Martine hadde jordmorpraksis i India: – Krøp inn i hjerterota

Martine er en av fire jordmorstudenter som har deltatt i et utvekslingsprogram i India. Ved et lokalsykehus i Pune i Maharathi-distriktet var hun forløsende jordmor ved seks fødsler. Hun har vært i praksis både ved et kommunalt og et privat sykehus. Det kommunale er stort og har cirka 5200 fødsler i året.

Legeteam rundt fødekvinnen

En stor forskjell på norske og indiske fødestuer er nettopp jordmorens rolle.

– I Norge har jordmoren vanligvis et selvstendig ansvarlig for mor og barn under et normalt svangerskap og fødsel og barseltid. Ved sykdom eller patologi jobber vi i team med lege, sier Martine.

I India tok det tid for jordmorstudentene å finne sin plass.

– Fremdeles forstår jeg ikke jordmorens rolle på fødestuen, sier Martine, som forteller om mange ansatte på stuen til enhver tid. 

– Studenter, vaskepersonell, leger og jordmødre farter rundt på fødestuen uten at vi klarer å oppfatte hvem som har ansvaret for hva alltid. Alle ansatte kunne være involvert i alle kvinnene.

Fem fødende på samme stue

På hver fødestue lå det inntil fem fødende samtidig. I tillegg var det nyfødte der som lå uten moren sin i påvente at moren var i stand til å ta vare på dem, for eksempel etter et keisersnitt.

I et tilstøtende rom lå det inntil ni kvinner som ikke var kommet så langt i fødsel at de trengte å være på selve fødestuen.

Martine er nå vel hjemme i Norge og er ferdig med master i jordmorfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er fremdeles full av inntrykk.

For Martine har jordmoryrket vært den ultimate drømmen. Men som nyutdannet sykepleier kjente hun ingen med samme spesialitet, og det fremsto som ukjent og «skummelt», med mye ansvar. Men så fikk hun og mannen Jørgen tre døtre.

Overveldende

– Da ble det helt tydelig for meg at det var dette jeg måtte bli. Min egen erfaring var jo at en jordmor har en viktig rolle i det som for mange er en av de viktigste opplevelsene i løpet av et langt liv. 

Den første opplevelsen i India ble overveldende. På forhånd hadde hun og de andre jordmorstudentene tullet med at en fødsel ikke kunne være så annerledes.

For som Martine sier: – Barna kommer jo ut den samme veien.

Effektive fødsler

– Der vi i Norge har store ressurser, tenker kvalitet og tid, tenker de i India kvantitet, og at det er viktig å få mest mulig ut av minst mulig. 

– Vi hadde hatt omvisning og gått gjennom mange av prosedyrene før jeg var med på første fødsel, og tanken i forkant var at det var slående mye likt, forteller hun. 

Men slik var det ikke. Forskjellene var enorme.

Rent konkret innebar det blant annet at den fødende kun fikk ligge i én stilling. Hun måtte ligge på ryggen. Det var enklest for legene og jordmødrene. Det eneste valget de hadde, var om de ville ha beina i beholderen eller ikke.

Kvinnene lå mye alene under fødselen, men under trykkfasen strømmet det til folk.

Uklare rollefordelinger

– Men utfordringen med at det er mange til stede, er at det ikke er noen klar rollefordeling om hvem som skal veilede mor.

Fødselens forløp ble også til en viss grad styrt av helsepersonell og ressurser, ikke bare av naturen.

– Vi opplevde alt fra medisiner som skulle forkorte fødselen, som stimulering av oksytocin, til bruk av klipp eller aktiv fødselshjelp som utvendig press for å forkorte fødselen.

Martine husker godt den siste babyen hun tok imot i India. 

– Moren jobbet fint selv og hadde gode fødekrefter. Jeg fikk ta imot babyen. Men det føltes langt å kommunisere opp til mor der jeg sto. Heldigvis fikk jeg opprettet et godt forhold til henne i den aktive fasen, før trykkefasen.

– Veldig sterkt knyttet til dem på kort tid

Det gjorde inntrykk på Martine at helsepersonellet ikke var så opptatt av å støtte kvinnen. De norske jordmorstudentene brukte erfaringen og kunnskapen hjemmefra.

– For oss var det viktig å danne et godt forhold til kvinnen, men det var åpenbart at de så på vår oppførsel i møte med de fødende som merkelig. Kvinnene har heller ikke med seg noen kjente i fødsel, så vi føler at vi blir veldig sterkt knyttet til dem på kort tid. De krøp virkelig inn i hjerterota vår med sin ydmyke holdning og sin takknemlighet.

Faglig og personlig vekst

Linda Wike Ljungblad er førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap på Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst- Norge (USN).

Det er første gang jordmorstudenter herfra har hatt internasjonal utveksling til Pune i India.

– Studentene har opplevd en annerledes praksis enn hva de har erfart i Norge. De forteller at de har hatt både personlig og faglig vekst gjennom dette oppholdet, og at de aldri ville vært foruten denne erfaringen, sier Wike Ljungblad.

Hennes erfaring er at studentene støtte på utfordringer i praksis som er ulikt det de møter i Norge. Wike Ljungblad var sammen med studentene den første uken i deres praksis ved hospitalet i Pune. 

Ønsket internasjonalisering

– Vi har opplevd et enormt godt samarbeid, og at studentene har blitt godt fulgt opp fra universitetet BVCON og deres jordmorlærere både i klinisk praksis og like godt privat og sosialt. Internasjonalisering er et tilbud som USN gir masterstudentene i jordmorfag 

Gjennom HEIN-prosjektet, som står for Health education in India and Norway, har det for første gang ved USN vært mulig for jordmorstudenter å ha utveksling til India. Andre jordmorstudenter har hatt utveksling til Tanzania.

– Jordmoryrket byr på mange muligheter og utfordringer både i Norge og internasjonalt. Studentene har uttrykt at de har vokst på denne utvekslingen både personlig og faglig, og de ville ikke vært denne erfaringen foruten, til tross for krevende situasjoner som de har kommet opp i, forteller Wike Ljungblad.

Opplever mestring

Hun sier tilbakemeldingen fra studentene er at de er blitt bedre på kommunikasjon etter har jobbet uten å snakke samme språk som de fødende og de ansatte i India. 

Wike Ljungblad forteller at de norske jordmødrene gikk inn i utfordrende faglige situasjoner med et smil om munnen og diskuterte med både jordmødre og leger i India.

– Faglighet ble satt pris på

– De baserte sine argumenter på forskning, noe som ble godt mottatt på fødeavdelingen.

Wike Ljungblad er ikke i tvil om at jordmødre som har hatt praksis i et så annerledes land, bidrar til ny kompetanse og måte å håndtere utfordringer på når de er tilbake i Norge.

– Både språk og smerte kan føre til utfordrende situasjoner. På denne måten har de løftet blikket og lært seg en annen ferdighet enn hva de ville ha fått på en norsk fødeavdeling.

Wike Ljungblad sier det har vært en glede å få følge studentenes vekst fra dag til dag både i India og tiden etterpå. Hun har satt pris på å reflektere sammen med dem om faglige utfordringer og se på hva forskningen viser på ulike områder som studentene har trukket frem. 

– I internasjonal praksis lærer vi alle av hverandre, både studenter og lærere, og vi er åpne for å se på nye muligheter til det beste for hver enkelt fødekvinne. 

Martine Topaas Billington er glad for at de var flere masterstudenter som reiste sammen. 

– Det ga oss en unik mulighet til refleksjon og debrif. At Linda som lærer fra studiestedet var sammen med oss den første tiden og selv har verdifull erfaring fra utveksling og jordmorarbeid i andre kulturer, bidro til at vi fikk gode refleksjoner og sortert også vanskelige inntrykk og opplevelser.

Ro og omsorg rundt fødslene i Bærum

Martine arbeider nå som jordmor ved Bærum sykehus. Mer enn før er hun takknemlig for å få ro og mulighet til å yte omsorg for den fødende, omsorg som er kunnskapsbasert.

– Vi setter ikke i gang tiltak som er påvirket av ressurser, som for eksempel begrenset tilgang på helsepersonell. Våre valg er basert på best mulig omsorg for mor og barn.