Helsesykepleiere må ha mer oppmerksomhet på samspill ved hjemmebesøk

Gjennom mitt arbeid som helsesykepleier i helsestasjonstjenesten og som NBO-trener veileder jeg foreldre og helsesykepleiere i hvordan de kan forstå spedbarnets språk for å få et godt samspill.

Enkelt sagt handler samspill om kommunikasjon gjennom å se på, prate med eller berøre hverandre. Spedbarn er født som sosiale, kommuniserende vesener som ønsker kontakt med betydningsfulle voksne.

Tidlig og godt samspill

Jeg opplever svært ulik praksis ved hjemmebesøk når det gjelder samspill. I mitt arbeid erfarer jeg at mange helsesykepleiere er mer opptatt av alle «må-oppgavene» i retningslinjen for helsestasjonstjenesten og utdeling av brosjyrer enn å virkelig se familien og hjelpe dem til en god start på den nye situasjonen.

Praksis rundt temaet samspill ser ut til å variere fra å gjøre observasjoner av foreldre og barn og snakke om at samspill er viktig, til å gi foreldrene veiledning i temaet. Det viser at innholdet på hjemmebesøket og oppmerksomheten på samspill er tilfeldig, og at helsesykepleiere trolig har ulike kunnskaper om samspill og hvordan det kan fremmes.

Disse erfaringene bekreftes i artikkelen «Helsesykepleieres vurderinger av tidlig samspill mellom spedbarn og foreldre ». Det tidlige og gode samspillet er viktig for spedbarnets utvikling og helse på sikt. Dagens praksis er etter min mening ikke i tråd med «god praksis» og godt forebyggende arbeid.

For å hindre skjevutvikling og uheldige helsekonsekvenser hos spedbarnet på sikt er det viktig at vi spisser oppgavene ved hjemmebesøk. Samtidig som praksis varierer, erfarer jeg at det er bred enighet blant helsesykepleiere om at tidlig og godt samspill er viktig.

Retningslinjene gir ingen hjelp

I våre retningslinjer er det et mål at helsesykepleiere skal bidra til et godt samspill mellom foreldre og barn, og at dette arbeidet skal starte allerede ved hjemmebesøket. Det er derfor anbefalt at helsesykepleierne veileder om samspill, men det står ingenting i retningslinjene om hvordan dette skal gjøres.

Det er en utfordring å gi helsesykepleiere god nok kunnskap og gode verktøy for å jobbe systematisk og godt med samspill.

Videre må temaet samspill konkurrere med ni andre temaer som retningslinjene anbefaler. Helsesykepleierne skal bli kjent med familien, undersøke den nyfødte og imøtekomme foreldrenes ønsker og behov på hjemmebesøket. Det er derfor opp til hver enkelt å avgjøre hvordan de skal vektlegge og prioritere alt dette på et besøk som varer i ca. én time.

Temaet vold i nær relasjoner har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og mange vektlegger dette allerede på hjemmebesøket. Samtidig kommer det stadig ønsker om flere temaer som bør tas opp på besøkene, noe saken «– Helsesykepleiere må snakke om mobilbruk allerede på første hjemmebesøk » viser.

Med mange krav om oppgaver er det utfordrende å prioritere og reflektere over hva som er de viktigste oppgavene på hjemmebesøket. Det er en utfordring å gi helsesykepleiere god nok kunnskap og gode verktøy for å jobbe systematisk og godt med samspill. Dette er helt klart noe som går utover kvaliteten på besøket.

Samspillets betydning

De fleste nybakte foreldre er også preprogrammert til å møte og svare på spedbarnets behov. Vi kaller det det intuitive foreldreskapet. Foreldrene må være oppmerksomme på hva barnet ønsker, hva det gjør, og hva det føler. Det handler om å leve seg inn i hvordan barnet har det, og tilpasse seg til det.

Spedbarn opplever da å bli tatt hånd om, sett og hørt. Det gir trygghet og en god tilknytning. Det er like viktig for barnets utvikling som mat, søvn og stell. Foreldre trenger derfor kunnskap i å tolke og forstå spedbarnets kroppsspråk (hva det ønsker, gjør og føler) for å kunne fremme et godt og tidlig samspill. Det er ikke nok å bare informere om at samspill er viktig.

Vi må utfordre retningslinjene våre ved å legge fra oss brosjyrene.

Barseltiden oppleves ofte som kaotisk for foreldrene, og de kjenner på engstelse og usikkerhet. De oversvømmes av råd og meninger fra alle kanter. Det kan være vanskelig å vite hva som er riktig og viktig for deres barn. Mange foreldre uttrykker at de hadde ønsket at spedbarnet kom med en slags «bruksanvisning».

Nybakte foreldre er psykologisk sett svært åpne og sensitive, noe som er viktig for etableringen av et godt samspill. Samtidig kan det medføre at etableringen lett kan forstyrres av kaos, engstelse og utrygghet.

Eksperter på helsefremmende arbeid

Vi som helsesykepleiere kan ikke presse alle «må-oppgavene» inn i det gryende, skjøre foreldreskapet, men fokusere på å hjelpe dem med trygghet, mestring og etablering av et godt samspill.

Vi er eksperter på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid når det gjelder barn, unge og deres familier. Med dette som bakteppe må vi reflektere over og stille spørsmål om hva som er viktigst for barnet og foreldrene på hjemmebesøket, og hvordan vi best mulig støtter opp om et godt samspill mellom dem.

Vi må utfordre retningslinjene våre ved å legge fra oss brosjyrene og ikke bruke dem som en sjekkliste eller et kvalitetsstempel på et godt utført hjemmebesøk.

Med tydelige og velbegrunnede faglige valg for hvordan vi best jobber forebyggende, og ha samspill som tema, kan vi likevel møte prinsippet om «god praksis». Jeg mener at vi da vil yte en betydelig bedre tjeneste, hvor vi i større grad forebygger skjevutvikling og uhelse.

NBO er en god løsning

En måte å systematisere samspillsveiledningen på ved hjemmebesøk er å bruke The Newborn Behavioral Observation System (NBO), som er utviklet av Kevin Nugent mfl. i USA.

Denne observasjonsmetoden ble utviklet som et interaktivt, relasjonsbyggende verktøy for å styrke det viktige og tidlige samspillet mellom barn og foreldre fra nyfødtperioden og frem til barnet er omtrent tre måneder. Metoden er svært egnet i vår praksis som helsesykepleiere, spesielt på hjemmebesøk.

NBO har tre hovedmål: å jobbe med å få en positiv relasjon mellom helsesykepleieren og foreldrene, å få frem barnets ressurser og unike karakter ved blant annet å lære foreldrene å tolke og forstå barnets kroppsspråk og å fremme et positivt samspill og en tilknytning mellom foreldrene og barnet.

Individuelt tilpassede hjemmebesøk

På hjemmebesøket jobber helsesykepleiere med målene gjennom observasjoner i samhandling med barnet. Opplevelsen foreldrene har sammen med helsesykepleieren, skal danne grunnlag for refleksjon og dialog om det barnet viser at det føler og trenger gjennom kroppsspråket sitt.

Her vektlegges også spedbarnets medfødte kompetanse, egenskaper og at det foretrekker kontakt med sine foreldre. Dermed lages det en «bruksanvisning» på barnet. I alt dette skal helsesykepleiere vise glede, begeistring, nysgjerrighet og støtte. Vi skal ha en holdning som viser foreldrene at vi er der, og at vi vil dem vel.

Når foreldre forstår hva babyen trenger, er min påstand at de vil legge bort mobiltelefonen.

Forskning viser at korttidsintervensjoner (for eksempel NBO) som fremmer foreldrenes sensitivitet, er mest effektivt, og at tidlig og individuelt tilpassede hjemmebesøk reduserer stress, usikkerhet og manglende mestringsfølelse hos foreldrene.

Det gjelder også intervensjoner som retter seg direkte mot foreldre og barn-relasjonen, uten å gi generelle råd. Erfaringer fra helsesykepleiere som bruker NBO på hjemmebesøk, er tryggere foreldre og roligere barn. Det kan også gi større glede over å jobbe med de minste barna.

Foreldrene opplever økt trygghet og mestring

Etter at jeg lærte NBO og har tatt i bruk metoden, gjør jeg klare og tydelige prioriteringer for hjemmebesøket med hovedvekt på samspillet mellom foreldrene og barnet. Jeg lar meg ikke styre av å være innom alle temaene i veilederen eller dele ut «ubetydelige» brosjyrer.

Selv om jeg ikke følger retningslinjene til punkt og prikke, er jeg trygg på at jeg yter mer enn «god praksis». Foreldrene får en «bruksanvisning» på barnet som gjør at de opplever økt trygghet og mestring, og som fremmer det gode tidlige samspillet.

Når foreldrene forstår hva barnet trenger, er min påstand at de vil legge bort mobiltelefonen, og at det skal enda mer til for at de utøver vold. Min praksis vil for alltid være endret, og jeg oppfordrer andre helsesykepleiere til å gjøre det samme.