Pårørende frykter at «Lisa» kan skade seg selv eller andre – forvirring om hvem som har ansvaret for å hjelpe
I et brev til Statsforvalteren roper pårørende varsko og vil ha svar på hvem som har ansvaret for å hjelpe «Lisa» før det er for sent.
Hvem har ansvar for å ivareta psykisk helse i kommunen, spør en pårørende i et brev til Statsforvalteren i Nordland.
«Lisa» trenger hjelp
Pårørende forteller i brevet til Statsforvalteren at personen det gjelder (heretter kalt «Lisa»), skal få hjelp av kommunens oppfølgingstjeneste for psykisk helse og rus.
Krisesituasjoner oppstår stadig, men de pårørende opplever ikke at «Lisa» får den oppfølgingen eller veiledningen som trengs. De frykter både for «Lisa» sitt liv, men også for at hun kan skade andre.
100 meldinger på telefonen
Pårørende gir et eksempel:
I løpet av et døgn sendte «Lisa» mer enn hundre meldinger til pårørende. Meldingene inneholdt både beskyldninger mot andre, men også trussel om å ta sitt eget liv.
– Dette utartet. «Lisa» kom hjem til oss og prøvde å ta seg inn i huset. Vi kontaktet da politiet. Det ble full utrykning, og «Lisa» ble fraktet til legevakt. Hun ble sendt hjem fordi det ifølge sykehuset, ikke var plass, skriver pårørende.
– Dette er et varsko
Nylig eskalerte det igjen. Pårørende kontaktet da både oppfølgingstjenesten, politi og fastlege.
– Jeg tenker på at mange av de som har gått ut og skadet andre, har vært personer som har sittet for seg selv og bygget opp sitt sinne mot andre, står det i brevet til Statsforvalteren.
Pårørende sier brevet er å regne som et varsko.
– «Lisa» er på den ene siden snill og hyggelig. Den andre siden viser en person som oppleves som aggressiv og en farlig trussel, skriver pårørende.
Pårørende mener denne farlige siden nå er ute av kontroll.
– I mitt hode har dette blitt en alvorlig og farlig situasjon, skriver pårørende.
Hvem har ansvaret?
Pårørende til «Lisa» opplever at det er forvirring mellom de forskjellige etatene om hvem som har ansvaret for at «Lisa» får den hjelpen som er nødvendig.
– Politiet mener at det er oppfølgingstjenestens ansvar, fordi det er psykiatri inne i bildet. Oppfølgingstjenesten mener det er politiet som har ansvar, fordi de ikke har kompetanse til å ta seg av den alvorlige psykiatriske situasjonen det her er snakk om, skriver pårørende.
Når pårørende informerer oppfølgingstjenesten om at politiet mener at det er de som har ansvaret, får pårørende beskjed om at det er fastlegen som har ansvaret.
Den vanskelige taushetsplikten
– Her står saken, uten at jeg har fått et forståelig svar, skriver pårørende til Statsforvalteren.
Som pårørende stoppes forsøk på å skaffe hjelp med begrunnelse i taushetsplikten, fordi pasienten er myndig.
– Jeg føler at jeg ikke kan gjøre stort annet enn å se på at «Lisa» går til grunne, skriver pårørende.
Relatert
Ukom: – Pårørendes rolle er undervurdert og er ikke tilstrekkelig verdsatt
– Jeg tenker at involvering av pårørende kan være livreddende, sier direktør
Ukom ser nærmere på tragedien på Kongsberg
I sommer startet Ukom arbeidet med en undersøkelse knyttet til pasienter
Malin ble bare 21 år gammel. Det siste hun sa, var: «Ingen kan hjelpe meg»
Brukere med psykiske helseutfordringer utløser mange oppdrag for AMK, ambulan
Pål Iden: Lite tilrettelagte lokaler for skjerming kan forverre pasienters tilstand
Skjerming skal være et tiltak som roer og senker stressnivået, slik at pasien
Mest lest
1 Kommentarer
Psykisk spl
,Dette er en klassiker. Det kan synes som at i iveren etter å bygge ned psykiatrien på 80-tallet og kvitte seg med all tvang på 2000-tallet og som ikke er ferdig enda…, i all denne iveren etter å tilfredsstille overskriftene i VG og Dagbladet og konkurrere om hvem som er den prektigste i klassen, glemte noen at ikke alle kan være nabo til alle. Ikke alle evner å leve i fred og fordragelighet. Samfunnet har ikke uendelige ressurser å ta av. Ikke alle ønsker en jobb der en kan bli slått helseløs eller bli drept, og i alle fall ikke til en lønn som en skal få i himmelen.
Noen glemte at for enkelte mennesker er det å ha veldig strenge rammer og, ja; tvang, det samme som omsorg! Noen glemte at vi har mennesker i vårt samfunn som ikke kan bli frisk eller mye bedre. Noen glemte at vi har mennesker som har det best med å bo på en lukket sikkerhetsavdeling resten av livet. De glemte at det også er det beste for familien til pasienten og nettverket som ellers ville ha levd i frykt. Frykt for både sitt eget liv og helse og også pasientens liv og helse. Og noen tør ikke å si: Det ressursbesparende for samfunnet.