Ukom: Lite tilrettelagte lokaler for skjerming kan forverre pasienters tilstand

Skjerming skal være et tiltak som roer og senker stressnivået, slik at pasienten blir friskere. Men nedslitte, strippede og glattcelleliknende skjermingsrom kan virke stikk motsatt.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) la i dag frem rapporten «Utforming av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet».

– Psykiatriske institusjoner er mange steder preget av gammel og slitt bygningsmasse som ikke er tilpasset pasientenes behandlingsbehov, sa Ukom-direktør Pål Iden da han la frem rapporten på dagens pressekonferanse.

Iden mener lite tilrettelagte lokaler for skjerming kan ha motsatt effekt enn det som er tenkt – nemlig at pasienten skal føle seg tryggere, roligere og bli bedre raskere.

– Mange lokaler virker stressende i seg selv. De er nedslitt og strippet for alt inventar. De har et glattcelleliknende preg mange steder. Det øker stressnivået hos både pasienter og ansatte og er med på å øke uro, ikke redusere den, sier Iden.

Bakgrunn i tidligere sak

Bakgrunnen for at Ukom valgte å se på akkurat dette temaet, er en undersøkelse de gjorde tilbake i 2019, hvor en kvinne døde på en skjermingsenhet ved en akuttpsykiatrisk sengepost.

Les også: Store doser medisiner uten overvåkning førte til at «Hanna» døde

Før pasienten døde, hadde hun en psykisk tilstand preget av urolig og støyende atferd. Da Ukom besøkte institusjonen, så de at lokalene der hun var skjermet, var trange og sterile. I tillegg var det lytt og dårlig akustikk.

Ukom konkluderte med at skjermingsenhetens fysiske utforming kan ha bidratt til forverring av tilstanden hennes. Uro og støy førte til økt bruk av restriksjoner og dempende medisiner. Den samlede medisineringen kom etter hvert opp på et svært risikofullt nivå.

Dette bildet er fra skjermingsenheten som Ukom undersøkte i 2019. Pasientrommet var uten inventar. — DÅRLIG EGNET: Bilde av skjermingsenheten som Ukom undersøkte i 2019. Pasientrommet var helt uten inventar. *(Skjermdump fra rapporten)*

Hvorfor er det slik

Tanken bak skjerming er at det skal redusere sanseinntrykk og på den måten ha positiv klinisk effekt for pasienten. Men Ukom skriver at kunnskapsgrunnlaget for at det stemmer, er omdiskutert.

– Jeg mener det ikke er nødvendig at et skjermingsrom skal være strippet for inventar. Skjerming må tilpasses pasientenes behov for å oppnå tenkt effekt. Vi merker alle når vi entrer et rom om det er et godt sted å være, eller om det er kaldt og sterilt og føles som et «uvennlig» rom. Et roms atmosfære utløser følelser, sier Iden.

Ukom bestemte seg derfor for å undersøke hvordan systemet som tillater at enkelte skjermingsenheter er så dårlig tilpasset pasientenes behov, fungerer.

«Manglende utbedring kunne skyldes resignasjon og redusert kapasitet til å varsle om, og å få gjennomslag for, vedlikeholdsbehov. Det kunne også handle om såkalt «husblindhet», holdninger og kultur. «Husblindhet» kan oppstå når vi blir så vant med våre omgivelser at vi ikke lenger ser hvor ille det er», skriver Ukom.

Det er løpende behov for å reparere inventaret i psykiatriske sengeposter. Dette bildet er fra Ukoms rapport ”Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost”. — HUSBLINDHET: Det er løpende behov for å reparere inventaret i psykiatriske sengeposter. Dette bildet er fra Ukoms rapport «Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost». *Foto: Ukom*

– Det finnes mye kunnskap om «trygg» møblering. Sykehusbygg er for eksempel en instans som kan rådføres. Det er viktig at den kunnskapen som finnes, faktisk anvendes ute i tjenesten, sier Iden.

Han mener at dersom byggene løftes, så trygges også pasientene.

– Gode løsninger er trygge løsninger. Det igjen gir en større grad av verdighet for pasientene og deres behov for trygghet og ro, sier han.

TRYGG MØBLERING: Flere sykehus i Norge har pasientrom i det psykiske helsevernet der god utforming er vektlagt.

Vil ha minstekrav

Ukom vil derfor at det skal innføres minstekrav til hvordan skjermingsenheter skal utformes. Ukom mener kravene bør være konkrete på hvilke fasiliteter, utstyr, pasienttetthet, materialvalg, fargebruk, utsmykning, møblement og lys- og støyforhold som skal anvendes.

– Faren ved å fastsette en minstestandard er at institusjoner av økonomiske hensyn legger seg på lavest tillatte nivå. Minstestandarden bør derfor ta utgangspunkt i beste praksis, sier Iden.

Han sier at verdig design bør være et gjennomgående tema.

– Verdighet trenger ikke gå ut over sikkerheten og behovet for et trygt miljø. For eksempel må pasienten kunne ha mulighet til å få spise ved et bord med dekketøy på en trygg og verdig måte. Det er også viktig at pasientene på egen hånd kan regulere belysningen og temperaturen i rommet, sier Iden.

Ukom mener at minstestandarden må ta høyde for at pasienter kan være traumatisert og ha kroppslige plager. Det innebærer ifølge Ukoms rapport:

Miljøet må være traumesensitivt, for eksempel ved at mekaniske tvangsmidler ikke er synlig plassert i pasientens omgivelser.
Det må være en viss grad av komfort, for eksempel ved at sengene ikke forverrer plagene for pasienter som har ulike smertetilstander.

Her kan du lese hele rapporten fra Ukom.

ATMOSFÆRE: I Vejle i Danmark er fargevalget en del av den kunstneriske utsmykningen, og rom i forskjellige fløyer i bygningen har forskjellige fargetemaer.

Fakta

Ukoms anbefalinger

Ukoms anbefalinger til Helsedepartementet:

Tvangslovutvalget har foreslått særlige krav ved gjennomføring av skjermingstiltak. Departementet har varslet at et lovforslag skal sendes på høring før sommeren 2021.
Ukom anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at lovforslaget stiller mer spesifikke krav til den fysiske utformingen av skjermingslokalene enn tilfellet er i dag.
For at Helsedirektoratet skal kunne utføre nye oppgaver må Helse- og omsorgsdepartementet gi et oppdrag. Ukom anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet gir Helsedirektoratet i oppdrag å fastsette en normerende minstestandard for fysisk utforming av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet.
Det skal bygges flere nye sykehus i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet forvalter eierskapet til de regionale helseforetakene.
Departementet kan bruke sine eiervirkemidler for sikre en strategisk og operativ styring av de fire regionale helseforetakene.
Ukom anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet gir de regionale helseforetakene i oppdrag å sikre at skjermingsenhetene i nye sykehusbygg for psykisk helsevern bygges i samsvar med Helsedirektoratets minstestandard.

Anbefaling til Helsedirektoratet

Ukom anbefaler at Helsedirektoratet endrer saksbehandlingsrundskrivet for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet, slik at velferdskontrollen innebærer en konkret vurdering av skjermingsenhetenes lokaler, innredning og utstyr.

Anbefaling til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet

Ukom anbefaler at kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet bruker minstestandarden fra Helsedirektoratet når de i enkeltsaker skal vurdere om institusjonen er i stand til å tilby pasienten tilpasset behandling og omsorg.

Anbefaling til Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn planlegger et landsomfattende tilsyn med skjerming i 2022 med deltakere fra Statens helsetilsyn og noen av statsforvalterembetene.
Ukom anbefaler at et landsomfattende tilsyn med skjerming omfatter om skjermingsenheter i det psykiske helsevernet er materielt egnet til å gi forsvarlig helsehjelp.

Anbefaling til statsforvalterne

Statsforvalterne besøker pasientene på skjermingsenheter der pasienten har klaget på tvangsmedisineringsvedtak. Her får statsforvalterne et unikt innsyn i lokalenes bygningstekniske tilstand og innredning.
Ukom anbefaler at statsforvalterne bruker minstestandarden for fysisk utforming av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet i sin ordinære saksbehandling og ved behov oppretter tilsyn for å vurdere om lokalene er egnet til å gi forsvarlig helsehjelp.