fbpx Ukom: Dårlige lokaler til skjerming kan gjøre pasienter sykere Hopp til hovedinnhold

Pål Iden: Lite tilrettelagte lokaler for skjerming kan forverre pasienters tilstand

Pål Iden
ØKT STRESS: – Mange lokaler virker stressende i seg selv. De er nedslitt og strippet for alt inventar. De har et glattcelleliknende preg mange steder. Det øker stressnivået hos både pasienter og ansatte, og er med på å øke uro, ikke redusere den, sier Ukoms direktør, Pål Iden. Foto: Kari Anne Dolonen

Skjerming skal være et tiltak som roer og senker stressnivået, slik at pasienten blir friskere. Men nedslitte, strippede og glattcelleliknende skjermingsrom kan virke stikk motsatt.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) la i dag frem rapporten «Utforming av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet».

– Psykiatriske institusjoner er mange steder preget av gammel og slitt bygningsmasse som ikke er tilpasset pasientenes behandlingsbehov, sa Ukom-direktør Pål Iden da han la frem rapporten på dagens pressekonferanse.

Iden mener lite tilrettelagte lokaler for skjerming kan ha motsatt effekt enn det som er tenkt – nemlig at pasienten skal føle seg tryggere, roligere og bli bedre raskere.

– Mange lokaler virker stressende i seg selv. De er nedslitt og strippet for alt inventar. De har et glattcelleliknende preg mange steder. Det øker stressnivået hos både pasienter og ansatte og er med på å øke uro, ikke redusere den, sier Iden.

Bakgrunn i tidligere sak

Bakgrunnen for at Ukom valgte å se på akkurat dette temaet, er en undersøkelse de gjorde tilbake i 2019, hvor en kvinne døde på en skjermingsenhet ved en akuttpsykiatrisk sengepost.

Les også: Store doser medisiner uten overvåkning førte til at «Hanna» døde

Før pasienten døde, hadde hun en psykisk tilstand preget av urolig og støyende atferd. Da Ukom besøkte institusjonen, så de at lokalene der hun var skjermet, var trange og sterile. I tillegg var det lytt og dårlig akustikk.

Ukom konkluderte med at skjermingsenhetens fysiske utforming kan ha bidratt til forverring av tilstanden hennes. Uro og støy førte til økt bruk av restriksjoner og dempende medisiner. Den samlede medisineringen kom etter hvert opp på et svært risikofullt nivå.

Dette bildet er fra skjermingsenheten som Ukom undersøkte i 2019. Pasientrommet var uten inventar.
DÅRLIG EGNET: Bilde av skjermingsenheten som Ukom undersøkte i 2019. Pasientrommet var helt uten inventar. (Skjermdump fra rapporten)

Hvorfor er det slik

Tanken bak skjerming er at det skal redusere sanseinntrykk og på den måten ha positiv klinisk effekt for pasienten. Men Ukom skriver at kunnskapsgrunnlaget for at det stemmer, er omdiskutert.

– Jeg mener det ikke er nødvendig at et skjermingsrom skal være strippet for inventar. Skjerming må tilpasses pasientenes behov for å oppnå tenkt effekt. Vi merker alle når vi entrer et rom om det er et godt sted å være, eller om det er kaldt og sterilt og føles som et «uvennlig» rom. Et roms atmosfære utløser følelser, sier Iden.

Ukom bestemte seg derfor for å undersøke hvordan systemet som tillater at enkelte skjermingsenheter er så dårlig tilpasset pasientenes behov, fungerer.

«Manglende utbedring kunne skyldes resignasjon og redusert kapasitet til å varsle om, og å få gjennomslag for, vedlikeholdsbehov. Det kunne også handle om såkalt «husblindhet», holdninger og kultur. «Husblindhet» kan oppstå når vi blir så vant med våre omgivelser at vi ikke lenger ser hvor ille det er», skriver Ukom.

Det er løpende behov for å reparere inventaret i psykiatriske sengeposter. Dette bildet er fra Ukoms rapport ”Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost”.
HUSBLINDHET: Det er løpende behov for å reparere inventaret i psykiatriske sengeposter. Dette bildet er fra Ukoms rapport «Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost». Foto: Ukom

– Det finnes mye kunnskap om «trygg» møblering. Sykehusbygg er for eksempel en instans som kan rådføres. Det er viktig at den kunnskapen som finnes, faktisk anvendes ute i tjenesten, sier Iden.

Han mener at dersom byggene løftes, så trygges også pasientene.

– Gode løsninger er trygge løsninger. Det igjen gir en større grad av verdighet for pasientene og deres behov for trygghet og ro, sier han.

Flere sykehus i Norge har pasientrom i det psykiske helsevernet der god utforming er vektlagt
TRYGG MØBLERING: Flere sykehus i Norge har pasientrom i det psykiske helsevernet der god utforming er vektlagt.

Vil ha minstekrav

Ukom vil derfor at det skal innføres minstekrav til hvordan skjermingsenheter skal utformes. Ukom mener kravene bør være konkrete på hvilke fasiliteter, utstyr, pasienttetthet, materialvalg, fargebruk, utsmykning, møblement og lys- og støyforhold som skal anvendes.

– Faren ved å fastsette en minstestandard er at institusjoner av økonomiske hensyn legger seg på lavest tillatte nivå. Minstestandarden bør derfor ta utgangspunkt i beste praksis, sier Iden.

Han sier at verdig design bør være et gjennomgående tema.

– Verdighet trenger ikke gå ut over sikkerheten og behovet for et trygt miljø. For eksempel må pasienten kunne ha mulighet til å få spise ved et bord med dekketøy på en trygg og verdig måte. Det er også viktig at pasientene på egen hånd kan regulere belysningen og temperaturen i rommet, sier Iden.

Ukom mener at minstestandarden må ta høyde for at pasienter kan være traumatisert og ha kroppslige plager. Det innebærer ifølge Ukoms rapport:

  • Miljøet må være traumesensitivt, for eksempel ved at mekaniske tvangsmidler ikke er synlig plassert i pasientens omgivelser.
  • Det må være en viss grad av komfort, for eksempel ved at sengene ikke forverrer plagene for pasienter som har ulike smertetilstander.

Her kan du lese hele rapporten fra Ukom.

I Vejle i Danmark er fargevalget en del av den kunstneriske utsmykningen, og rom i forskjellige fløyer i bygningen har forskjellige fargetemaer.
ATMOSFÆRE: I Vejle i Danmark er fargevalget en del av den kunstneriske utsmykningen, og rom i forskjellige fløyer i bygningen har forskjellige fargetemaer.
Ukoms anbefalinger

Ukoms anbefalinger til Helsedepartementet:

  • Tvangslovutvalget har foreslått særlige krav ved gjennomføring av skjermingstiltak. Departementet har varslet at et lovforslag skal sendes på høring før sommeren 2021.
  • Ukom anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at lovforslaget stiller mer spesifikke krav til den fysiske utformingen av skjermingslokalene enn tilfellet er i dag.
  • For at Helsedirektoratet skal kunne utføre nye oppgaver må Helse- og omsorgsdepartementet gi et oppdrag. Ukom anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet gir Helsedirektoratet i oppdrag å fastsette en normerende minstestandard for fysisk utforming av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet.
  • Det skal bygges flere nye sykehus i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet forvalter eierskapet til de regionale helseforetakene.
  • Departementet kan bruke sine eiervirkemidler for sikre en strategisk og operativ styring av de fire regionale helseforetakene.
  • Ukom anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet gir de regionale helseforetakene i oppdrag å sikre at skjermingsenhetene i nye sykehusbygg for psykisk helsevern bygges i samsvar med Helsedirektoratets minstestandard.

Anbefaling til Helsedirektoratet

  • Ukom anbefaler at Helsedirektoratet endrer saksbehandlingsrundskrivet for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet, slik at velferdskontrollen innebærer en konkret vurdering av skjermingsenhetenes lokaler, innredning og utstyr.

Anbefaling til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet

  • Ukom anbefaler at kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet bruker minstestandarden fra Helsedirektoratet når de i enkeltsaker skal vurdere om institusjonen er i stand til å tilby pasienten tilpasset behandling og omsorg.

Anbefaling til Statens helsetilsyn

  • Statens helsetilsyn planlegger et landsomfattende tilsyn med skjerming i 2022 med deltakere fra Statens helsetilsyn og noen av statsforvalterembetene.
  • Ukom anbefaler at et landsomfattende tilsyn med skjerming omfatter om skjermingsenheter i det psykiske helsevernet er materielt egnet til å gi forsvarlig helsehjelp.

Anbefaling til statsforvalterne

  • Statsforvalterne besøker pasientene på skjermingsenheter der pasienten har klaget på tvangsmedisineringsvedtak. Her får statsforvalterne et unikt innsyn i lokalenes bygningstekniske tilstand og innredning.
  • Ukom anbefaler at statsforvalterne bruker minstestandarden for fysisk utforming av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet i sin ordinære saksbehandling og ved behov oppretter tilsyn for å vurdere om lokalene er egnet til å gi forsvarlig helsehjelp.

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

En av fem eller flere har nå blitt ferdigvaksinert i kommunene. Sykepleiens utregninger viser at 168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel enn i hovedstaden.

Alle kommuner har nå passert 20 prosent ferdigvaksinerte. Mindre kommuner, som Rødøy, Bindal og Austevoll, ligger lengst ned på listen.

Alta har vaksinert under en av fem innbyggere

Noe overraskende finner vi også en større kommune som Alta blant de fem med lavest andel ferdigvaksinerte, ifølge FHIs nyeste tall. 22,7 prosent er ferdigvaksinert med to doser. Andelen med en dose er på 36 prosent.

Oslo er ikke på topp

168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel av alle innbyggerne i kommunen enn det Oslo kommune har. Det er ikke tatt hensyn til alderssammensetningen i kommunene.

Oslo har ferdigvaksinert 28,5 prosent av innbyggerne. 99 kommuner har vaksinert over 30 prosent av innbyggerne. Hvaler og Utsira er de enste kommunene med over 40 prosent ferdigvaksinerte.

De andre storbyene

De andre store byene ligger bak Oslo. Bergen har 26,4 prosent ferdigvaksinerte, Trondheim 24,3 prosent, Stavanger 26,9 prosent og Tromsø 25,7 prosent som har fått to doser.

En dose til halvparten

16 kommuner har fått gitt første dose til over halvparten av alle innbyggerne. Utsira er snart oppe i 70 prosent. Blant disse 16 finner vi blant annet Viken-kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss.

47 kommuner har kommet lenger i vaksineringen med én dose enn Oslo, som ligger på 45,6 prosent. De fleste av disse vil nok nå 50 prosent i løpet av neste uke.

Frogn, Skien, Tønsberg, Asker, Kongsvinger, Levanger, Lier, Ås og Bamble er også blant disse kommunene. Mindre kommuner i Troms og Finnmark,som Tana og Karasjok, har også passert 45 prosent.

Forrige uke ble det distribuert ut 270 000 Pfizer- og 30 000 Moderna-vaksiner. I løpet av to ukers tid vil man passere fire millioner satte doser i Norge.

I alt 2 296 696 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 1 503 074 personer har fått andre dose.

Til sammen 42,6 prosent av befolkningen har altså fått første dose, og 27,9 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

Tallene i Sykepleiens kommunekart er basert på hele befolkningen.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 53,7 og 35,1 prosent.

Foreløpig har Folkehelseinstituttet (FHI) registrert at 59 355 personer fikk første dose onsdag, og 27 788 personer fikk andre dose.

 

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.