Pål Iden: Lite tilrettelagte lokaler for skjerming kan forverre pasienters tilstand

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) la i dag frem rapporten «Utforming av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet».

– Psykiatriske institusjoner er mange steder preget av gammel og slitt bygningsmasse som ikke er tilpasset pasientenes behandlingsbehov, sa Ukom-direktør Pål Iden da han la frem rapporten på dagens pressekonferanse.

Iden mener lite tilrettelagte lokaler for skjerming kan ha motsatt effekt enn det som er tenkt – nemlig at pasienten skal føle seg tryggere, roligere og bli bedre raskere.

– Mange lokaler virker stressende i seg selv. De er nedslitt og strippet for alt inventar. De har et glattcelleliknende preg mange steder. Det øker stressnivået hos både pasienter og ansatte og er med på å øke uro, ikke redusere den, sier Iden.

Bakgrunn i tidligere sak

Bakgrunnen for at Ukom valgte å se på akkurat dette temaet, er en undersøkelse de gjorde tilbake i 2019, hvor en kvinne døde på en skjermingsenhet ved en akuttpsykiatrisk sengepost.

Les også: Store doser medisiner uten overvåkning førte til at «Hanna» døde

Før pasienten døde, hadde hun en psykisk tilstand preget av urolig og støyende atferd. Da Ukom besøkte institusjonen, så de at lokalene der hun var skjermet, var trange og sterile. I tillegg var det lytt og dårlig akustikk.

Ukom konkluderte med at skjermingsenhetens fysiske utforming kan ha bidratt til forverring av tilstanden hennes. Uro og støy førte til økt bruk av restriksjoner og dempende medisiner. Den samlede medisineringen kom etter hvert opp på et svært risikofullt nivå.

Hvorfor er det slik

Tanken bak skjerming er at det skal redusere sanseinntrykk og på den måten ha positiv klinisk effekt for pasienten. Men Ukom skriver at kunnskapsgrunnlaget for at det stemmer, er omdiskutert.

– Jeg mener det ikke er nødvendig at et skjermingsrom skal være strippet for inventar. Skjerming må tilpasses pasientenes behov for å oppnå tenkt effekt. Vi merker alle når vi entrer et rom om det er et godt sted å være, eller om det er kaldt og sterilt og føles som et «uvennlig» rom. Et roms atmosfære utløser følelser, sier Iden.

Ukom bestemte seg derfor for å undersøke hvordan systemet som tillater at enkelte skjermingsenheter er så dårlig tilpasset pasientenes behov, fungerer.

«Manglende utbedring kunne skyldes resignasjon og redusert kapasitet til å varsle om, og å få gjennomslag for, vedlikeholdsbehov. Det kunne også handle om såkalt «husblindhet», holdninger og kultur. «Husblindhet» kan oppstå når vi blir så vant med våre omgivelser at vi ikke lenger ser hvor ille det er», skriver Ukom.

– Det finnes mye kunnskap om «trygg» møblering. Sykehusbygg er for eksempel en instans som kan rådføres. Det er viktig at den kunnskapen som finnes, faktisk anvendes ute i tjenesten, sier Iden.

Han mener at dersom byggene løftes, så trygges også pasientene.

– Gode løsninger er trygge løsninger. Det igjen gir en større grad av verdighet for pasientene og deres behov for trygghet og ro, sier han.

Vil ha minstekrav

Ukom vil derfor at det skal innføres minstekrav til hvordan skjermingsenheter skal utformes. Ukom mener kravene bør være konkrete på hvilke fasiliteter, utstyr, pasienttetthet, materialvalg, fargebruk, utsmykning, møblement og lys- og støyforhold som skal anvendes.

– Faren ved å fastsette en minstestandard er at institusjoner av økonomiske hensyn legger seg på lavest tillatte nivå. Minstestandarden bør derfor ta utgangspunkt i beste praksis, sier Iden.

Han sier at verdig design bør være et gjennomgående tema.

– Verdighet trenger ikke gå ut over sikkerheten og behovet for et trygt miljø. For eksempel må pasienten kunne ha mulighet til å få spise ved et bord med dekketøy på en trygg og verdig måte. Det er også viktig at pasientene på egen hånd kan regulere belysningen og temperaturen i rommet, sier Iden.

Ukom mener at minstestandarden må ta høyde for at pasienter kan være traumatisert og ha kroppslige plager. Det innebærer ifølge Ukoms rapport:

• Miljøet må være traumesensitivt, for eksempel ved at mekaniske tvangsmidler ikke er synlig plassert i pasientens omgivelser.
• Det må være en viss grad av komfort, for eksempel ved at sengene ikke forverrer plagene for pasienter som har ulike smertetilstander.

Her kan du lese hele rapporten fra Ukom.