fbpx Søskendeltakelse i NBO kan forebygge sjalusi og styrke familiebåndene Hopp til hovedinnhold

Søskendeltakelse i NBO kan forebygge sjalusi og styrke familiebåndene

Bildet viser et spedbarn som ligger på ryggen på et skinn, og en litt eldre jente som ligger ved siden av og kikker ned på barnet
SAMSPILL: NBO – Newborn Behavioral Observations – kan være en arena der eldre søsken utforsker og lærer om hvordan den nyfødte kommuniserer med kroppsspråket, og hva spedbarnet trenger fra sine omgivelser. Illustrasjonsfoto: Katrina Brown / Mostphotos

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Å inkludere søsken i NBO gjør det mer komplekst å utføre observasjonene, noe som setter større krav til klinikeren. Samtidig kan nettopp det at søsken deltar, bære frukter.

Hovedbudskap

Å inkludere eldre søsken i atferdsobservasjoner av et spedbarn med metoden Newborn Behavioral Observations (NBO) kan styrke relasjonen mellom barna og forebygge at familieutvidelsen blir en psykososial stressor for det eldre barnet. I gjennomføringen av NBO utforsker det eldre søskenet spedbarnets kommunikasjon og behov. Klinikeren viser hvordan et godt samspill i familien kan fasiliteres, og kan nyansere foreldrenes forventninger til det eldre søskenet. Faktorer som kan komplisere søskendeltakelsen, er foreldrenes eget strev og deres håndtering av barnas behov samt det eldre søskenets tilknytningstrygghet, emosjonelle trygghet, alder, utviklingsnivå og temperament.

Manualen for Newborn Behavioral Observations (NBO) legger vekt på spedbarnet i møte med sine foreldre, mens søsken får lite oppmerksomhet som potensielle deltakere. NBO brukes fleksibelt i møte med spedbarnet, mor og far, og setter store krav til klinikeren. Med kliniker menes helsepersonellet som gjennomfører NBO sammen med familien.

Klinikeren skal være tilgjengelig med sine observasjoner og refleksjoner, sin veiledning og sin reguleringsstøtte for tre unike mennesker, i tillegg til å være bevisst sin egen rolle og sitt bidrag i rommet. Å inkludere søsken gjør utførelsen mer kompleks og setter større krav til klinikeren. Samtidig kan nettopp det at søsken blir inkludert, bære frukter.

Jeg ønsker å belyse viktigheten av at søsken deltar i anvendelsen av NBO, samt beskrive forhold som kan komplisere en slik deltakelse. Jeg vil også illustrere hvordan søsken kan inkluderes gjennom et eksempel fra klinisk praksis.

NBO kan styrke familiebåndene

NBO støtter familien i å bli kjent med spedbarnet sitt gjennom oppmerksom lytting til hva barnet kommuniserer med kroppen sin om seg selv og sine kompetanser, preferanser, styrker og mulige sårbarheter (1, 2). Familien blir kjent med hvordan spedbarnet kan trenge støtte fra foreldre og omgivelser for å tilpasse seg til og utvikle seg i omverdenen.

LES: NBO kan lære foreldre å forstå det nyfødte barnets signaler bedre

Gjennom å styrke foreldrene i å «lese», tolke og forstå barnets atferd og utvikling blir foreldrene i enda bedre stand til å respondere på måter som møter barnets behov og er regulerings- og utviklingsstøttende. NBO kan også styrke relasjonene mellom spedbarnet og de øvrige familiemedlemmene.

Å inkludere søsken kan forebygge søskensjalusi

Søsken har gjerne en rekke ulike følelser knyttet til det å få et nytt familiemedlem. Min erfaring er at mange barn ser frem til å bli storebror eller storesøster, og gleder seg over å ha fått et nytt familiemedlem når spedbarnet er født. Samtidig har jeg erfart at søsken også kan gi uttrykk for vanskelige og ubehagelige følelser i møte med en ny lillebror eller lillesøster.

For noen barn kan det å få et nytt søsken være en psykososial stressor og ha en negativ innvirkning på barnets mentale helse og utvikling (3). Derfor er det viktig å kartlegge hvem som er en del av kjernefamilien, og å vurdere om og på hvilken måte søsken kan inkluderes i anvendelsen av NBO.

Det er essensielt at det eldre barnet kjenner seg like viktig som den nyfødte.

Å inkludere søsken kan forebygge at familieutvidelsen blir en psykososial stressor for det eldre barnet. I tillegg kan det forebygge søskensjalusi og i stedet bidra positivt for relasjonen som utvikler seg mellom den nyfødte og storebror eller storesøster. Selv om manualen for NBO setter spedbarnet i sentrum, er det viktig at klinikeren, der søskenet er inkludert, retter oppmerksomheten mot søskenet på lik linje som mot spedbarnet.

Det er essensielt at det eldre barnet kjenner seg like viktig som den nyfødte. Klinikeren kan forsøke å oppnå dette ved å vise lik interesse overfor søskenet som overfor spedbarnet, følge søskenet i det han eller hun er opptatt av og ønsker å dele, samt beskrive søskenets følelser, opplevelser og bidrag i samspillet.

Hvilken respons søskenet får på sine følelser og opplevelser og sitt samspill med spedbarnet, samt hvordan søskenets følelser fortsetter å utvikle seg, vil virke inn på relasjonen som utvikler seg mellom søskenet og spedbarnet.

Siden NBO er en kortvarig intervensjon, er det i tillegg viktig med langsiktige tiltak for å forebygge søskensjalusi. Dette kan være at omsorgsgiverne er oppmerksomme og kjærlige mot søskenet, og viser interesse for det søskenet er opptatt av.

Søskenet kan forstå det nyfødte barnet bedre

Det er ikke bare foreldre som kan ha utbytte av å utforske hvordan den nyfødte kommuniserer med kroppsspråket, og hva spedbarnet trenger fra sine omgivelser. Gjennom å inkludere søsken kan NBO være en arena der eldre søsken, som er utviklingsmessig mottakelige for det, blir med på å utforske og lære om nettopp dette.

På denne måten kan søsken forstå det nyfødte barnet bedre, noe som gir bedre forutsetninger for å inngå i et godt samspill med barnet. Slik kan søsken i tillegg oppleve den nye familietilværelsen som mer forutsigbar. Derfor bør klinikeren tilstrebe at det som formidles under NBO, kan forstås av tilstedeværende søsken.

Det kan være krevende for foreldre å utvide familien med flere barn. Ved å inkludere søsken i NBO kan klinikeren være en rollemodell både for hvordan søsken kan støttes i møte med den nyfødte, og for hvordan de voksne kan fasilitere et godt samspill mellom familiemedlemmene.

Noen foreldre opplever fødselsdepresjon eller andre psykiske utfordringer. Andre kan ha med seg erfaringer fra en vanskelig oppvekst, og søker støtte i hvordan de nå kan være den omsorgsgiveren de ønsker for sine egne barn.

Foreldrenes eget strev kan i noen tilfeller bidra til at det forventes mer av eldre søsken enn hva som er hensiktsmessig ut fra søskenets faktiske utviklingsnivå. Klinikeren kan nyansere disse forventningene i møte med familien. Slike forventninger kan eksempelvis handle om søskenets evne til å mentalisere eller regulere seg selv, nå som barnet er storesøsken og dermed har blitt «stor gutt» eller «stor jente».

Søskendeltakelse avhenger av flere faktorer

En rekke faktorer har betydning for hvordan NBO, med sine atferdskomponenter og veiledningsaspekter, kan tilpasses den unike familien.

Foreldrenes strev

Foreldrenes eget strev og opplevde stress i familiesituasjonen er av betydning for om og hvordan søsken kan inkluderes i NBO. At søsken deltar, kan være et stressende element dersom foreldrene strever selv.

Et eksempel på dette er når foreldrene blir overveldet av ulike omsorgsoppgaver for flere barn samtidig, og dermed kan havne utenfor sitt toleransevindu. Et annet eksempel er når foreldrene strever med å bidra reguleringsstøttende for tilstedeværende søsken som har behov for dette.

Disse eksemplene illustrerer hvordan det ved søskeninkludering noen ganger kan være utfordrende å nå målene med NBO når foreldrene strever selv. Hvordan foreldrene møter barna sine og bidrar regulerings- og utviklingsstøttende, er av betydning for hvordan klinikeren bør håndtere en eventuell søskendeltakelse.

Søskenets emosjonelle trygghet og temperament

Tilknytningstryggheten og den emosjonelle tryggheten hos søsken er viktig for hvordan klinikeren håndterer deres deltakelse. Emosjonell trygghet handler om organiseringen og betydningen av barnets følelser, handlinger, tanker og fysiologiske reaksjoner, og er noe søsken bruker for å regulere sine funksjoner i sosiale sammenhenger (4).

Å inkludere søsken som har spesifikke utviklingsvansker, kan komplisere gjennomføringen, men det betyr ikke nødvendigvis at inkluderingen er uhensiktsmessig. Jeg mener derimot at noen søsken aldersmessig, og dermed også utviklingsmessig, er for unge til at klinikeren på en fruktbar måte får arbeidet med relasjonen mellom spedbarnet og søskenet gjennom selve anvendelsen av NBO.

Søskenet kan være utenfor sitt toleransevindu og dermed ikke tilgjengelig for det NBO innbefatter.

Dette innebærer også at disse søsknene ikke får utbytte av å utforske hvordan spedbarnet kommuniserer med kroppen sin, og hva spedbarnet trenger fra sine omgivelser.

Metoden er utfordrende å gjennomføre dersom tilstedeværende søsken har et stort reguleringsstrev. Da kan det være vanskelig for foreldrene både å være reguleringsstøttende for det eldre barnet og samtidig være tilgjengelig for det NBO innbefatter. I slike tilfeller kan det i tillegg være at søskenet er utenfor sitt toleransevindu og dermed ikke tilgjengelig for det NBO innbefatter.

Det er rimelig å anta at barns temperament kan være involvert i reguleringsvansker og tilgrensende problemområder i sped- og småbarnsalderen (5). Temperament forstås som identifiserbare, stabile reaksjonstilbøyeligheter.

Thomas og medarbeidere har skildret ni ulike atferds- og responskategorier hos de minste barna: aktivitetsnivå, tilnærming/tilbaketrekning, rytmisitet, tilpasningsevne, terskel, intensitet, stemningsleie, distraherbarhet og oppmerksomhetsspenn/vedvarenhet (6). Samspillet mellom medfødte temperamentsdisposisjoner og miljøpåvirkninger er viktig for å forstå søskens atferd og utvikling (5, 6). Dette har igjen betydning for hvordan søsken kan inkluderes.

Olafsen og medarbeidere beskriver hvordan temperamentsbegrepet er relevant for det praktiske arbeidet med de minste barna, og hvordan kunnskap om det unike barnets atferdsdisposisjoner kan anvendes i både forebygging og behandling (5). Blant annet kan klinikeren, basert på observasjoner av dagligdagse situasjoner, beskrive søskenets typiske reaksjonsmåte og atferdsmessige individualitet. På denne måten kan søskenets bidrag i samspillet bli forstått og erkjent, noe som kan påvirke foreldrenes forventninger og måtene de møter søskenet på.

Et eksempel på søskendeltakelse i NBO

Jeg vil videre illustrere hvordan søsken kan inkluderes, med et eksempel fra klinisk praksis.

Spedbarnet ligger på en matte, mens far, storesøster på rundt tre år og jeg sitter på gulvet rundt barnet. NBO-gjennomføringen er allerede godt i gang. Jeg har planlagt å fortsette med atferdskomponenten «orientering mot stemme».

Faren kaller på barnet i den samme rytmen som storesøsteren.

Jeg foreslår at faren og storesøsteren setter seg sammen ved den ene siden av spedbarnet, som er på motsatt side av den retningen spedbarnet nå lener hodet sitt mot. Faren og storesøsteren gjør dette. Storesøsteren lener seg inn mot faren, og faren har armene rundt storesøsteren.

Jeg oppfordrer dem til å bruke spedbarnets navn og snakke til spedbarnet fra siden for å se hva som skjer. Faren kaller på barnet sitt, mens storesøsteren observerer først. Så blir storesøsteren også med på å kalle på barnet. Faren kaller på barnet i den samme rytmen som storesøsteren.

Spedbarnet blir motorisk roligere, og øynene beveger seg ikke like mye rundt i rommet. Jeg setter ord på at barnet lytter til faren og storesøsteren, og at det trenger litt tid på seg.

Faren og storesøsteren fortsetter å kalle på spedbarnet. Barnet snur hodet sakte til midtstilling. Når barnets hode har nådd midtstilling, krabber storesøsteren bort til barnet og lener hodet sitt frem og over barnet, slik at barnet nå ser på storesøsteren.

Storesøsteren sier hei, og stryker spedbarnet på hodet. Barnet er fremdeles motorisk rolig, ser på storesøsteren, og jeg observerer ingen hudforandringer eller endring i pust.

Spedbarnet blir mer motorisk aktivt og smiler mot faren og storesøsteren.

Jeg setter ord på at storesøsteren er opptatt av barnet, og at barnet snudde seg for å finne storesøsteren og faren. Jeg setter også ord på at det ser ut til at storesøsteren er veldig glad i barnet, og med en emosjonell inntoning formidler jeg at det var godt for barnet å få en kos av storesøsteren.

Storesøsteren krabber tilbake til faren, og de fortsetter å snakke til barnet fra siden. Barnet snur seg videre i deres retning. Til slutt har barnet snudd hodet sitt så langt til siden at det finner storesøsteren og faren, og øyekontakt mellom dem oppnås.

Faren smiler og blir en tone lysere i stemmen. Storesøsteren ser på og følger med på barnet. Spedbarnet blir mer motorisk aktivt og smiler mot faren og storesøsteren.

Jeg sier ikke noe nå, men lener meg litt tilbake, slik at de kan være sammen i samspillet etter at barnet fant dem. Etter hvert setter jeg ord på at spedbarnet snudde seg for å finne storesøsteren som snakket til barnet, og at barnet er veldig glad i sin storesøster. Storesøsteren smiler, mens hun fortsetter å se på barnet og samtidig lener seg inntil faren.

Storesøsteren blir inkludert i familien

Målet med denne atferdskomponenten var blant annet å styrke relasjonen mellom familiemedlemmene. Jeg hadde besluttet at komponenten kunne utføres av faren og storesøsteren i stedet for av meg, fordi jeg vurderte det slik at faren ville kunne følge mine veiledninger og samtidig ivareta storesøsteren, og fordi spedbarnet fremsto som å være i stand til å respondere robust og forutsigbart.

Det at spedbarnet blir oppmerksom på og snur seg mot familien, styrker relasjonen mellom dem, sammenliknet med om dette skulle bli utført av meg. NBO kan når denne atferdskomponenten gjennomføres, være en god arena for å styrke relasjonen mellom den nyfødte og storesøster eller storebror, i tillegg til å forebygge søskensjalusi.

I dette kliniske eksempelet blir storesøsteren inkludert som en viktig del av familien, og hun får støtte av faren i sin utforskning av hva som skjer når de sammen snakker til barnet. Det positive som uttrykkes i samspillet mellom søsknene, blir satt ord på. Slik blir storesøsterens positive atferd og omsorg rettet mot spedbarnet rost og anerkjent, noe som også kan styrke relasjonen mellom dem.

Jeg må, som kliniker, hele veien vurdere hva det fokuseres på. Hvordan jeg ordlegger meg, er viktig for å styrke relasjonen mellom storesøsteren og omsorgsgiveren, storesøsteren og spedbarnet, omsorgsgiveren og spedbarnet samt familien og meg.

Gjennomføringen ble tilpasset storesøsteren

Under «optimale» forhold ville denne atferdskomponenten blitt utført uten at noen forstyrret spedbarnet mens det lyttet og arbeidet med å snu seg mot og finne familien sin. Det at storesøsteren krabber bort og lener hodet sitt over spedbarnet, slik at spedbarnet ser og blir oppmerksom på storesøsteren mens barnets hode ligger i midtstilling, kan virke forstyrrende for barnets prosjekt med å orientere seg mot stemmen som opprinnelig kom fra siden. Samtidig ble dette en gyllen mulighet til å gi næring til relasjonen mellom søsknene.

Jeg tolket denne situasjonen slik at storesøsteren ønsket at spedbarnet skulle lykkes med å finne familien sin, og at storesøsteren derfor beveget seg inn i barnets synsfelt for å formidle at hun var der, og for å få spedbarnets oppmerksomhet.

Prosessen kan ‘vanne’ tilknytningssystemet mellom spedbarnet og faren.

Jeg vurderte det som viktigere å fokusere på relasjonen mellom søsknene og å anerkjenne den positive atferden og omsorgen som storesøsteren viste spedbarnet, heller enn å gi en mild veiledning om at storesøsteren kunne sette seg sammen med faren igjen for å fortsette gjennomføringen av atferdskomponenten (noe som nok ikke ville bidratt relasjonsstyrkende mellom søsknene).

Storesøsterens atferd blir møtt med fleksibilitet, der jeg tilpasser meg henne. Det er heller ikke tegn på at storesøsteren gjør at spedbarnet blir stresset, noe som styrker min vurdering om å fokusere på storesøsterens positive atferd overfor spedbarnet og relasjonen mellom dem.

Jeg tolket det som at både faren, storesøsteren og spedbarnet ble glade og entusiastiske da spedbarnet mestret å orientere seg mot stemmen fra familien og det ble opprettet øyekontakt mellom dem. Denne tolkningen var blant annet basert på at faren smilte bredere og hadde et lysere toneleie da de oppnådde øyekontakt, og at barnet ble mer motorisk aktivt og smilte tilbake til far.

I denne situasjonen valgte jeg å lene meg litt tilbake og la familien være i sitt gode samspill, og lot dem vise frem sin delte glede og sitt gode samspill foran meg. Etter hvert ble jeg mer deltakende igjen og satte blant annet ord på hvor godt det var for spedbarnet å finne faren og storesøsteren, og hvor mye de betyr for barnet. Hele denne prosessen kan styrke relasjonen mellom spedbarnet og storesøsteren, og «vanne» tilknytningssystemet mellom spedbarnet og faren.

Søskendeltakelse kan bære frukter

Søskendeltakelse i anvendelsen av NBO kan bære frukter. Samtidig må klinikeren være oppmerksom på eventuelle forhold som kan komplisere dette, eller til og med indikere at det ikke er hensiktsmessig å inkludere søsken.

Et eksempel fra klinisk praksis har illustrert hvordan søsken kan inkluderes. Jeg håper at dette kan bane vei for fremtidig søskendeltakelse ved bruk av NBO.

Referanser

1.       Nugent JK, Keefer CH, Minear S, Johnson LC, Blanchard Y. Manual for NBO (Newborn Behavioral Observations). Nyfødtes atferd og tidlige relasjoner. Oslo: Gyldendal; 2018.

2.       Orvik BH. NBO kan lære foreldre å forstå det nyfødte barnets signaler bedre. Sykepleien. 2021. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/fag/2021/03/nbo-kan-laere-foreldre-forsta-det-nyfodte-barnets-signaler-bedre (nedlastet 10.05.2021).

3.       Zero to Three. Diagnostic classification of mental health and developmental disorders of infancy and early childhood. DC:0–5. Washington D.C.: Zero to three; 2016.

4.       Smith L. Tilknytning og omsorg for barn under tre år når foreldre går fra hverandre. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2010;47(9):804–11.

5.       Olafsen KS, Torgersen AM, Ulvund SE. Temperament som bidrag i en skreddersydd spedbarns- og småbarnspraksis. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2011;48(9):848–55.

6.       Thomas A, Chess S, Birch HG, Hertzig ME, Korn S. Behavioral individuality in early childhood. New York: New York University Press; 1963.

Les også:

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Jordmødres kompetanse kan styrke relasjonen mellom barn og foreldre

TILLITSFULL ALLIANSE: Jordmødres kommunikasjons- og relasjonsfremmende kompetanse er avgjørende for å kunne bidra til en trygg forming av det nye familiesystemet. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Med veiledningsmetoden Newborn Behavioral Observation (NBO) kan jordmødre møte foreldrenes forventning om hjelp på en individuell og kunnskapsbasert måte.

Det er viktig at jordmødre har gode kommunikasjons- og veiledningsferdigheter for å ivareta relasjonen med mødre, fedre og nyfødte i føde- og barselavdelinger.

Jordmødre har til alle tider hatt unike roller i nye familiers liv – på tvers av samfunnslag, nasjoner og kulturer. Norske jordmødre er bærere av en stolt og mektig arv. De går i sporene til fagfolk som etablerte den første formaliserte utdanningen for kvinner i Norge (1).

Jordmorfaget har høy legitimitet. Samfunnet er avhengig av kompetansen de innehar, og den enkelte familie de hjelper, får varige minner.

Bakgrunnen for artikkelen er mine erfaringer fra arbeid i en avdeling for premature og syke nyfødte barn samt møter med dyktige jordmødre i rollen som norsk trener i metoden Newborn Behavioral Observation (NBO) (2).

Opplæring i NBO ble et formalisert tilbud til helse- og sosialfaglig personell i Norge i 2012 og er faglig ledet og administrert av Spedbarnsnettverket, RBUP Helseregion sør og øst (3). Faktaboksen beskriver sentrale elementer av NBO-metodikken.

Newborn Behavioral Observation (NBO)

NBO er en relasjonsfremmende veiledningsmetodikk som er utformet for helsepersonell i møte med foreldre til spedbarn i alderen 37 svangerskapsuker til tre måneder.

NBO beskriver 18 observasjonselementer som forteller om barnets ressurser og/eller behov for støtte i fire ulike nevroatferdsmessige systemer:

  • A) autonom/fysiologisk reguleringsatferd
  • M) refleksive/motoriske kapasiteter
  • O) tilstandsregulering som evne til søvnbeskyttelse og kapasitet til å være våken og sosialt deltakende
  • R) kapasitet til responsivitet og sosial deltakelse

AMOR-systemene forteller om barnets vekslinger mellom god likevekt og ulike grader av opphisselse. Når denne innsikten deles med barnets omsorgsgivere, kan det øke deres mestringsopplevelse, styrke relasjonen til barnet og bidra til god samhandlingsallianse mellom familien og ulike hjelpeinstanser (2).

Stadig flere jordmødre ønsker NBO-opplæring

Mange jordmødre er allerede sertifiserte brukere av NBO-metodikken, og i artikkelen tematiserer jeg relasjonsfremmende kompetanse ved å dele fortellinger som jordmødre har skrevet under NBO-opplæring.

I artikkelen belyser jeg også jordmødres relasjonsfremmende arbeid ved funn fra tidligere publisert forskning, som omhandler foreldres tilfredshet med veiledning og oppfølging i føde- og barselenheter.

Styrking av mødre og fedre samt relasjonsfremmende arbeid er ikke et nytt tema i jordmorfaget (4). Stadig flere norske jordmorfaglige miljøer bestiller NBO-opplæring fra Spedbarnsnettverket (3).

Det indikerer at jordmødre har en bevissthet om metodikkens relevans og ønske om kompetanseutvikling innen tidlig familieveiledning. Økt interesse kan også skyldes at tid er blitt en knapphetsfaktor i norske fødeinstitusjoner (5).

Foreldres mestringsfølelse må styrkes

Det er krevende å finne anledning til tidlig samspillsveiledning når gjennomsnittlig liggetid etter en fødsel er blitt så kort. Det kan også skyldes økt bevissthet hos jordmødre om hvor viktig det er å styrke foreldres opplevelse av mestring i nye foreldreroller (6, 7).

Retningslinjene viser at jordmødre må ha mangeartet kunnskap om svangerskap, fødsel og barseltid.

Det relasjonsfremmende arbeidet i tilknytning til fødsel og barseltid er ikke tematisert i nasjonale retningslinjer for fødselshjelp (8). Retningslinjene viser at jordmødre må ha mangeartet kunnskap om svangerskap, fødsel og barseltid.

De obstetriske aspektene ved fødselsomsorgen er også grundig tematisert i Folkehelserapporten «Helse under fødsel, svangerskap og i nyfødtperioden» (9). Der er også betydningen av mors kroppslige og psykiske helse samt helseatferd tematisert.

Kunnskapsoppsummeringene nevnt over belyser imidlertid ikke hvordan hvert enkelt barn bidrar til sitt eget oppvekstmiljø og sine utviklingsmuligheter ved at det oppleves mer eller mindre forståelig og attraktiv som samspillspartner for sine omsorgspersoner (10).

Familiesystem

Begrepet refererer til den gruppen av individer som utgjør et nyfødt barns primære omsorgsmiljø. Alle i systemet påvirker hverandre emosjonelt og sosialt. Dette former mønstre for hvordan samhandling og kommunikasjon skjer i den aktuelle familien, og hvilke roller de ulike personene får og tar (2, 11).

Profesjonskompetanse er viktig

Jordmødre forløser på mange måter hele familier i sitt arbeid. I det øyeblikket et nyfødt barn møter sin familie (mor, far og søsken), må alle tilpasse seg hverandre på en ny måte.

Mange nye familiesystemer kan ha nytte av tidlig støtte og veiledning for raskt å klare å reorientere seg, bli trygge og mestrende i sine nye roller og knytte seg til det nyfødte barnet (2, 12, 13).

Jordmødres kommunikasjons- og samhandlingskompetanse er viktig i utdanningen.

Læringsutbyttebeskrivelser for jordmorutdanninger tematiserer at jordmødres kommunikasjons- og samhandlingskompetanse er viktig i utdanningen (14).

Et eksempel er fra masterutdanningen i jordmorfag ved Universitetet i Tromsø (UiT), hvor følgende ferdighetskrav er formulert: «Studenten kan anvende jordmors profesjonskompetanse i likeverdig samspill med andre profesjoner, kvinner, familien og andre parter i samfunnet» (14).

Spørsmålet blir da: Hva vil det si å «bruke sin profesjonskompetanse i samspill» med mor og familien?

Omveltningsfaser kan styrke familien

Den verdenskjente barnelegen Thomas Barry Brazelton beskriver hvordan et barns tre første leveår går via ulike «touchpoints». Det vil si omveltningsfaser i familien der helsepersonell har tilgang til å styrke eller forstyrre familiesystemet (12).

Det første berøringspunktet er graviditeten, og det andre er den tidlige fasen etter en fødsel (fra timer til dager). I norsk helsevesen er dette berøringsvinduet primært tilgjengelig for jordmødre og barnepleiere. Deres kommunikasjons- og relasjonsfremmende kompetanse er derfor avgjørende for at de skal kunne bidra til en trygg forming av familiesystemet.

For å belyse jordmødres erfaringer med relasjonsfremmende arbeid generelt og bruk av NBO spesielt har jeg gjort søk i Oria, Maternity and Infant Care, PsycINFO, CINAHL og Helsebiblioteket.

Jeg benyttet søkeord som relation, relationship, parent, midwife, baby, child, infant i ulike kombinasjoner og gjennomgikk artikler fra de siste 15 årene. Søkene kvalifiserer ikke til de kravene som settes for en systematisk oversiktsartikkel.

Knapphet på tid er en vesentlig faktor

Knapphet på tid beskrives som en vesentlig faktor som påvirker jordmødres og barnepleieres mulighet til å veilede nye familier på en god måte (15).

Kunnskap om relasjonsfremmende arbeid hos lederne i føde–barsel-avdelinger er også avgjørende, og det er viktig at ledere anerkjenner betydningen av at nye mødre og fedre blir tilbudt relasjons- og kompetansefremmende veiledning (15). En australsk studie oppsummerer at mødre og fedre

«prefer maternity care which allows for development of personal and mutually respectful relationships predominantly with one carer from pregnancy through to post-birth, which gives choice in how and where care is managed, allows involvement in decision making, and allows time for staff to be supportive and listen to women’s concerns» (10).

Rutiner er ikke tilstrekkelig for å sikre gode føde- og barseltjenester.

En norsk studie viser tilsvarende funn, som bekrefter betydningen av kontinuitet og relasjon mellom jordmor og blivende foreldre (16). Kunnskapsbaserte obstetriske rutiner er med andre ord viktig, men rutiner er ikke tilstrekkelig for å sikre gode føde- og barseltjenester (8, 10, 17).

De ideelle tjenestene som beskrives over, er svært ulike det som helsepersonell og foreldre erfarer i norske fødeinstitusjoner. Familiene ivaretas av nye fagpersoner fra vakt til vakt, og deres opplevelse av mestring, trygghet og tillit blir stadig utfordret.

Det gjenspeiles også i en undersøkelse gjort av Norsk Sykepleierforbund, hvor det ropes et varsku om at mange norske jordmødres arbeidssituasjon er uholdbar (18).

Foreldre ønsker en familiesentrert omsorg

I en systematisk kunnskapsoppsummering som ble utført av skandinaviske forskere i 2018, fant forskerne at mødre og fedre i føde–barsel-institusjoner ønsker en familiesentrert omsorg.

Foreldrene ønsket kontinuitet, deltakelse, individuelle tilpasninger og tydelig veiledning i sentrale omsorgsoppgaver i deres nye rolle. Forskerne beskriver at en ikke-vurderende holdning hos profesjonelle hjelpere er viktig (6).

Relasjonsfremmende arbeid ved bruk av NBO-tilnærmingen synes å være et godt svar på ønskene til nye foreldre slik disse er oppsummert i litteraturen ovenfor. NBO er ingen test eller prosedyre. Det er heller ikke en metode som skal lede frem til et spesielt svar.

NBO er en tilnærming som øker sjansen for at profesjonelle klarer å møte foreldrenes forventning om hjelp på en ikke-vurderende, individualisert og kunnskapsbasert måte.

Fire fortellinger fra jordmødre på NBO-kurs

Fortellingene nedenfor er skrevet av jordmødre som har vært i et utdanningsløp for å bli sertifiserte brukere av NBO-metoden.

Disse fortellingene viser hvordan jordmødrene har brukt ulike elementer av NBO for å vise hvor meningsbærende spedbarns adferd og uttrykk er, for å styrke foreldre–barn-relasjonen og for å styrke foreldrenes bevissthet om barnets kompetanser. Dermed etableres det trygge allianser mellom familien og hjelperen.

I introduksjonen til treningsloggene blir kandidatene bedt om å beskrive så detaljert som mulig hva de opplevde og tenkte, og hva som skjedde i møtene med barnet og dets foreldre.

Jordmoren beskriver barnets reflekser

«Det er en fin situasjon [...] Mor trenger å se gode egenskaper hos barnet sitt. Det første barnet fikk hun ikke holde på flere uker på grunn av prematuritet. Hun har vært nervøs og spent under hele svangerskapet.

Hun trenger en del oppmuntring og støtte underveis i fødselen på grunn av dette. Mor er usikker på håndtering av barnet, forteller hun. Hun føder en sprek baby som er i god balanse bare to timer postpartum.

Jeg spør henne om vi skal se på barnet sammen. Hun snakker mye om termin versus barn som er født ekstremt prematurt, og at hun kan forvente seg en annen barseltid. Hun virker usikker på håndteringen og berøringen av babyen, som vi heretter kaller Oline.

Jeg tenker at her kan jeg gjøre foreldreparet oppmerksom på Olines styrker, og slik fremme tilknytning og mors mestringsfølelse.

Oline er i våken tilstand. Når hun legges på mors mage, begynner hun å søke etter brystet, løfter hodet opp og beveger det fra side til side. Hun slikker seg rundt munnen og virker tydelig interessert i brystet. Hun er rosa og fin i huden – det er ingen gråt. Oline preges av likevekt.

Jeg gjør mor og far oppmerksom på barnet ved å si: ‘Se hvordan hun løfter hodet, og hvor sterk hun er, og hvordan hun tydelig søker etter brystet.’ Jeg påpeker også at hun løfter seg selv fra mors bryst og frigjør luftveier.

Mor er svært begeistret over at Oline allerede klarer dette. Jeg spør om vi skal se om hun klarer å krabbe til brystet selv. Mor sitter bakoverlent. Hennes armer støtter barnets føtter, og Oline tar skikkelig tak og sparker seg fremover. Vi gleder oss sammen i begeistring over hennes kraft og evne til å krabbe.

Vi lar henne uforstyrret ligge på mors bryst, og etter en liten stund kravler hun seg frem til brystet. Mor ammet ikke sist og har et sterkt ønske om å få det til denne gangen. Oline er fin i pusten og rosa i huden hele tiden.

Hun finner først fingeren sin og suger kraftig på den slik at det kommer smattelyder. ‘Hør hvor kraftig hun suger’, sier jeg. Mor og far ler og nikker bekreftende.

Noen minutter senere finner Oline frem og gaper over brystet. Hun dier fint hos mor. Mor har et par tårer i øynene nå – det er så flott å få oppleve dette. Hun hadde aldri trodd at hun skulle få oppleve at Oline kunne finne frem til brystet selv.

Vi snakker litt om nyfødtreflekser (søk og sug) og tonus senere. Akkurat nå nyter de øyeblikket i stillhet.

Litt senere skal barnet veies, og foreldrene står ved siden av stellebordet. Jeg kjenner en sterk griperefleks og spør far om han vil kjenne. Far fører fingeren sin mot håndflaten til jenta, og hun griper godt. Far sier: ‘Å så sterk du er, jenta mi’, smiler og ser på mor.

Jeg viser hvordan Oline kan dra seg opp i sittende stilling ved at hun griper godt rundt mine fingre, og med lett støtte setter hun seg opp. Rosa i huden, åpne øyne og våken tilstand – preget av likevekt.

Foreldrene virker begeistret over jentas styrke og evner. Mor vil så legge seg, og vi avslutter og flytter familien til et barselrom.»

En nybakt pappa er begeistret

«Mens mor handmelkar seg sjølv, går eg bort til far og barn. Barnet er vakent med ei litt morsk rynke i panna. Eg tilbyr barnet ein finger, som han grip rundt. Eg fortel far om tryggheita det gir.

Eg seier at far kan prøve å få blikkontakt med han, og viser korleis han kan holde han framfor seg i en godt støtta og litt oppoverbøygd, symmetrisk posisjon. Eg seier fyrst at han skal vere stille.

Barnet festar blikket på far, og eg kviskrar at han kan prøve å flytte hovudet frå side til side. Barnet følger med han litt, og så snur han seg bort. Eg seier at då betyr det at han treng litt tid til å fordøye inntrykket, så far skal berre holde seg i ro.

Barnet kjem snart tilbake. Det vil sjå litt meir og følger blikket enda litt meir. Eg seier at far kan prøve å rekke ut tunga og sjå kva som skjer. Det tek litt tid, men snart kjem det ei lita tunge ut også. Far ler og synest dette er morosamt.

Mor er heile tida obs på at dette er fars fyrste barn, og vil at han skal bli trygg på barnet. Eg trur far får eit anna syn på han då han ifølge mor får andenød berre han trur han skal til å gråte.

Eg trur han forstår litt meir av kvifor barn gret, og at det er den einaste måten dei kan uttrykke seg på. Og så har dei fått eit utruleg fint samspel med blikkontakt.»

Regulering

Begrepet henviser til den komplekse kroppslige (motoriske og fysiologiske), sosiale og følelsesmessige reguleringstilstanden hvert menneske kjennetegnes av. Det er basert på vekslende balanse mellom sympatisk og parasympatisk aktivering. Mens voksne forventes å ha stor grad av selvreguleringsevne, trenger sped- og småbarn stor grad av hjelp fra sine omsorgsgivere til å opprettholde eller komme tilbake til en tilstand av likevekt. Hjelpen består av et vidt spekter av tiltak og benevnes som reguleringsstøtte (2, 11).

Jordmoren forteller om barnets reguleringsatferd

«For cirka ett døgn siden tok jeg imot barnet til dette paret. Jeg banker på døren for å spørre om det passer med en postpartumsamtale nå. Det vil de gjerne.

Mor sitter og ammer jenta si, og jenta har gode sugetak. Etter at barnet har spist en stund, sovner hun inntil mor og virker fornøyd.

Hudfargen hennes er frisk og stabil, hun har rolig og regelmessig pust, og armer og ben er samlet inn mot kroppen. Hun har god reguleringsatferd. Underveis i samtalen begynner barnet å gå over i lett søvn og lager små lyder og kvepper lett til.

Hudfargen i ansiktet blir litt rødere, og pusten blir mer uregelmessig, men ingen gråt. De lurer på om hun kanskje våkner. Jeg benytter anledningen til å veilede foreldrene i hvordan de kan få jenta, som ikke er helt våken enda, til å sove videre.

Siden barnet ganske nylig har spist lenge hos mor og kun sovet 10–15 minutter, forklarer jeg at hun sannsynligvis bare er i en kort fase med svært lett søvn, for så å kunne sove videre om hun får hjelp til det.

Jeg ber mor rugge forsiktig på barnet, og hun faller ganske fort til ro og sover videre. Hun går snart over til dyp søvn. Jeg snakker med dem om hjernen, som er umoden og i utvikling, og at søvn er viktig for vekst, hvile og utvikling.

Jeg forklarer at søvnfasene svinger hyppigere hos nyfødte og babyer enn hos oss, og at det vi kanskje kan tolke som at barnet er på vei til å våkne, er en fase hvor barnet er i lett søvn eller døsig og trenger litt hjelp til å falle i dyp søvn igjen så sant det ikke er tid for mat eller bleieskift.»

Foreldre lærer å stole på helsepersonell

«Det er fint for meg å vise mor kor viktig og unik ho er for babyen sin. Dei viser tydeleg takksemd og interesse for å lese foldaren dei har fått om trøystetrapp og søvn. Inntrykket mitt er at foreldra syns dette er veldig interessant og ei god oppleving.

Eg trur at dei straks ser om vi hjelparane er interessert i dei ved å vise interesse og glede over babyen deira. Slik tør dei å spørje meir og stole meir på oss som helsepersonell generelt.

Eg har stort sett alltid fått eit godt forhold til dei fleste para, men ser at dette er enda lettare med NBO.»

Oppsummering

Fortellingene viser hvordan jordmødrene bruker ulike elementer av NBO-tilnærmingen i sitt arbeid med familiene.

I den første fortellingen veileder jordmoren foreldrene om barnets medfødte reflekser som krabbing, søk, sug og griperefleks og dets selvtrøstende ferdigheter gjennom å suge på fingrene. Dette vil styrke foreldrenes begeistring for og bonding med barnet.

Den andre fortellingen handler om hvordan en nybakt pappas begeistring og innsikt styrkes av at han får erfare barnets griperefleks, sosiale natur og kompetanser.

I den tredje fortellingen setter jordmoren ord på barnets kompetente fysiologiske og motoriske reguleringsatferd. Deretter veileder hun foreldrene når det gjelder barnets tilstandsregulering, vekslingen mellom grader av søvn og våkenhet og hvordan de kan påvirke dette.

Den fjerde og siste fortellingen handler om hvordan mor kan trøste barnet sitt ved å bruke ulike strategier beskrevet som ei trøstetrapp.

Jordmoren oppsummerer noe svært mange av hennes kolleger har fortalt oss gjennom de siste 6–7 årene: «Eg har stort sett alltid fått eit godt forhold til dei fleste para, men ser at dette er enda lettare med NBO.»

Gode samtaler med jordmødre og barnepleiere fra Møre og Romsdal har motivert meg til å skrive denne artikkelen. Møtepunktet vårt var at de deltok på kurs i NBO i 2019, der jeg var NBO-trener. Jeg vil rette en spesiell takk til Torill Masdal Hovden og Turid Krogsethagen, som har gitt meg lov til å dele deres fortellinger.

Referanser

1.     Den Norske Jordmorforening. Jordmorutdanning – den første formelle utdanning for kvinner i Norge. Tidsskrift for jordmødre. 2008;(6). Tilgjengelig fra: https://www.jordmorforeningen.no/utdanning/jordmorutdanningen-i-et-historisk-perspektiv (nedlastet 15.02.2020).

2.     Nugent KJ, Keefer CH, Minear S, Johnson LC, Blanchard Y. Nyfødtes atferd og tidlige relasjoner. Manual for NBO (Newborn Behavioral Observation). Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018. s. 307.

3.     RBUP Sped- og småbarn. Newborn Behavioral Observation (NBO) – ny kompetanse til barselavdelingen. Oslo: Regionsenter for barn og unges psykiske helse; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.r-bup.no/no/vi-tilbyr/skreddersydd-opplaering/kompetanse-til-barselavdelingen (nedlastet 15.01.2020).

4.     Hermansson E, Martensson L. Empowerment in the midwifery context - a concept analysis. Midwifery. 2011;27(6): 811–6.

5.     Eberhard-Gran M. Nyfødte barn og sårbare mødre. Tidsskr Nor Legeforen. 2018 desember;(20). DOI: 10.4045/tidsskr.18.0878

6.     Wiklund I, Wiklund J, Pettersson V, Boström AM. New parents’ experience of information and sense of security related to postnatal care: A systematic review. Elsevier. 2018;17:35–42.

7.     Crossland N, Thomson G, Hall Moran V. Embedding supportive parenting resources into maternity and early years care pathways: a mixed methods evaluation. BMC Pregnancy and Childbirth. 2019;19(253).

8.     Øian P, Jacobsen AF, Kessler J, red. Nasjonal veileder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening; 2014. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp-2014/ (nedlastet 18.01.2020).

9.   Folkehelseinstituttet. Helse under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/svangerskap/ (nedlastet 19.03.2020).

10.   Newman LA. The health care system as a social determinant of health: qualitative insights from South Australian maternity consumers. Australian Health Review. 2009;33(1):62–71.

11.     Siegel D. The developing mind. How relationships and the brain interact to shape who we are. 3. utg. New York: Guilford Publications; 2015.

12.   Brazelton TB, Sparrow JD. Touchpoints; Birth to three. Your child's emotional and behavioral development. Boston: Da Capo; 2006.

13.   Moe V, Slinning K, Hansen MB, red. Handbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2010.

14.   UIT Norges arktiske universitet. Studieplan, Master i jordmorfag. Tromsø: UIT; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.uit.no/Content/611472/cache=20200403143214/Master%20i%20jordmorfag%20Studieplan.pdf (nedlastet 15.01.2020).

15.   Hunter L, Magill-Cuerden J, McCourt C. ‘Oh no, no, no, we haven׳t got time to be doing that’: Challenges encountered introducing a breast-feeding support intervention on a postnatal ward. Midwifery. 2015;31(8):798–804.

16.   Aune I, Dahlberg U, Ingebrigtsen O, Aune I. Parents’ experiences of midwifery students providing continuity of care. Midwifery. 2012;28(4):372–8.

17.   Verdens helseorganisasjon (WHO). Baby-friendly hospital initiative. Genève: WHO; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/nutrition/bfhi/en/ (nedlastet 13.03.2020).

18.   NTB/Sykepleien. Undersøkelse: Over 200 jordmødre vurderer å slutte. Sykepleien; 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2019/08/undersokelse-over-200-jordmodre-vurderer-slutte (nedlastet 20.03.2020).

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.