fbpx Søk og arkiv | Sykepleien Skip to main content

Ja, jeg er drittlei!

Jeg er drittlei av å bli lønnsdiskriminert i forhold til sammenlignbare yrker.

Jeg er drittlei av frontfagsmodellen som fører til at lønna vår blir sementert.

Jeg er drittlei av å høre at vi er blant de yrkene som er mest verdsatt blant folket og politikere.

Jeg er drittlei av stykkprisfinansiering.

Jeg er drittlei av tomme løfter.

Jeg er drittlei av politikere som alle kjenner en eller annen oppofrende sykepleier i vennekretsen eller i familien.

Jeg er drittlei av å bli nedprioritert fordi vi er så mange og det koster samfunnet så mye.

Jeg er drittlei av at politikere ikke viser vilje til å gi oss likelønn.

Jeg er drittlei av at politikere hører hva vi sier men egentlig bryr dem seg ikke om det.

Jeg er drittlei av tomme ord.

Jeg er drittlei av å arbeide smart, effektivt og å være fleksibel.

Jeg er drittlei av å bli pressa på helg.

Jeg er drittlei av å framsnakke yrket når det ikke er verdsatt i kroner og øre.

Jeg er drittlei av at vi ikke har fulle stillinger.

Jeg er drittlei av sosial dumping av en hel profesjon.

Jeg er drittlei av å ikke bli tatt på alvor.

Jeg er drittlei av å måtte argumentere for at sykepleiere skal bestemme over eget fag.

Jeg er drittlei av begrepet jobbglidning som fører til unødige profesjonskamper.

Jeg er drittlei av at politikere ikke viser handlekraft.

Jeg er drittlei av å spandere blomster og gylne ord når det ikke skjer noe.

Jeg er drittlei av omstillinger som sliter ut folk.

Jeg er drittlei av å lage søte sanger om yrket vårt.

Jeg er drittlei av å ikke vise muskler.

Jeg er drittlei av å si at vi trenger kompetanse.

Jeg er drittlei av å fortelle om utfordringene i helsevesenet der en snakker for døve ører.

Jeg er drittlei av å være tålmodig.

Jeg er drittlei av å ta de samme kampene om igjen.

Jeg er drittlei av å måtte fortelle selvfølgeligheter om at pasienten er i sentrum.

Jeg er drittlei av å måtte si at jeg elsker yrket mitt.

Jeg er drittlei av å være flink pike.

Jeg er drittlei av at det fantastiske arbeidet sykepleiere gjør ikke verdsettes i heltidsstillinger og skikkelig likelønn.

Kort sagt er jeg drittlei.

Ta faget tilbake!

Musikkgruppen Katzenjammer sin melodi «Lady Grey» inspirerer til et tankesprang om alderdommen. Sangen er varm og handler om møtet mellom et ungt og vitalt menneske og en eldre dame som er senil dement. Den synliggjør tid og omsorg som ikke kan måles i kroner og øre og en genuin interesse for den eldre damen sitt ukjente levde liv.

Meningsfylt

Tiden går for oss alle og vi vet ikke når den tildelte tiden er oppbrukt. Det er heller ikke mulig å gå i en bank for å få kjøpt mer tid.

De fleste av oss ønsker å få leve lenge og ha verdifulle stunder med gode opplevelser i et rikt og meningsfylt liv delt med venner og familie vi setter pris på.

Etter som årene telles skjønner vi alle før eller siden at vi har færre år igjen enn hva vi hittil har levd. Venner og ektefelle faller fra og minner om dem må snakkes om, eller vi må hente frem album for å bringe frem stundene med dem.

Blir eldre

Noen er heldige og får være både kvikk i hodet og i beina hele livet ut. Det er dessverre ikke slik for alle. Ikke rent få blir sittende eller liggende når helsa svikter. I årene som kommer vil andelen eldre i befolkningen øke betraktelig og de vil også bli betydelig eldre enn før.

Vi vil rekke å få flere sykdommer og være sykere lengre fordi medisinske fremskritt gjør at vi kan leve lengre med sykdom enn for noen tiår siden.

Derfor er det behov for økt satsning på rekruttering til helseyrkene og rett kompetanse på rett plass. De skal ivareta et stort spekter av behov vi kommer til å ha. Fra det enkleste til de mer tidkrevende og omfattende

Stykkpris og minutter

Hvem som skal sette rammene og betingelsene for pleie og omsorg til våre eldre vil være helt essensielt for kvaliteten i helsetjenesten.

Det er ikke alt som er like enkelt å tallfeste,- og det er også noe som er selve nerven i det å yte omsorg til et annet medmenneske.

Et rigid måleregime med innhold om stykkpris og antall minutter tildelt den enkelte er ikke omsorgen verdig og er tilrettelagt mer for økonomer uten helsefaglig innsikt. Det er mennesker vi pleier, vi pakker ikke sardinbokser på et samlebånd.

Vi eier faget

Det helhetlige menneskesynet ligger som et utgangspunkt for all utøvelse av pleie. Dette er en taus kunnskap som oppøves med erfaring over lang tid i utøvelsen av yrket. Den limes sammen med et etter hvert godt trent klinisk blikk som ingen andre enn sykepleieren og helsefagarbeideren har.

Vi eier faget selv og mener selvfølgelig noe om hvordan det skal organiseres og utføres.

Organiseringen av helsetjenesten er på flere plasser i dag styrt med det organisatoriske verktøyet og aktørløse New Public Management. Det er overført fra den ofte private fabrikktankegangen med produksjon og effektivitet i høysetet. Det har som konsekvens et måleregime og krav om effektivitet og størst mulig inntjening. Det er ikke forenlig med grunnpilaren av utøvelse av pleie og et helhetlig menneskesyn. Det er ikke alt som kan måles eller for den saks skyld skal måles.

Mer enn et sårstell

Den dagen jeg selv er den gamle damen som kanskje sitter i en stol og ikke er orientert om tid og sted vil komme. Da har jeg et inderlig ønske om at den som skal pleie meg har tid til mer enn å dele ut tablettene og stelle et sår på leggen på under 15 minutter.

Jeg er mer enn sårstellet og den tid det tar å svelge tablettene.

Se meg og vær interessert i meg og mitt levde liv.

Hvilke historier er gjemt under mine slitte hender og smilerynker rundt øynene og munnen?

Skal ikke være en jammerdal

Vi har kanskje noe å lære av hverandre der du kan få ta stafettpinnen videre,- og kanskje er du blitt litt rikere selv om det ikke er i penger.

Det er da en forutsetning at faget må stå i fokus først og rammene legges deretter.

Alderdommen skal ikke være en jammerdal.

Ta faget tilbake!

Stolt NSFer
Jeg opplever at landsmøtet i år bar preg av at mange av delegasjonene var godt forberedt og samkjørte på tvers av fylker, skriver fylkesleder i Telemark, Lillian Elise Esborg Bergane.
Symbolet for kvinne og mann
Nå skal vi jobbe for kjønnsnøytral tittel
Det mest gledelige og ungdommelige er at vi nå kan samarbeide med NSF om å utrede kjønnsnøytral tittel for helsesøstre, skriver helsesøsterleder, Kristin Sofie Waldum-Grevbo.
Fra landsmøtesalen 2015
Førstereis
På flyet hjem tenkte jeg at å sette NSFs politikk ut i praksis gir en helt annen mening etter å ha vært der politikken lages, skriver Gro Lillebø etter sitt første landsmøte.
Ja, jeg er drittlei!
Det er lov å være blid, men jeg er så smått begynt å bli en sint halvgammel kjerring.

Å lete etter svar

Jeg hadde en utrolig fin prat med en av byens rusmisbrukere her en dag. Han lever­ som tung misbruker i perioder, og andre perioder fungerer han veldig godt i deltidsjobb og i samfunnet. Jeg spurte ham hva det var som førte til at han ramlet–utpå igjen og igjen – om han så noe mønster i det?

Han svarte da at han ikke trodde det var spesielle ting som førte til at han ramlet utpå, men at han bare var impulsiv og gjorde dårlige valg innimellom, og at disse valgene førte med seg en livsstil som rusmisbruker som han egentlig ikke ville ha.

Svaret overrasket meg veldig, og grunnen til at svaret overrasket meg, overrasket meg enda mer!

Fordomsfri

Jeg trodde nemlig jeg var ganske fri for fordommer, også mot rusmisbrukere. Det slo meg at jeg ofte forventer at rusmisbrukere skal forklare sine «tilbakefall» til misbruket med at kommunen ikke har gitt den hjelpen de trengte, at NAV ikke fungerer som det skal eller at noen sviktet eller såret.

Jeg har kanskje sett på det som å skyve ansvaret over på noe eller­ noen, som en unnskyldning for å ta de valg som blir tatt. Men kanskje er det ikke sånn det oppleves?­ Kanskje er det sånn at man har lett utenfor seg selv etter forklaringer på at en har det kjipt, og tror en trenger å finne noe utenfor seg selv for å fikse det, døyve det, få bort ­følelsen, føle noe annet, for en stund?

Den ytre årsak

Det slo meg at også jeg har gjort dette mye – lett utenfor meg selv for å finne forklaring på hvorfor jeg føler det sånn eller slik. Jeg ble gretten fordi barna ikke ville høre etter det jeg sa. Følte meg mislykket når jeg sammenliknet meg med noen andre som hadde det sånn som jeg ønsket å ha det. Jeg ble lei meg fordi kjæresten sa noe, eller ikke sa noe jeg ville han skulle si.

Faktisk har jeg i mange år hatt for vane å lete etter årsaken utenfor meg selv, dersom jeg følte meg trist, eller utenfor, eller lei eller glad, for den saks skyld.

Og jeg har lett så lenge at jeg alltid har funnet en årsak, for det finner man om en leter lenge nok. Grunnen til at jeg har lett etter årsaken, har kanskje vært et forsøk på å ­finne noe som jeg kunne fikse, eller som noen andre kunne fikse, for at jeg skulle ha det bedre. 

Ta konsekvensene

Så hvilken rett eller grunn har jeg til å dømme eller ha fordommer mot mennesker som skylder på sine ytre omstendigheter? Forskjellen er bare at for min del har det ikke fått så store­ konsekvenser, jeg har alltid hatt kort vei tilbake til det livet jeg ville leve.

Å leve med et rusmisbruk fører med seg mange konsekvenser som gjør veien tilbake mye lengre, og som føles mye tøffere å gå. Det som fascinerte meg med denne mannen jeg snakket med, var at han hadde sett noe utrolig viktig: at årsaken til at han foretok de valg han gjorde ikke fantes noe sted utenfor ham selv.

Dersom årsaken ikke finnes noe sted utenfra, har en jo mulighet til å leve mer uavhengig av de ytre omstendighetene. For meg ga dette en følelse av trygghet. Trygghet på at det er jeg som lever mitt eget liv, jeg er ikke et offer for det som skjer rundt meg, selv ikke når det føles slik noen ganger.

Det er ikke så farlig eller ubehagelig å ha en dårlig dag så lenge en ikke setter himmel og jord i bevegelse for å prøve å endre det. Da kan man ­akseptere de dårlige dagene og ­være takknemlig for de gode.

(Innlegget er også publisert på Helselosen.no)

Hvem skal definere hva sykepleie er?

Skal politikerne bestemme hva vi som sykepleiere skal gjøre? Eller er det noe ved sykepleiefaget som ingen politikere skal berøre?

Å lete etter svar
Hvilken rett har jeg til å dømme eller ha fordommer mot mennesker som skylder på sine ytre omstendigheter?
Bildet viser en mann med et lite barn inntullet i teppe i armene.
Mennesker på flukt
Millioner av flyktninger kommer til å leve med opprivende sår skapt av de erfaringer krigen har gitt dem. Vi må bidra til å gjøre disse sårene så små som mulig, skriver Kurt Lyngved.
Tegningen viser en sykepleier i kjole og med en sprøyte.
Ut med jordmor og helsesøster

NSF har vedtatt å jobbe for kjønnsnøytrale titler for sykepleiere. Det var på tide, skriver Barth Tholens.

Illustrasjonen viser en mann som bygger sykehus av flatpakker.
IKEA-konseptet
Hva slags sykehus skal vi ha? Kanskje vi kan hente noen ideer fra en møbelgigant, undrer Barth Tholens.
Bilde viser tatoverte armer.
Hva signaliserer tatoveringer?
Er det OK med tatoverte hodeskaller, kors og englevinger hos helsepersonell, spør Inger Marie Andersen.
Narsiss og Gullmunn
Binde pengene til alle gode formål – eller slipper midlene fri? Det er det store spørsmålet.
Lykkepress på barn og ungdom
Barn og ungdom bombarderes av en samfunnsnorm som oppfordrer til å søke lykken. Men langt fra alle lykkejegere lykkes, skriver Rune Langnes.
Selvfølelse på ville veier
Hva om vi hadde hatt en lykkeminister her i landet? Med oppgave å skape rom for å finne lykke og glede inni seg selv.
Har du tid til det da?
I en superhektisk hverdag kommer dette med tro og livssyn nederst på prioriteringslisten.
Ads
Ads