Det du beskriver traff meg, for jeg kan relatere til det på en veldig personlig måte. Det er utrolig tungt å stå i rasistiske kommentarer, spesielt når det kommer fra pasienter man egentlig er der for å hjelpe.
Men det som kanskje gjør aller mest vondt, er når kolleger ikke sier ifra eller backer deg. Etter en stund blir man så sliten av å måtte forklare, forsvare og ta det opp igjen og igjen både med kolleger og ledelse at man nesten gir opp.

Jeg har fulgt flere saker om rasisme i helsevesenet, og var til stede da den siste rapporten ble offentliggjort. Det ga meg et mer detaljert innblikk i problemstillingen.
Det som slo meg fra arrangementet var at ingen av de som skulle bidra med løsninger hadde dyp kunnskap om menneskets naturlige instinkter og atferdsmønstre. Skal vi faktisk utvikle løsninger som fungerer, trenger vi kunnskap fra evolusjonspsykologi og evolusjonsbiologi – ikke bare velmenende diskusjoner uten konkrete verktøy.
Det finnes vitenskapsbaserte løsninger, og det er nettopp dette min organisasjon Say Something jobber med.

Jeg er jo sykepleier. Helt enig og selv ble utsatt uttallige ganger for rasisme fra pasienter/pårørende og diskreminering på jobb fra kolleger og ledelsen. Ingen støtte bare krav. Og nå vet jeg ikke lenger om jeg orker dette yrket lenger. En av kommentarene som sitter godt i hodet mitt er (jævlig terrorist)

Rasisme kan manifestere seg i mange former, noe jeg har erfart.

Hverdagsrasisme viser seg ofte som mindre respektfull behandling på offentlige steder, nedsettende kommentarer, blikk, fysisk distansering, eller trusler og trakassering rettet mot personer med minoritetsbakgrunn.

I mange tilfeller skjer diskriminering ubevisst og utilsiktet. Dette henger sammen med sosialt innlærte fordommer og en manglende evne til å gjenkjenne de diskriminerende konsekvensene av handlingene.

En annen form for diskriminering og rasisme som ofte er vanskelig å oppdage, er strukturell rasisme. Denne typen rasisme kommer til uttrykk gjennom rutiner, retningslinjer og beslutninger i organisasjoner, samt gjennom sosiale og politiske oppfatninger i samfunnet. Resultatet er at disse «usynlige» hverdagsstrukturene bidrar til å begrense tilgang til muligheter og ressurser for sosialt stigmatiserte grupper.

Det er viktig å sette fokus på den åpenbare hverdagsrasismen som i stor grad rammer helsepersonell.

Rasisme kommer i mange former og farger, og det er ikke ensbetydende med å være hvit.

Ikke vanskelig å være den som sier fra - til og med til pasienten med demens - at den typen kommentarer er fullstendig uakseptabelt.

Hva er diskriminerende eller hatefulle ytringer fra en pasient i et underordnet forhold til behandler? Frustrasjon? Sorg? Fortvilelse? Og hvis "rasistiske" kommentarer skyldes demens er det merkelig å kalle dette rasisme. Og ikke glem at hos eldre er n-ordet ikke rasistisk, men et nøytralt ord for afrikanske.

Å gjette at det er hudfarge som fører til kommentarer er for enkelt.

Det er mange ulike grunner til at pasienter kommenterer.
Pasienten er den pleietrengende, og her skrives det om at de ansatte skal " lære" opp mennesker, ja eldre, til å ikke kommentere, det er opprørende, det er ikke jobben, og det fører til konflikt for en allerede utsatt gruppe.

Det er pasienten som er den svake part her, ikke de ansatte. Dette er ikke sykepleie, men ubehag.

Hvorfor kommenterer noen pasienter? Det kan selvsagt være opplagte ting, som de føler at de ikke blir forstått, at de er redde, at de føler at personen har gjort noe feil, at de er redd pleieren har en annen religion, at de føler seg fremmed på sykehuset, at de er syke, og selvsagt for at de ikke liker folk som ikke ser ut som folket på hjemstedet.

Ingenting av dette er rasisme, som jo er en tro at en rase er overordnet andre raser.

Noen har kanskje dårlige erfaringer med en mørk person på sykehuset tidligere, da snakker vi om fordommer, ikke rasisme.

Å mene at norske, fremst eldre, skal lære seg av med å kritisere ikke-nordmenn er nok ikke mulig.

All den tid norske også får høre litt av hvert...

Hei.
Jeg har noen i familien som er på gamlehjem og alle er selvfølgelig Israel venner med mer.
De har opplevd noe antisemisme fra muslimske pleiere.
Men en i familien har faktisk sakt rett ut, vis du ikke gjør jobben din kan du reise tilbake til der du kom fra.
Vedkommende fortalte meg det for 2 mnd siden og jeg sa: Godt du enda kan forsvare deg!😊

Det er på høy tid at vi får studier/fakta om at norskfødte hvite blir utsatt for rasisme fra de som er innflyttere til Norge, for det foregår i høy grad. Flere har sagt noe om dette i svarene her. Bl.a er det mange innflyttere som klikker seg sammen på arbeidsplassene, kupper en uformell makt, gir hverandre ekstravakter uten å følge reglementet, og ekskluderer norskfødte hvite. Dette er det ingen som snakker om. Det er også diskriminering ifht utdannelse og lønn - mange innflyttere med lite eller ingen utdannelse blir ofte foretrukket når ekstravakter skal fordeles, eller stillinger besettes, fordi det gir mindre lønnskostnader. Dermed taper de med god utdannelse uansett hudfarge.