Sykehjemmet øverst på hippe Grünerløkka har både kino, festival og egen ølhage

Øverst på Grünerløkka i Oslo, kun et steinkast fra trendy butikker, barer og restauranter, ligger Paulus Sykehjem.

Sykehjemmet holder til i en murbygning med utsikt mot Akerselva. På bakkeplan ligger St. Pauli Biergarten, en bar omringet av en hage fylt med pinnestoler, langbord med benker og hammocker. 

St. Pauli Biergarten leier lokalene sine av sykehjemmet. Hver sommer i ti år har lokale bargjengere blandet seg med sykehjemsbeboere, ansatte og pårørende inne i den grønne oasen. 

– Jeg tror det gjør veldig mye for livskvaliteten. At det er lettere å komme seg ut, rett og slett. Det er mange som blir sittende på rommet eller stua. Da er det fint å ha et sted som ikke er så langt unna, sier sykepleier Ingerlin Omberg. 

Hun og beboer Synnøve har tatt turen ut i ølhagen for en prat med Sykepleien. I tillegg til oss er det en guttegjeng i 20-årene som har tatt seg en kald pils i varmen. En mann i 30-årene sitter i en hammock og leser bok og nipper til en pils. 

– Kan det blir bedre?

 Beboer Synnøve er fornøyd med tilbudet, selv om hun ikke er en stor øldrikker. 

– Får du lyst til å ta deg en øl når du sitter her?

– Ja, for den saks skyld, så får jeg det, sier hun. 

– Hva tenker du om at sykehjemmet har en egen ølhage?

– Jeg synes det er kjempefint, jeg. Jeg drikker jo øl, men holder meg til lettølen, sier hun. 

Datteren Unni Brekke sier at de ble glade da de hørte om kulturtilbudet på Paulus sykehjem. Hun er også veldig fornøyd med de ansatte. 

– Det er så god stemning. Man hører at de har det hyggelig på jobb, sier hun. 

Om at sykehjemmet har sin egen ølhage svarer hun:

– Ja, kan det bli bedre, mor?

Lønningspils

Sykepleier Ingerlin Omberg bekrefter at beboerne har mange tilbud her – blant annet konserter, bingo og kinovisninger. I tillegg drar de på turer, for eksempel til botanisk hage på Tøyen. 

– Det er mange tilbud som de kan delta på. Man ser at det er veldig god stemning her, noe som er veldig fint, sier Omberg. 

Sykepleieren forteller at ølhagen også har blitt et møtested for de ansatte. 

– For eksempel for lønningspils, hvis noen skal ut i ferie eller at vi bare vil samles her og ta en øl. Det er superhyggelig, sier hun og legger til at hun vil anbefale arbeidsplassen til andre sykepleiere. 

– Hver dag er ulik

Megan Kovacs er musikkterapeut og leder for kulturavdelingen ved Paulus sykehjem. Hun trives svært godt i jobben og mener sykehjemmet skiller seg ut gjennom fokuset de har på kulturtilbud for beboerne.

– Jeg tror det er den mest meningsfulle jobben jeg har hatt. Hver dag er ulik. Sist uke var det 110 år siden Alf Prøysen ble født, da hadde vi bursdagsselskap for han. En annen dag feiret vi den internasjonale pølsedagen. Vi gjør så mye forskjellig og det er så fint, sier hun. 

Hun forteller at samarbeidet mellom sykehjemmet og ølhagen oppsto fordi de som drev ølhagen synes det var fint å gjøre noe for sykehjemmets beboere. 

– Å passe på at de også har et sted å gå og kose seg. Og få være en del av samfunnet og interagere med folk. Vi har en festivalserie med konserter her som beboerne kommer ned for en gang i uka. Da kommer det også pårørende, forteller Kovacs. 

Musikk får frem minner

– Hvor viktig er musikk på et sykehjem?

– Det er et stort spørsmål, sier Kovacs og fortsetter: 

– Det er ikke så lett å spørre beboerne hvilken type musikk de liker, for det er det mange som ikke husker. Men vi har sangstunder mange ganger i uka. Ofte når vi begynner å spille en sang, så ser vi at beboerne begynner å synge med og kan både melodien og teksten. Det er veldig vakkert å se.

Kulturlederen forteller at musikk kan få frem minner og følelser, som gjør at beboerne plutselig husker historier fra fortiden og begynner å snakke om det. 

– Når du treffer riktig med en sang de liker godt, så kan noen begynne å gråte. De kan se slitne ut, men når musikken kommer på kan de plutselig begynne å danse. Jeg har nesten ikke ord for å beskrive det. Man må bare se det, sier hun. 

Føles som et hjem

Megan Kovacs forteller at ledelsen ved sykehjemmet har jobbet hardt for at det skal føles som et hjem og for at beboerne skal trives. 

– Det gjelder ikke bare daglig leder. Jeg føler at når du møter alle ansatte så liker alle å være her og opplever det som meningsfullt. Det er mye hjerte her og folk går langt for å passe på at det ikke bare er stell eller mat. Folk bryr seg virkelig her, sier hun.

De har blant annet brukt mye tid på å finne gamle møbler og gjenstander, som de har innredet sykehjemmet med. Inne på sykehjemmet har de blant annet en 60-tallskafe, hvor alle møblene og gjenstandene er fra 60-tallet. 

I tillegg har de en kinosal, med en gammel popkornmaskin og gamle filmplakater på veggene. 

– Det føles som man kommer inn et sted man hører til og hvor det føles fint å være.