fbpx Flere inngrep gir mer penger ved fødsel Hopp til hovedinnhold

Flere inngrep gir mer penger ved fødsel

Bilde av nyfødt baby

Sykehusene får mest penger når fødsler er kompliserte og krever inngrep hvor leger er involvert. Jobben jordmødrene gjør ved normale fødsler, belønnes langt lavere.

Sykehusene får mest penger når fødsler er kompliserte og krever inngrep. Jordmødre står for mange normale fødsler – men leger får oftere «løst ut» de høyeste DRG-refusjonene. Det gir økonomiske skjevheter i fødselsomsorgen. DRG står for Diagnoserelaterte grupper.

Hver fødsel har en pris

I det norske helsevesenet utløser hver fødsel en refusjon basert på hvor omfattende behandlingen er. Dette skjer gjennom DRG-systemet – en modell som gir penger etter hvilken type inngrep som er gjort.

– Jo mer medisinsk intervensjon, desto høyere utbetaling, sier leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup.

 

Jordmødre gjør jobben – men leger får pengene

Normale fødsler uten inngrep gjennomføres i stor grad av jordmødre. Men DRG-systemet tar ikke hensyn til hvem som utfører jobben. Det er inngrepet som teller – og det er som regel legen som gjør. 

Dermed får sykehuset høyere inntekter ved fødsler der legen involveres, mens jordmødrenes arbeid gir mindre uttelling. Som NRK skriver: «En keisersnitt gir sykehuset mer enn tre ganger så mye som en normal fødsel.»

Jordmorforbundet NSFs leder, Hanne Charlotte Schjelderup, mener dette «gir uheldige konsekvenser for fødselsomsorgen» og etterlyser et system som i større grad verdsetter jordmødrenes innsats.

På sykehus er det i dag innført profesjonsnøytrale satser, men ikke i kommunehelsetjenesten.

Systemet belønner medisinsk intervensjon

Hanne Charlotte Schjelderup mener dagens ordning premierer inngrep – ikke nødvendigvis god omsorg. Forskere har advart mot at DRG-modellen kan presse frem flere keisersnitt og medisinske inngrep.

– Samtidig får jordmødre lite økonomisk anerkjennelse for det som kanskje er den beste behandlingen: trygg, naturlig fødsel, legger Schjelderup til.

Fakta
DRG og ISF kort forklart

DRG står for Diagnoserelaterte grupper. Det er et system som brukes til å beregne hvor mye sykehusene får i refusjon fra staten for ulike behandlinger.

  • Hver behandling får en vekt basert på hvor ressurskrevende den er.
  • Vekten multipliseres med en nasjonal enhetspris (ca. 52 000 kr i 2024).
  • Sykehusene får utbetalt en andel av dette – vanligvis 40 prosent, resten dekkes som grunnfinansiering.

Enkle behandlinger gir lav vekt – og lite penger. Kompliserte eller kirurgiske inngrep gir høy vekt – og høyere refusjon.

ISF står for innsatsstyrt finansiering og betyr at sykehus får penger etter hvor mye og hva slags behandling de gir.

  • Jo mer pasientbehandling sykehuset gjør, desto mer får de utbetalt.
  • Det brukes et system med DRG-poeng, der hvert inngrep har en vekt.
  • Staten betaler en fast sum per poeng – altså: mer innsats = mer penger.

Målet er å belønne aktiv behandling, men det kan også føre til at sykehus prioriterer det som gir mest refusjon.

Kilder:

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse