke eller trå for nært.

Relevante problemstillinger

Det er mange som skal snakkes med. Det er liten tid og da er det i alle fall ikke tid til av og påkledning. Kontorplassen er begrenset, og det er ikke vanlig med omkledningsrom i tilslutning til kontoret

Skal eleven stå der i all sin blyghet og kle av seg foran helsesykepleier? Hvordan skal vi beskytte elevene fra hverandres blikk og vurderinger? Og hvordan vil det ta seg ut i disse Metoo-tider? Voksen dame, ung gutt? Er det et overgrep å be eleven om å stå i undertøyet foran oss?

Dette er relevante problemstillinger som helsesykepleiere må finne løsninger på og ikke bruke som argument for å la være.

Samarbeid for et sunnere kroppsfokus

Vi må samarbeide enda bedre. Skolen skal konsentrere seg om «Folkehelse og livsmestring». Dette er vår invitasjon til samarbeid. Både med lærerne og ungdommen selv. Hvordan kan de forstå og like seg selv? Og hvordan kan de stå i, forstå og tåle kroppspress? Vi skal ikke undervurdere ungdommer. Det er veldig mulig at de ser poenget med å være lett påkledd ved helseundersøkelser.

Kanskje er det trygghet i å være flere sammen? Hva med å bruke gymgarderoben? Her er det lett og naturlig å kle av seg. Veiing kan foretas bak et skjermbrett. Slik kan man komme seg ut av kontoret og sette sitt helsefremmende preg på flere deler av skolebygget. Vi må vise at vi tåler og synes det er naturlig å se ungdommenes lett påkledde kropper. Hvordan kan vi ellers forvente at de skal tåle det selv?

Kan vi jobbe på nye måter, eller kanskje børste støv av noen gamle?

Kjære kolleger. La oss være kjerringa og kællen mot skjønnhetsstrømmen. La oss se på dette som en spennende utfordring. Kan vi jobbe på nye måter, eller kanskje børste støv av noen gamle? Tenk høyt med elevene og finn gode løsninger for å gjennomføre anbefalingen om «lett påkledd». Ungdommen trenger oss som motvekt. Alminneliggjøring er god medisin.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.