Her kan innbyggere nå få vurdert hastegrad med hjelp av kunstig intelligens

– Jeg tror det er stort potensial i slik teknologi.

Det sier Stine-Mari Bjørnerem, som er leder for Grong legekontor og Indre Namdal legevakt, til Sykepleien.

De fire trøndelagskommunene som utgjør Indre Namdal, tester for tiden ut en løsning med selvbetjent triagering for fastleger og daglegevakt. Systemet gjør sine vurderinger med hjelp av kunstig intelligens (KI).

Håpet er at løsningen skal håndtere henvendelser fra innbyggere effektivt og presist, og samtidig frigjøre tid til mer pasientnære oppgaver for helsepersonell.

Bruker mye tid i telefon

Bjørnerem forteller at ansatte i dag bruker forholdsvis mye tid på å håndtere telefonhenvendelser.

– Som mange andre, har vi rekrutteringsutfordringer og begrenset kapasitet i helsetjenestene, forteller Bjørnerem.

– Dersom vi kan få en større andel av befolkningen til å benytte automatiserte og digitale løsninger som dette, kan helsepersonell få brukt tiden sin enda mer pasientnært.

Løsningen som testes ut, er den svenskutviklede Visiba Triage, som for tiden er i bruk i Sverige, Finland og England. Selskapets landssjef for det norske markedet, Tomas Ed, opplyser til Sykepleien at de er i dialog med flere kommuner her i landet, og at Studentsamskipnaden i Oslo snart skal igangsette sin uttesting av løsningen.

Gir foreløpig triagering

Via kommunenes hjemmesider i Indre Namdal kan innbyggerne logge seg inn med BankID, svare på spørsmål om helsetilstand og eventuelt sende inn relevante bilder.

Dersom systemet underveis avdekker en mulig livstruende situasjon, får brukeren beskjed om straks å avbryte og ringe 113.

Systemet genererer oppfølgingsspørsmål og utfører en foreløpig triagering og hastegradsvurdering på en skala fra én til åtte, der utviklerne har benyttet Manchester Triage System (MTS) som veiledning.

All informasjon, samt systemets vurdering, blir i sin tur fulgt opp av helsepersonell, som alltid er de som tar beslutning om neste steg i prosessen.

Krever oppfølging og forskning

Leder av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Jesper Blinkenberg, mener, med visse forbehold, at KI-drevne triage-verktøy som dette kan være med på å løse kapasitetsutfordringer i tjenestene.

Han understreker samtidig viktigheten av kvalitetssikring og oppfølging gjennom forskning, slik at pasientsikkerheten ivaretas.

– Da må både selve verktøyet, hvordan det blir brukt og oppfattet av brukere og helsepersonell, samt hvordan det fungerer i helsetjenesten undersøkes, sier Blinkenberg til Sykepleien.

Han mener slike løsninger har et potensial når det gjelder å styrke egenomsorg og at de kan fungere som motvekt til det han kaller «Dr. Googles verstefallstenkning».

– Samtidig er det viktig at man klarer å fange opp de akutte, alvorlige tilstandene. Videreformidling av henvendelse som bør følges opp raskt, er et kritisk punkt.

Risiko for feilbruk

Blinkenberg er også opptatt av at digitale løsninger som dette benytter et forståelig språk og har godt brukergrensesnitt. 

Han tror nytteverdien være størst for personer med god digital kompetanse og avgrensede problemstillinger som ikke er livstruende.

– På den andre siden er risikoen for feilbruk større for personer med lav digital kompetanse, redusert syn, førlighet eller kognitiv funksjon samt fremmedspråklige.

For slike grupper mener han direkte kontakt med helsepersonell vil være tryggere.

– Derfor må det ikke være obligatorisk å bruke et slikt verktøy som inngangsport til helsetjenesten.

Blinkenberg påpeker at på et fastlegekontor, og noen ganger legevakt, vil personalet dessuten kjenne pasientene, noe som kan gi nyttig kontekst en digital løsning som dette ikke har.

– Det er mange digitaliserings- og KI-initiativ i helsetjenesten nå. Vi er bare i starten av denne utviklingen, mener Blinkenberg.

– Hva som er trygge og gode verktøy som gir en bedre og mer bærekraftig helsetjeneste, vil tiden vise. Men det er avgjørende at den digitale utviklingen skjer tett på tjenestene og går hånd i hånd med forskning.

Slipper telefonkø

Stine-Mari Bjørnerem i Grong understreker at løsningen er et frivillig alternativ som ikke vil egne seg for alle, og at målgruppen er dem som kan og vil benytte seg av slik teknologi.

– For innbyggernes del, slipper de å sitte i telefonkø og kan få en vurdering av mindre akutte helsebehov også utenom legekontorets åpningstider, sier hun.

– For helsepersonell er dette ingen erstatning for egne vurderinger, men et verktøy for beslutningsstøtte.

Løsningen ble tatt i bruk 28. oktober og piloteres i tre måneder.

Uttestingen inngår i en større prosess for å samordne legetjenestene Indre Namdal, som består av kommunene Røyrvik, Lierne, Namsskogan og Grong.